Lesekroken                          Hjem

 

 

Dagsaktuelle kommentarer

 

29. mai 2025. Skatt ved loddtrekning: Skadelig misforståelse om urettferdighet

Mange roper opp om at Jens Stoltenbergs foreslåtte loddtrekning om arbeidsfradrag i skatten vil være ‘urettferdig’. Aftenposten, f.eks., gjorde det på lederplass, og la til at borgere ikke skal brukes som forsøkskaniner – som om ikke borgere til stadighet deltar i loddtrekninger i vitenskapelige eksperimenter der noen får tiltak og andre ikke og man sammenlikner til slutt. Fullstendig tankeløst av Aftenposten.

Jens Stoltenberg avviste kritikken om urettferdighet ved å vise til at ingen kommer til å tape. BT’s Hans Mjelva skrev det samme i Aftenposten 29. mai. Det er feil svar. At noen får mens andre ikke får, blir ikke rettferdig av at de sistnevnte ikke taper.

Det riktige svaret er at fordeling av goder basert på loddtrekning med like sjanser blant personer med like sterke interesser i saken aldri er urettferdig. Man kan godt synes synd på de uheldige i en loddtrekning. Men urettferdig er loddtrekning ikke. Ikke ved valg av banehalvdel ved starten av en fotballkamp. Ikke i vinlotterier på fredager. Ikke ved skoleinntak. Ikke ved tildeling av skattefordel.

Det er skadelig om det blant politikere og journalister får rå oppfatninger om loddtrekninger som kan blokkere for sårt tiltrengt evaluering av offentlige tiltak.

 

 

24. mai 2025: Selvmotsigende forarbeider til forslag om ny samtykkebestemmelse i voldtektsparagrafen (ikke inntatt av Aftenposten). Bør det fortsatt være lovlig å oppnå motvillig sex?

 

Andreas Halse skriver i Aftenposten 13. mai at forslaget til ny samtykke-bestemmelse i voldtektsparagrafen er utilfredsstillende ved at det i forarbeidene gis begrensninger som vanlige borgere neppe vil få med seg. Problemene er større enn som så.

Departementet vil verne selv-bestemmelse og frivillighet. Men det skriver også at ‘det avgjørende bør være om en person har gitt uttrykk for at han eller hun ønsker (min kursivering) å være med på handlingene’ (s41 første spalte, jfr s87 annen spalte). Hva da med kona som ikke har lyst og sier hun er for trøtt, men som etter en stund likevel snur seg mot mannen og tar av seg trusa når mannen ikke slutter å ta på henne? Det skjer såkalt ‘frivillig’. Det innebærer ‘samtykke’. Men det skjer motvillig. Uønsketheten blir ikke borte.

På side 43 diskuteres det å ikke respektere et ‘nei’ (til forskjell fra det å mangle et ‘ja’). Det foreslås en strafferamme på 10 års fengsel – mot bare 6 år ved fravær av ‘ja’ - for det å ha seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ‘ikke å ville det’. Er det ikke nettopp det en kvinne gir uttrykk for når hun sier hun er trøtt og ikke snur seg?

I Straffelovrådets forutgående utredning om saken ble det aldri presisert om man med ordet ‘ville’ mente ‘ønske’ eller ‘være villig til’. Departementet gjør seg skyldig i den samme unnlatelsen. Resultatet er uklarhet.

I proposisjonen presiseres det etter hvert (s42) at ‘i utgangspunktet’ skal et samtykke gi legitimitet selv om det er resultat av overtalelse. Frivillighet skal altså gå foran ønskethet. Men begrepsblandingen i forarbeidene og paragrafen vil uansett fortsette å forvirre lesere. Departementet etterlater dessuten uklarhet mht hvor grensen skal gå for lovlig overtalelse.

Valget av selvbestemmelse/frivillighet framfor ønskethet som avgjørende kriterium fortjener i seg selv en nærmere vurdering. Menneskelige valg er i høy grad bestemt av omstendigheter. Hvor fri en uttrykt villighet er, er til syvende og sist ikke et empirisk spørsmål, men et definisjonsmessig, metafysisk og normativt et, som man kan diskutere i det uendelige. Straffelovrådet ga således opp å definere frivillighet, under henvisning til at det var for vanskelig (utredningens side 154).

Ønskethet, derimot, lar seg måle ved å spørre deltakerne. Det framstår som et enklere vurderingstema for dommere enn frivillighet.

En klok lov vil bestå i å verne både ønsker og rett til frivillighet og samtidig avstå fra å kriminalisere enhver overtalelsessex. Det kan f.eks. oppnås ved å ta bort ordet ‘samtykke’ og bruke følgende formulering: 

Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har vist ønske om det.

Med fengsel i inntil 10 år straffes den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for at de ikke ønsker det. Straffbarheten bortfaller dersom personen som ikke ønsker seksuell omgang, likevel velger å tillate den uten å være utilbørlig presset til det.

Så må man gi eksempler på forsvarlig overtalelse og utilbørlig press.

 

 

5. mars 2025: ‘Ikke verken eller’.

 

I Aftenposten 4. mars kunne vi på kommentatorplass lese at ‘ingen fløypartier på Stortinget støtter hverken Trump eller Putin.’ Det som mentes, er at alle fløypartiene tar avstand fra begge. Det som sto, var negasjonen, nemlig at ingen av fløypartiene tar avstand fra begge.

Feilen er langt fra enestående. Det er tvert imot bemerkelsesverdig hvor ofte det blir krøll når noen vil uttrykke at noe ikke gjelder A og heller ikke B. HER er noen flere eksempler fra øverste kommentator- og politikernivå de siste månedene.

 

22. februar 2025: Aftenposten fant ikke plass til denne:

 

Om å forstå trumpsk

Hva mente Trump med ordet ‘startet’ da han sa at Ukraina ‘aldri burde ha startet krigen’? De fleste tolker det som en påstand om at det var Ukraina som innledet krigshandlingene for 3 år siden. Påstanden er så beviselig feil at mange tenker at Trump må være mentalt syk.

Men kan ikke Trump bare ha ment at Ukraina ved å la være å inngå et territorialt kompromiss tidligere, utløste (‘startet’) - Putins angrep?  De fleste av oss vil være dypt uenige i at Putin fortjente en avtale om Donbas, men forstått på den alternative måten er Trumps påstand åpenbart ikke galskap.

Det er viktig å diagnostisere motstandere riktig. Ketil Solvik-Olsen sa i NRKs ‘Debatten’ 10. januar at vi må bli flinkere til å forstå trumpsk. Framtredende politikere og kommentatorer synes å ha gått i baret nok en gang de siste dagene.

 

10. februar 2025, sendt Nordre Aker Budstikke og Aftenposten:

Trær er bra. Men Norge har mange av dem. Strategisk felling kan gi tapre foreldre sårt tiltrengt sol og varme i akebakker uten at naturen tar skade og uten forkorting av akesesongen.

 

5. februar 2025:

Støtte til handelshindringer (ikke funnet plass til av Aftenposten)

Kalle Moene drøfter 5. februar Trumps muligheter for folkelig støtte til tollkrig. Han peker på at handelshindringer i en meningsmåling i 2021 fikk langt mer støtte i USA enn f.eks. i Sverige (39 versus 25 prosent). Moene mener grunnen er at amerikanere ikke har like god offentlig beskyttelse som svensker mot konsekvenser av frihandelsrelaterte strukturendringer og jobbtap.

Forklaringen er interessant, men den bør neppe stå alene. Moene opplyser selv at importandelene i Sverige og USA er henholdsvis 50 og 15 prosent. Da må vi tro at svensker mye sterkere enn amerikanere opplever at de lever høyt på billige varer fra utlandet. De ser følgelig et mye høyere tap ved handelshindringer. Dette ville være tilfellet selv om velferdsordningene i de to landene var like gode.

 

 

8. januar 2025: Filosof kommer skjevt ut om meningen med livet (ikke tatt inn av Aftenposten)

Å spørre hva meningen med livet er, betyr vanligvis å spørre hva hensikten er med at vi er blitt til. Hva er vitsen? Kunne vi like gjerne ikke ha eksistert? Et helt annet spørsmål er hva som gir mennesker livskvalitet. I et stort intervju i Aftenposten 6. januar blander filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn disse spørsmålene. Han foregir å ha svar om det gåtefulle, men kommer bare med tanker om hva som gjør livet verdt å leve. Trolig har sitatsjekken (kontrollen med journalistens utkast) vært for dårlig.

Tror man på en Skaper, blir spørsmålet om meningen med livet til et spørsmål om Skaperens hensikt. Den kan man ikke kjenne. Tror man bare på evolusjon, finnes ikke hensikter, bare effekter.

Livskvalitet, derimot, kan alle ha meninger om, og det finnes omfattende forskning som viser hva som faktisk virker. 

Bøhn framsetter to meninger om livskvalitet. Den ene er at det å gjøre ting som engasjerer, gir personlig tilfredshet. Det er neppe nytt for noen. Men er engasjement eneste nøkkel? Mener Bøhn at en mer tilbakelent, nytende livsstil ikke også kan gi lykke?

Hans andre mening er at det å ‘forbedre ting’ er en universell verdi og at mennesker bør gjøre det å ‘forbedre ting’ til rettesnor i livet i alle mulige sammenhenger.

Langt tilbake i menneskenes historie var samfunn stasjonære. Livet gikk i ring. Lite nytt ble funnet på. Mener Bøhn at menneskene i slike samfunn hadde lav livskvalitet og – i hans ord – levde ‘meningsløst’?

Det rasjonelle menneskets hang til hele tiden å ville ‘forbedre ting’ er kjerneårsaken til voldsom global levestandardsøkning med natur og klimakrise som resultat. Skal da det å ‘forbedre ting’ forherliges uforbeholdent?

Skal f.eks. ingeniører anse det som verdifullt å utvikle ting som vil yte på et høyere nivå enn eksisterende produkter, men også få forbrukerne til å bli utilfredse med og vrake velfungerende ting med lang gjenstående levetid?

Hvis det er sant at det beste er det godes fiende, kan heller ikke det som er ‘bedre’, alltid være vår venn. Livets mening er ‘bedre ting’ uansett ikke bærere av.

 

 

15/11/2024, oppfølging av saken nedenfor om festrøyking: A-magasinets redaktør har sendt meg lenken til kilden. Det er Shaw og medarbeidere, som i British Medical Journal i år 2000 tok utgangspunkt i at dagligrøykere i gjennomsnitt mistet 6,5 leveår, dvs 3,4 millioner minutter. Gjennomsnittlig forbruk var 16 sigaretter om dagen - altså 480 i måneden - i 54 år, dvs 312 tusen sigaretter over livet. Det gir 11 minutter tapt per sigarett.

Rashidi har altså brukt data om 480 i måneden til å besvare et spørsmål om to i måneden.

 

6/11/2024: Festrøyking

Aftenpostens ‘fastlege’ Kaveh Rashidi hevder at folk som av og til røyker en sigarett, i gjennomsnitt forkorter livet med 5-7 minutter hver gang. I et innlegg i avisa skriver jeg at påstanden er hentet ut av lufta og unødig skremmende: Festrøyking - hvor skadelig er det?

 

 

2/10/2024: Smart øldrikking.

Joacim Lund påpekte klokt i Aftenposten 27. september at man noen ganger får høyere promille enn man ønsker, fordi man gjerne drikker flere halvlitere med pils for den gode smakens og hyggens skyld og uvegerlig får med det betydelige alkoholinnholdet (ca 4,6 %) i hvert eneste glass. Han slår et slag for å drikke lettøl (2,5 %) i stedet, som han synes smaker bortimot like bra.

 

God grunntanke. Selv har jeg av tilsvarende grunn gått over til å drikke en blanding av vanlig og alkoholfri rødvin om kvelden. Mange vil rynke på nesa, men det funker fint for meg.

 

Men lettøl er nok for mange ikke bra nok, verken smaks- eller alkoholmessig. Jeg vil derfor toppe Lunds forslag med en annen mulighet: Serveringssteder bør tilby ‘toppet lettøl’, dvs at en flaske lettøl helles i et halvliterglass, som toppes med pils fra tappetårnet. Det gir ca 3,2 % (dvs fremdeles klart mindre enn rein pils) og mer pilssmak – og dessuten ikke bare et lite glass å holde i, men det store som neven har så kjært.

 

I påvente av dette tilbudet kan man i stedet kjøpe en halvliter pils og en flaske lettøl og begynne med rein pils, for så å etterfylle løpende med lettøl. Ved gradvis endring av sammensetningen merker man knapt smaksendringen, mens den ønskede reduksjonen i alkoholinntak oppnås. Eventuelt man kan etterfylle med alkoholfritt øl for å begrense promillen enda mer. Det har jeg gjort mange ganger.

 

Men første steg må være at serveringssteder sørger for å ha lettøl. Joacim Lund har helt rett i at lettøl er blitt en glemt vare både i bar og butikk og at det er uheldig helsemessig og alkoholpolitisk.

 

 

22/9/2024: Trenger folk flest å få bedre råd?

(Apropos artikkel av journalist Sigurd Bjørnestad i Aftenposten 19/9 der utsikter til økt kjøpekraft presenteres som gladnyhet.)

 

De fleste liker selvsagt å få bedre råd. Men bedre råd brukes til å øke materielt forbruk. Om materielt forbruk i Norge i 2024 kan det sies fem ting:

(1) Det er høyt i forhold til 2004, da vi allerede var et rikt land. (2) Det er skyhøyt i forhold til 1974, for ikke å si 1964. (3) Det er skyhøyt globalt sett. (4) Det omfatter mye bruk og kast og produkter og standarder som folk for 50-60 år siden klarte seg fint uten og ikke savnet. (5) Jordas klima og natur tåler ikke at man holder på slik nordmenn i dag gjør.

Statsministeren vet alt dette, men sier det ikke. ‘Nå skal folk få økt kjøpe­kraft!’ lover han i stedet. Det er politisk forståelig, men ikke ordene og lederskapet Jorda trenger.

Aftenpostens journalist Sigurd Bjørnestad har ikke Støres politiske hensyn å ta. Likevel slår han kate­gorisk fast i et intervju med sentral­banksjefen at ‘Bedre råd kan trenges’ (19/9). For siden 2019 er kjøpekraften falt med 0,8 prosent!

Bjørnestads gladnyhet til leserne er at det blir fetere boller i tida framover.  Selvsagt kan noen grupper trenge støtte. Studenter overfor boligpriser, f.eks. Men de aller fleste? Bjørnstads mangel på perspektiv og refleksjon er skuffende.

 

 

16/8/2024: Håpløst alkoholråd

Helsedirektoratet har gjentatte ganger prestert å si at det ikke finnes ‘en trygg nedre grense’ for inntak av alkohol. Jeg påpekte 27/11 at dette var hjelpeløst språk. Det måtte være en øvre grense de mente. Det var i tillegg misvisende bruk av ordet ‘trygg’, gitt at folk flest bruker ‘trygg’ også om adferd med svært lav risiko. Et glass eller to om dagen faller i denne kategorien (Thelle og Grønbæk, 2023).

I de nye kostholdsrådene er tøvet erstattet av uklarhet. Det heter at ‘inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv’. To ulike tolkninger av ‘så lavt som mulig’ presser seg på. Den ene er nullinntak. Det er jo fysisk mulig. Den andre er ‘så lavt som du i praksis klarer gitt din personlighet og sosiale omstendigheter’. Det gir ikke mye veiledning. Så hva menes?

Bruk av tvang i psykiatrien og vold fra politiets side bør være ‘så lav som mulig’. Det skjønner alle. Men det er fordi ingen av delene er goder i seg selv.

Tenk deg på den annen side at Veidirektoratet hadde sagt at ‘farten ved bilkjøring bør være så lav som mulig ut fra et sikkerhetsperspektiv’. Det gir ikke mening.

Alle vet at høyt alkoholforbruk er skadelig. Man har samtidig lenge ansett at alkohol i små mengder kan være helsemessig gunstig. Nye forskning viser at det sistnevnte neppe er riktig. Det kunne Helsedirektoratet ha lagt vekt på å få fram. Det kunne samtidig ha opplyst om at et glass eller to per dag på den annen side gir liten risiko. I stedet for å gi slik konkret, forståelig informasjon i respekt for befolkningens rett til å gjøre egne valg, har direktoratet landet på en blanding av språklig ubehjelpelighet, vitenskapelig uetterrettelighet og politisk korrekthet og feighet.

 

 

10/5/2024:

Umulig å gi alkoholråd som passer for alle (aftenposten.no)

Det er informasjon, ikke råd som trengs, og nordiske kostholdsforskere ga tendensiøs informasjon.

 

 

12/4 2024:

Det går an å tenke at Ingvild Kjerkhol ikke behøver å miste generell tillit som ansvarlig for helseforskningssaker bare fordi hun i en midlertidig birolle som masterstudent tok noen snarveier. Men Kjerkhol har også sviktet vitenskapen og vært grovt uaktsom i rollen som statsråd.

 

I september publiserte Folkehelseinstituttet grovt overdrevne påstander om kreftrisiko ved snus på sin hjemmeside. Kjerkhol har selv etter gjentatte henvendelser latt være å ta tak i saken. Les hele saken her.

 

15/3 2024, Aftenposten, ’Kort sagt’

Kampen om s-ordet

Erik Nord, Kringsjå

Kampen om s-ordet (aftenposten.no)

Ledende norske jøder kaller seg ‘sionister’ og mener med det at den faktiske jødiske staten Israel må få fortsette å eksistere. Magdi Abdelmaguid skrev i en kronikk at ordvalget skader jødene selv, fordi store deler av verden oppfatter ‘sionisme’ som en betegnelse på rasisme og kolonialistisk ideologi.

Nils August Andresen mener 13/3 at Abdelmagui ikke kan definere sionisme ‘etter eget forgodtbefinnende’ . Men det er de jødiske lederne som omdefinerer. De velger å bruke ordet ‘sionist’  om noe som i dag er klart forsvarlig (støtte til staten Israels fortsatte eksistens) i stedet for om noe som for 75 år siden var klart svært kritikkverdig (fordrivelse av arabere fra egne landområder).

Hvis de jødiske lederne absolutt vil bruke s-ordet om seg selv, kan ingen nekte dem det.   Men jeg er enig med Abdelmaguid i at det er uklokt og farlig å heve seg over andres etablerte språkforståelse.

 

2/3 2024: Kvinner søker ikke bare menn med tittel, penger og makt, men også menn det er spennende å snakke med. Da fører deres økende utdanningsforsprang til et økende antall ensomme menn.

https://www.facebook.com/share/p/XbrboCFd6FnGJSn5/

 

28/2 2024: Aftenposten bruker ‘no brainer’ feil.

Aftenposten bruker «no-brainer» feil

 

26/2 2024 Obligatorisk siviltjeneste er et godt tiltak for å redusere offentlig fattigdom. https://www.eriknord.no/siviltjeneste.htm

 

8/1 2024 Uredelighet i forsknings­formidling om alkohol og tobakk (forskersonen.no)