Lesekroken                          Hjem

 

 

Dagsaktuelle kommentarer

 

8. januar 2025: Filosof kommer skjevt ut om meningen med livet (ikke tatt inn av Aftenposten)

Å spørre hva meningen med livet er, betyr vanligvis å spørre hva hensikten er med at vi er blitt til. Hva er vitsen? Kunne vi like gjerne ikke ha eksistert? Et helt annet spørsmål er hva som gir mennesker livskvalitet. I et stort intervju i Aftenposten 6. januar blander filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn disse spørsmålene. Han foregir å ha svar om det gåtefulle, men kommer bare med tanker om hva som gjør livet verdt å leve. Trolig har sitatsjekken (kontrollen med journalistens utkast) vært for dårlig.

Tror man på en Skaper, blir spørsmålet om meningen med livet til et spørsmål om Skaperens hensikt. Den kan man ikke kjenne. Tror man bare på evolusjon, finnes ikke hensikter, bare effekter.

Livskvalitet, derimot, kan alle ha meninger om, og det finnes omfattende forskning som viser hva som faktisk virker. 

Bøhn framsetter to meninger om livskvalitet. Den ene er at det å gjøre ting som engasjerer, gir personlig tilfredshet. Det er neppe nytt for noen. Men er engasjement eneste nøkkel? Mener Bøhn at en mer tilbakelent, nytende livsstil ikke også kan gi lykke?

Hans andre mening er at det å ‘forbedre ting’ er en universell verdi og at mennesker bør gjøre det å ‘forbedre ting’ til rettesnor i livet i alle mulige sammenhenger.

Langt tilbake i menneskenes historie var samfunn stasjonære. Livet gikk i ring. Lite nytt ble funnet på. Mener Bøhn at menneskene i slike samfunn hadde lav livskvalitet og – i hans ord – levde ‘meningsløst’?

Det rasjonelle menneskets hang til hele tiden å ville ‘forbedre ting’ er kjerneårsaken til voldsom global levestandardsøkning med natur og klimakrise som resultat. Skal da det å ‘forbedre ting’ forherliges uforbeholdent?

Skal f.eks. ingeniører anse det som verdifullt å utvikle ting som vil yte på et høyere nivå enn eksisterende produkter, men også få forbrukerne til å bli utilfredse med og vrake velfungerende ting med lang gjenstående levetid?

Hvis det er sant at det beste er det godes fiende, kan heller ikke det som er ‘bedre’, alltid være vår venn. Livets mening er ‘bedre ting’ uansett ikke bærere av.

 

 

15/11/2024, oppfølging av saken nedenfor om festrøyking: A-magasinets redaktør har sendt meg lenken til kilden. Det er Shaw og medarbeidere, som i British Medical Journal i år 2000 tok utgangspunkt i at dagligrøykere i gjennomsnitt mistet 6,5 leveår, dvs 3,4 millioner minutter. Gjennomsnittlig forbruk var 16 sigaretter om dagen - altså 480 i måneden - i 54 år, dvs 312 tusen sigaretter over livet. Det gir 11 minutter tapt per sigarett.

Rashidi har altså brukt data om 480 i måneden til å besvare et spørsmål om to i måneden.

 

6/11/2024: Festrøyking

Aftenpostens ‘fastlege’ Kaveh Rashidi hevder at folk som av og til røyker en sigarett, i gjennomsnitt forkorter livet med 5-7 minutter hver gang. I et innlegg i avisa skriver jeg at påstanden er hentet ut av lufta og unødig skremmende: Festrøyking - hvor skadelig er det?

 

 

2/10/2024: Smart øldrikking.

Joacim Lund påpekte klokt i Aftenposten 27. september at man noen ganger får høyere promille enn man ønsker, fordi man gjerne drikker flere halvlitere med pils for den gode smakens og hyggens skyld og uvegerlig får med det betydelige alkoholinnholdet (ca 4,6 %) i hvert eneste glass. Han slår et slag for å drikke lettøl (2,5 %) i stedet, som han synes smaker bortimot like bra.

 

God grunntanke. Selv har jeg av tilsvarende grunn gått over til å drikke en blanding av vanlig og alkoholfri rødvin om kvelden. Mange vil rynke på nesa, men det funker fint for meg.

 

Men lettøl er nok for mange ikke bra nok, verken smaks- eller alkoholmessig. Jeg vil derfor toppe Lunds forslag med en annen mulighet: Serveringssteder bør tilby ‘toppet lettøl’, dvs at en flaske lettøl helles i et halvliterglass, som toppes med pils fra tappetårnet. Det gir ca 3,2 % (dvs fremdeles klart mindre enn rein pils) og mer pilssmak – og dessuten ikke bare et lite glass å holde i, men det store som neven har så kjært.

 

I påvente av dette tilbudet kan man i stedet kjøpe en halvliter pils og en flaske lettøl og begynne med rein pils, for så å etterfylle løpende med lettøl. Ved gradvis endring av sammensetningen merker man knapt smaksendringen, mens den ønskede reduksjonen i alkoholinntak oppnås. Eventuelt man kan etterfylle med alkoholfritt øl for å begrense promillen enda mer. Det har jeg gjort mange ganger.

 

Men første steg må være at serveringssteder sørger for å ha lettøl. Joacim Lund har helt rett i at lettøl er blitt en glemt vare både i bar og butikk og at det er uheldig helsemessig og alkoholpolitisk.

 

 

22/9/2024: Trenger folk flest å få bedre råd?

(Apropos artikkel av journalist Sigurd Bjørnestad i Aftenposten 19/9 der utsikter til økt kjøpekraft presenteres som gladnyhet.)

 

De fleste liker selvsagt å få bedre råd. Men bedre råd brukes til å øke materielt forbruk. Om materielt forbruk i Norge i 2024 kan det sies fem ting:

(1) Det er høyt i forhold til 2004, da vi allerede var et rikt land. (2) Det er skyhøyt i forhold til 1974, for ikke å si 1964. (3) Det er skyhøyt globalt sett. (4) Det omfatter mye bruk og kast og produkter og standarder som folk for 50-60 år siden klarte seg fint uten og ikke savnet. (5) Jordas klima og natur tåler ikke at man holder på slik nordmenn i dag gjør.

Statsministeren vet alt dette, men sier det ikke. ‘Nå skal folk få økt kjøpe­kraft!’ lover han i stedet. Det er politisk forståelig, men ikke ordene og lederskapet Jorda trenger.

Aftenpostens journalist Sigurd Bjørnestad har ikke Støres politiske hensyn å ta. Likevel slår han kate­gorisk fast i et intervju med sentral­banksjefen at ‘Bedre råd kan trenges’ (19/9). For siden 2019 er kjøpekraften falt med 0,8 prosent!

Bjørnestads gladnyhet til leserne er at det blir fetere boller i tida framover.  Selvsagt kan noen grupper trenge støtte. Studenter overfor boligpriser, f.eks. Men de aller fleste? Bjørnstads mangel på perspektiv og refleksjon er skuffende.

 

 

16/8/2024: Håpløst alkoholråd

Helsedirektoratet har gjentatte ganger prestert å si at det ikke finnes ‘en trygg nedre grense’ for inntak av alkohol. Jeg påpekte 27/11 at dette var hjelpeløst språk. Det måtte være en øvre grense de mente. Det var i tillegg misvisende bruk av ordet ‘trygg’, gitt at folk flest bruker ‘trygg’ også om adferd med svært lav risiko. Et glass eller to om dagen faller i denne kategorien (Thelle og Grønbæk, 2023).

I de nye kostholdsrådene er tøvet erstattet av uklarhet. Det heter at ‘inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv’. To ulike tolkninger av ‘så lavt som mulig’ presser seg på. Den ene er nullinntak. Det er jo fysisk mulig. Den andre er ‘så lavt som du i praksis klarer gitt din personlighet og sosiale omstendigheter’. Det gir ikke mye veiledning. Så hva menes?

Bruk av tvang i psykiatrien og vold fra politiets side bør være ‘så lav som mulig’. Det skjønner alle. Men det er fordi ingen av delene er goder i seg selv.

Tenk deg på den annen side at Veidirektoratet hadde sagt at ‘farten ved bilkjøring bør være så lav som mulig ut fra et sikkerhetsperspektiv’. Det gir ikke mening.

Alle vet at høyt alkoholforbruk er skadelig. Man har samtidig lenge ansett at alkohol i små mengder kan være helsemessig gunstig. Nye forskning viser at det sistnevnte neppe er riktig. Det kunne Helsedirektoratet ha lagt vekt på å få fram. Det kunne samtidig ha opplyst om at et glass eller to per dag på den annen side gir liten risiko. I stedet for å gi slik konkret, forståelig informasjon i respekt for befolkningens rett til å gjøre egne valg, har direktoratet landet på en blanding av språklig ubehjelpelighet, vitenskapelig uetterrettelighet og politisk korrekthet og feighet.

 

 

10/5/2024:

Umulig å gi alkoholråd som passer for alle (aftenposten.no)

Det er informasjon, ikke råd som trengs, og nordiske kostholdsforskere ga tendensiøs informasjon.

 

 

12/4 2024:

Det går an å tenke at Ingvild Kjerkhol ikke behøver å miste generell tillit som ansvarlig for helseforskningssaker bare fordi hun i en midlertidig birolle som masterstudent tok noen snarveier. Men Kjerkhol har også sviktet vitenskapen og vært grovt uaktsom i rollen som statsråd.

 

I september publiserte Folkehelseinstituttet grovt overdrevne påstander om kreftrisiko ved snus på sin hjemmeside. Kjerkhol har selv etter gjentatte henvendelser latt være å ta tak i saken. Les hele saken her.

 

15/3 2024, Aftenposten, ’Kort sagt’

Kampen om s-ordet

Erik Nord, Kringsjå

Kampen om s-ordet (aftenposten.no)

Ledende norske jøder kaller seg ‘sionister’ og mener med det at den faktiske jødiske staten Israel må få fortsette å eksistere. Magdi Abdelmaguid skrev i en kronikk at ordvalget skader jødene selv, fordi store deler av verden oppfatter ‘sionisme’ som en betegnelse på rasisme og kolonialistisk ideologi.

Nils August Andresen mener 13/3 at Abdelmagui ikke kan definere sionisme ‘etter eget forgodtbefinnende’ . Men det er de jødiske lederne som omdefinerer. De velger å bruke ordet ‘sionist’  om noe som i dag er klart forsvarlig (støtte til staten Israels fortsatte eksistens) i stedet for om noe som for 75 år siden var klart svært kritikkverdig (fordrivelse av arabere fra egne landområder).

Hvis de jødiske lederne absolutt vil bruke s-ordet om seg selv, kan ingen nekte dem det.   Men jeg er enig med Abdelmaguid i at det er uklokt og farlig å heve seg over andres etablerte språkforståelse.

 

2/3 2024: Kvinner søker ikke bare menn med tittel, penger og makt, men også menn det er spennende å snakke med. Da fører deres økende utdanningsforsprang til et økende antall ensomme menn.

https://www.facebook.com/share/p/XbrboCFd6FnGJSn5/

 

28/2 2024: Aftenposten bruker ‘no brainer’ feil.

Aftenposten bruker «no-brainer» feil

 

26/2 2024 Obligatorisk siviltjeneste er et godt tiltak for å redusere offentlig fattigdom. https://www.eriknord.no/siviltjeneste.htm

 

8/1 2024 Uredelighet i forsknings­formidling om alkohol og tobakk (forskersonen.no)