Dagsaktuelle
kommentarer 6/11/2024: Festrøyking
Aftenpostens ‘fastlege’
Kaveh Rashidi hevder at folk som av og til røyker en sigarett, i gjennomsnitt
forkorter livet med 5-7 minutter hver gang. I et innlegg i avisa skriver jeg
at påstanden er hentet ut av lufta og unødig skremmende: Festrøyking - hvor
skadelig er det? 2/10/2024:
Smart øldrikking. Joacim Lund
påpekte klokt i Aftenposten 27. september at man noen ganger får høyere
promille enn man ønsker, fordi man gjerne drikker flere halvlitere med pils
for den gode smakens og hyggens skyld og uvegerlig får med det betydelige
alkoholinnholdet (ca 4,6 %) i hvert eneste glass. Han slår et slag for å
drikke lettøl (2,5 %) i stedet, som han synes smaker bortimot like bra. God grunntanke.
Selv har jeg av tilsvarende grunn gått over til å drikke en blanding av
vanlig og alkoholfri rødvin om kvelden. Mange vil rynke på nesa, men det
funker fint for meg. Men lettøl er nok
for mange ikke bra nok, verken smaks- eller alkoholmessig. Jeg vil derfor
toppe Lunds forslag med en annen mulighet: Serveringssteder bør tilby ‘toppet
lettøl’, dvs at en flaske lettøl helles i et halvliterglass, som toppes med
pils fra tappetårnet. Det gir ca 3,2 % (dvs fremdeles klart mindre enn rein
pils) og mer pilssmak – og dessuten ikke bare et lite glass å holde i, men
det store som neven har så kjært. I påvente av dette
tilbudet kan man i stedet kjøpe en halvliter pils og en flaske lettøl og
begynne med rein pils, for så å etterfylle løpende med lettøl. Ved gradvis
endring av sammensetningen merker man knapt smaksendringen, mens den ønskede
reduksjonen i alkoholinntak oppnås. Eventuelt man kan etterfylle med
alkoholfritt øl for å begrense promillen enda mer. Det har jeg gjort mange
ganger. Men første steg må
være at serveringssteder sørger for å ha lettøl. Joacim Lund har helt rett i
at lettøl er blitt en glemt vare både i bar og butikk og at det er uheldig
helsemessig og alkoholpolitisk. 22/9/2024: Trenger folk flest
å få bedre råd? (Apropos artikkel av journalist Sigurd Bjørnestad i Aftenposten
19/9 der utsikter til økt kjøpekraft presenteres som gladnyhet.) De fleste liker selvsagt å få bedre råd. Men bedre
råd brukes til å øke materielt forbruk. Om materielt forbruk i Norge i 2024
kan det sies fem ting: (1) Det er høyt i forhold til 2004, da vi allerede
var et rikt land. (2) Det er skyhøyt i forhold til 1974, for ikke å si 1964.
(3) Det er skyhøyt globalt sett. (4) Det omfatter mye bruk og kast og
produkter og standarder som folk for 50-60 år siden klarte seg fint uten og
ikke savnet. (5) Jordas klima og natur tåler ikke at man holder på slik
nordmenn i dag gjør. Statsministeren vet alt dette, men sier det ikke.
‘Nå skal folk få økt kjøpekraft!’ lover han i stedet. Det er politisk
forståelig, men ikke ordene og lederskapet Jorda trenger. Aftenpostens journalist Sigurd Bjørnestad har ikke
Støres politiske hensyn å ta. Likevel slår han kategorisk fast i et intervju
med sentralbanksjefen at ‘Bedre råd kan trenges’ (19/9). For siden 2019 er
kjøpekraften falt med 0,8 prosent! Bjørnestads gladnyhet til leserne er at det blir
fetere boller i tida framover.
Selvsagt kan noen grupper trenge støtte. Studenter overfor
boligpriser, f.eks. Men de aller fleste? Bjørnstads mangel på perspektiv og refleksjon
er skuffende. 16/8/2024:
Håpløst alkoholråd Helsedirektoratet har gjentatte ganger prestert å si
at det ikke finnes ‘en trygg nedre grense’ for inntak av alkohol. Jeg påpekte
27/11 at dette var hjelpeløst språk. Det måtte være en øvre grense de
mente. Det var i tillegg misvisende bruk av ordet ‘trygg’, gitt at folk flest
bruker ‘trygg’ også om adferd med svært lav risiko. Et glass eller to om
dagen faller i denne kategorien (Thelle og Grønbæk, 2023). I de nye kostholdsrådene er tøvet erstattet av
uklarhet. Det heter at ‘inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra
et helseperspektiv’. To ulike tolkninger av ‘så lavt som mulig’ presser seg
på. Den ene er nullinntak. Det er jo fysisk mulig. Den andre er ‘så lavt som
du i praksis klarer gitt din personlighet og sosiale omstendigheter’. Det gir
ikke mye veiledning. Så hva menes? Bruk av tvang i psykiatrien og vold fra politiets
side bør være ‘så lav som mulig’. Det skjønner alle. Men det er fordi ingen
av delene er goder i seg selv. Tenk deg på den annen side at Veidirektoratet hadde
sagt at ‘farten ved bilkjøring bør være så lav som mulig ut fra et
sikkerhetsperspektiv’. Det gir ikke mening. Alle vet at høyt alkoholforbruk er skadelig. Man har
samtidig lenge ansett at alkohol i små mengder kan være helsemessig gunstig.
Nye forskning viser at det sistnevnte neppe er riktig. Det kunne
Helsedirektoratet ha lagt vekt på å få fram. Det kunne samtidig ha opplyst om
at et glass eller to per dag på den annen side gir liten risiko. I stedet for
å gi slik konkret, forståelig informasjon i respekt for befolkningens rett
til å gjøre egne valg, har direktoratet landet på en blanding av språklig
ubehjelpelighet, vitenskapelig uetterrettelighet og politisk korrekthet og
feighet. 10/5/2024: Umulig
å gi alkoholråd som passer for alle (aftenposten.no) Det er
informasjon, ikke råd som trengs, og nordiske kostholdsforskere ga tendensiøs
informasjon. 12/4 2024: Det går an å
tenke at Ingvild Kjerkhol ikke behøver å miste generell tillit som ansvarlig
for helseforskningssaker bare fordi hun i en midlertidig birolle som
masterstudent tok noen snarveier. Men Kjerkhol har også sviktet vitenskapen
og vært grovt uaktsom i rollen som statsråd. I september
publiserte Folkehelseinstituttet grovt overdrevne påstander om kreftrisiko
ved snus på sin hjemmeside. Kjerkhol har selv etter gjentatte henvendelser
latt være å ta tak i saken. Les hele saken her.
15/3 2024, Aftenposten, ’Kort sagt’ Kampen om s-ordet Erik Nord,
Kringsjå Kampen
om s-ordet (aftenposten.no) Ledende norske
jøder kaller seg ‘sionister’ og mener med det at den faktiske jødiske staten
Israel må få fortsette å eksistere. Magdi Abdelmaguid skrev i en kronikk at
ordvalget skader jødene selv, fordi store deler av verden oppfatter
‘sionisme’ som en betegnelse på rasisme og kolonialistisk ideologi. Nils August
Andresen mener 13/3 at Abdelmagui ikke kan definere sionisme ‘etter eget forgodtbefinnende’
. Men det er de jødiske lederne som omdefinerer. De velger å bruke ordet
‘sionist’ om noe som i dag er klart
forsvarlig (støtte til staten Israels fortsatte eksistens) i stedet for om
noe som for 75 år siden var klart svært kritikkverdig (fordrivelse av arabere
fra egne landområder). Hvis de jødiske
lederne absolutt vil bruke s-ordet om seg selv, kan ingen nekte dem det. Men jeg er enig med Abdelmaguid i at det
er uklokt og farlig å heve seg over andres etablerte språkforståelse. 2/3 2024: Kvinner søker ikke bare menn med
tittel, penger og makt, men også menn det er spennende å snakke med. Da fører
deres økende utdanningsforsprang til et økende antall ensomme menn. https://www.facebook.com/ 28/2 2024: Aftenposten bruker ‘no brainer’
feil. Aftenposten
bruker «no-brainer» feil 26/2 2024 Obligatorisk
siviltjeneste er et godt tiltak for å redusere offentlig fattigdom. https://www.eriknord.no/siviltjeneste.htm 8/1 2024 Uredelighet i forskningsformidling om alkohol og
tobakk (forskersonen.no) |