Språkspalten Lesekroken Hjem

Noen kinkige utfordringer i norsk

Innhold så langt:

1 ‘Ikke verken eller’.

2 ‘Sin’ versus ‘hans/hennes/deres’.

Gå til intro nederst på siden.

Dernest test deg selv.

1 ‘Ikke verken eller’: Stikk hull på verkenbyllene. (Sendt Aftenposten 5/3 2025, ikke inntatt.)

I Aftenposten 4. mars kunne vi på kommentatorplass lese at ‘ingen fløypartier på Stortinget støtter hverken Trump eller Putin.’ Det som mentes, er at alle fløypartiene tar avstand fra begge. Det som sto, var negasjonen, nemlig at ingen av fløypartiene tar avstand fra begge.

Feilen er langt fra enestående. Det er tvert imot bemerkelsesverdig hvor ofte det blir krøll når noen vil uttrykke at noe ikke gjelder A og heller ikke B. Nedenfor er noen flere eksempler fra øverste kommentator- og politikernivå de siste månedene.

I Aftenposten 17. januar skrev en kommentator følgende: ’Høyresiden var ikke alene om å kritisere hverken politisk korrekthet eller woke.’ Det som mentes, var at høyresiden ikke var alene om å kritisere politisk korrekthet og heller ikke alene om å kritisere woke. Men det som kom ut, var negasjonen, nemlig at høyresiden ikke var alene om å la være å kritisere begge deler.

Fra en kommentator i NRK fikk vi i høst høre følgende i forbindelse med en streik: ‘Det er ingen indikasjon på at de mangler verken kamplyst eller penger.’ At de manglet verken kamplyst eller penger betyr at de hadde begge deler. Det som ble sagt, var med andre ord at det at det ikke var noen indikasjon på at de streikende hadde både kamplyst og penger. Det motsatte mentes.

Seinere fikk vi høre fra samme hold at ‘ingen tror at verken Unio eller staten vil bevege seg en millimeter’. Det som mentes, var at alle trodde dette.

20. september meldte NTB at Trond Giske ‘ikke nådde opp verken i Orkland eller Malvik’. Vi ville utvilsomt ha sagt at ‘verken i Orkland eller Malvik nådde Giske opp’. Det følger at NTB’s ‘ikke’ var ulogisk.

Aftenposten, NRK og NTB er i godt selskap. 27. mai i fjor beklaget statsministeren utviklingen på Gaza: ‘Den er ikke en vei som gir verken Israel eller Palestina trygghet.’ En vei som gir verken Israel eller Palestina trygghet, er en dårlig vei. Statsministeren beklaget altså at utviklingen gikk i en annen retning enn en dårlig en. Han skulle enten ha sløyfet ‘ikke’ eller sagt ‘en vei som gir Israel og Palestina trygghet’.

Moral: Stikk hull på byllene ‘ikke/verken’ og ‘ingen/verken’. De er verken enkle eller riktige.

2 ‘Sin’ versus ‘hans/hennes/deres’

Den desidert tjukkeste snubletråden i norsk er verken ‘da/nå’ eller ‘og/å’, men ‘sin’ versus ‘hans/hennes/deres’ og (helt tilsvarende) ‘seg’ versus ‘ham/henne/dem’. Reglene er så kompliserte at de færreste kan dem, og intuisjonen strekker ofte ikke til. Selv kan jeg finne på å stanse opp i muntlig tale og lure på hvilken av kandidatene jeg bør velge. Det er en rar ting å oppleve på morsmålet.

Men jeg er i utmerket selskap. Det følgende kom jeg for eksempel over i en roman av Edvard Hoem (hvis forfatterskap jeg har stor sans for): ‘Men framfor alt tenkte ho på Hans, mannen i livet sitt.’ Ikke åpenbart galt, synes du? Prøv i så fall på de følgende eksemplene fra Aftenposten, presentert som oppgaver til mulig underholdning for interesserte. Fasitsvarene er sjekket med en tidligere språkspaltist i samme avis. Hvor mange riktige får du av ti mulige? 😊