|
Vintertid for siste gang November 2020 Langversjonen av denne artikkelen er HER. EU vil fjerne vekslingen mellom sommer- og
vintertid. Søvnforskerne Ståle Pallesen, Bjørn Bjorvatn og Janne Grønli mener
at Norge må følge EU og anbefaler permanent vintertid (BT 24/10). Søvnforskerne nevner ikke at et klart flertall i EUs
befolkning ønsker vekslingen erstattet med permanent sommertid. De nevner heller ikke at i Bjørn Bjorvatns egen store
norske meningsmåling høsten 2019 foretrakk 62 % sommertid hele året. 29 %
foretrakk vintertid. Søvnforskerne
har et snevert blikk på søvnhensyn. Et rasjonelt valg mellom sommertid og
vintertid krever et langt videre perspektiv og tallfesting av omfanget av
ulike velferdsvirkninger. På begrenset plass gir jeg her et bilde for
Østlandet og Agder (60 prosent av befolkningen). Et bilde for Vestlandet vil ikke være ikke
vesentlig annerledes. Permanent vintertid Vintertid hele
året vil i 5-6 av de syv nåværende sommertidsmånedene gi ulempe for dem som
har uteaktiviteter om kvelden (alt fra hagearbeid til turgåing, ballspill og
båtliv). De aller fleste vil oppleve én eller flere slike ulemper. Utenfor den
lyseste tiden vil tidligere kveldsmørke også gi noe økt risiko for
trafikkulykker. Ca 90 % av
innbyggerne har hage og/eller balkong. Med permanent vintertid vil de komme i
skygge en time tidligere enn i dag syv måneder i året. Tidligere skygge
vil være til ulempe også utenfor hjemmet, f.eks. på strender, uteserveringer,
i parker, og blant fotballforeldre på sidelinjene vår og høst. Vintertid om
sommeren vil føre til tidligere morgensol.
Men morgensol utnyttes i liten grad på arbeidsdager, og tidlig morgensol
nytes sjelden i helger. Vintertid om
sommeren kan resultere i lettere innsovning og noe mer søvn et par måneder
omkring sankthans. Verdien av dette er usikker, ettersom de fleste trenger
mindre søvn om sommeren. Man hører om ‘vintertretthet’, men sjelden om
‘sommertretthet’. Permanent sommertid Med nåværende sommertidsordning er det seks måneder
da folk vinner sol og lys om kvelden samtidig
som søvnforstyrrende morgenlys kommer en time seinere. Dette er
‘vinn-vinn’. Permanent sommertid vil deler av vinteren føre til
mer mørke når folk står opp. Det føles tungt for mange. Men effekten varierer
sterkt. To eksempler: 60 % av
befolkningen står opp før kl sju. På Østlandet har disse det uansett mørkt i
starttimen fra midten av november til midten av februar. Men sommertid om
vinteren vil gi dem 4-5 uker med vesentlig mer mørke i starttimen i
februar/mars. Ca 20 % står opp mellom sju og åtte. De får vesentlig økt mørke
i starttimen i november og februar, men ikke i månedene i mellom. Disse konkrete
tallene må sees i forhold til at alle
i fem vintermåneder får mer lys på vei hjem fra jobb og delvis i den første
timen eller to deretter. Nettoeffekten av sommertid om vinteren er ikke
nødvendigvis negativ. Konklusjon Søvnhensyn er bare
ett hensyn når tidsordning skal velges. Samlet sett kommer vintertid hele
året dårlig ut av en bred og konkret analyse på befolkningsnivå. Sommertid
hele året er klart å foretrekke. Kilder: Om
trafikkrisiko: https://www.nrk.no/livsstil/--vintertid-tar-liv-1.7362558 . Om
boligforhold: Befolkningstellingen 2019 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde . Om
døgnrytmer: Rapporten ‘Tidene skifter’, tabell 7.1. Statistiske analyser 125.
SSB 2012. Soldata er hentet fra https://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/data-services/rs-one-year-us . |