Oslo, 13. november 2019

Erik Nord, dr.philos.

Pensjonert seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus i helseøkonomi ved UiO.

Adresse: Folke Bernadottes vei 13b, 0862 Oslo.

Mobil 95753201

eriknord1948@gmail.com

Hjemmeside: www.eriknord.no

Sommertid hele året versus vintertid hele året: En konsekvensanalyse

(Innspill til Næringsdepartementet)

Innledning

EU vil avskaffe vekslingen mellom sommer- og vintertid. Ettersom årstidsvariasjoner er større i Norge enn på kontinentet, er det ikke selvsagt at Norge bør følge EU. Om vi likevel gjør det, bør vi da velge sommertid hele året eller vintertid hele året?

I en stor meningsmåling blant innbyggere i EU foretrakk 56 % sommertid hele året, mens 36 % foretrakk vintertid hele året. 8 % hadde ikke gjort seg opp en mening. Jeg viser til https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/karmLj/aftenposten-mener-norge-boer-innfoere-sommertid-hele-aaret

For Norges vedkommende står to hensyn fram som de viktigste:

Velferdshensynet: Man bør fortrinnsvis velge den ordningen som er best for befolkningens trivsel, livskvalitet og helse.

Harmoniseringshensynet: Det er en fordel å ha samme tid som våre nærmeste naboland og land sørover på kontinentet.

Harmoniseringshensynet er reelt, bl.a. for næringslivet, men hvor viktig det er kan det være delte meninger om. Tidsforskjeller på en time lever jo mange godt med mange steder (f.eks. i forholdet mellom Storbritannia og kontinentet, Spania og Portugal, Sverige og Finland, fire tidssoner internt i USA, 11 tidssoner internt i Russland osv).

Hva skal man gjøre hvis velferdshensynet og harmoniseringshensynet trekker i hver sin retning? Mitt eget prinsipielle syn er at hvis ett alternativ velferdsmessig bedømmes som klart å foretrekke for den norske befolkningen isolert sett, bør dette trumfe harmoniseringshensynet. Dette alternativet bør da velges selv om det for nordmenn skulle innebære å leve med en times tidsforskjell til naboland i framtida. Nøyaktig hvor mye som skal til for at velferdshensynet trumfer et eventuelt motstridende harmoniseringshensyn må bli en politisk vurdering.

I dette notatet avgrenser jeg meg til å belyse velferdsspørsmålet. Det gjør jeg gjennom en bred konsekvensanalyse på befolkningsnivå. Analysen favner vidt, men den kan og bør gjøres i større detalj, gjerne av Næringsdepartementet.

Konsekvensanalysens hovedpunkter

Velferdskonsekvenser av henholdsvis sommertid og vintertid kan belyses ved å se nærmere på hvor mange som får ulemper ved ulike løsninger, hvor mange dager av året ulempene vil gjøre seg gjeldende, og hvor alvorlige ulempene er. En slik analyse gjennomføres her.

Min egen konklusjon på grunnlag av presentasjonen nedenfor er at det klart dårligste alternativet for befolkningen som helhet er å fjerne sommertiden. Den åpenbare grunnen er at i mesteparten av nåværende sommetidsperiode – fra slutten av mars til slutten av oktober - vinner de fleste trivselsfremmende kveldslys samtidig som søvnforstyrrende morgenlys reduseres. Sommertid om sommeren er altså en vinn-vinn-ordning.

Sommertid også om vinteren vil gi tapt morgenlys, men samtidig vunnet ettermiddagslys. Når man kvantifiserer hver av disse to effektene, er det ikke åpenbart at nettoeffekten på velferd vil være negativ. Vintertid hele året, derimot, vil gi velferdstap om sommeren som langt overstiger ulempene ved nåværende veksling.

Søvnforskere i Bergen har hevdet at sommertid er meningsløst https://www.aftenposten.no/norge/i/b5OoRB/soevnforsker-om-sommertid-en-samfunnspaafoert-endring-av-doegnrytme-som-ikke-gir-mening .

Dette er åpenbart uriktig, jfr påpekningen ovenfor av at nåværende sommertid gir fordeler både om kvelden og om morgenen. Bruk av det urimelige ordet ‘meningsløst’ kan tyde på at søvnforskerne, på grunn av faglig interesse for visse medisinske aspekter av saken, taper av synet det brede befolkningsbildet, der trivsel og livskvalitet veier tungt.

Nåværende veksling

Nåværende veksling gir omstillingsubehag. For de aller fleste begrenser dette seg til noe trøtthet o.l. én eller to dager to ganger i året (søvnforskere til Aftenposten 1. april 2019, https://www.aftenposten.no/norge/i/b5OoRB/soevnforsker-om-sommertid-en-samfunnspaafoert-endring-av-doegnrytme-som-ikke-gir-mening ). Trøttheten kan føre til bl.a. hjerteinfarkter og trafikkulykker (Aftenposten 26. oktober, https://www.nrk.no/livsstil/--vintertid-tar-liv-1.7362558 ). På befolkningsnivå er slike effekter små. I Norge kan det eksempelvis dreie seg om i størrelsesorden 5 flere hjerteinfarkter i året på toppen av 13.000¹.

Mye mer omfattende er velferdsvirkningene over tid av henholdsvis sommer- og vintertid. Nedenfor gir jeg et konkret bilde for Østlandsfylkene og Agder. Her bor nesten 60 prosent av Norges befolkning². Jeg avrunder med noen korte betraktninger om resten av landet.

Fjerning av sommertid (vintertid hele året)

Fjerning av sommertid, dvs innføring av vintertid om sommeren, vil gi tidligere kveldsmørke og potensiell ulempe for de som pusler i hagen, går, jogger eller sykler en kveldstur, spiller ball i parken, driver med tennis eller golf, kjører til hytta, er ute i båt osv. De aller fleste vil oppleve én eller flere slike ulemper, og de vil forekomme i 5-6 av de syv nåværende sommertidsmånedene (ikke i den lyseste tiden).

Utenfor den lyseste tiden vil tidligere kveldsmørke ifølge norske og britiske forskere også gi noe økt forekomst av trafikkulykker. Det kan nevnes at det på denne bakgrunn har vært foreslått i England at klokka bør stilles en time fram hele året i tillegg til nåværende sommertidsordning. Jeg viser igjen til https://www.nrk.no/livsstil/--vintertid-tar-liv-1.7362558 .

Vintertid om sommeren vil i tillegg til mørkekonsekvenser ha store skyggekonsekvenser. Ca 90 % av innbyggerne på Øst- og Sørlandet har hage og/eller balkong². De vil oppleve at solmulighet blir borte en time tidligere enn i dag syv måneder i året. Det gjelder like mye for dem som har balkongsol til f.eks. kl 18 som for dem som har hagesol til f.eks. kl 21.

Ikke alle disse potensielt tapte timene vil bli reelle tap, både fordi sola langt fra alltid skinner og fordi man ikke tilbringer alle soltimer i hagen eller på balkongen (man har jo også andre ting å gjøre). Det er imidlertid neppe å ta for hardt i å anta at innføring av vintertid om sommeren i gjennomsnitt vil påføre husstander på Øst- og Sørlandet en times faktisk opplevd skyggeulempe ved boligen i størrelsesorden 50-60 dager i sommertidsperioden.

Tidligere skygge vil være til ulempe også utenfor hjemmet, f.eks. på strender, uteserveringer, i parker, og blant småhutrende fotballforeldre på sidelinjene i april og i slutten av september og hele oktober.

Vintertid om sommeren vil føre til tidligere morgensol. Dette er potensielt et pluss ved fjerning av sommertid. Men morgensol utnyttes i liten grad på arbeidsdager, og tidlig morgensol nytes av mange heller ikke i helger.

Lyse kvelder fører gjerne til seinere innsovning. Vintertid om sommeren vil således kunne resultere i noe mer søvn et par måneder omkring sankthans. Verdien av dette er usikker, ettersom de fleste trenger mindre søvn om sommeren. Man hører om ‘vintertretthet’. ‘Sommertretthet’, derimot, er det få som snakker om.

Søvnforskere vil kunne utdype det sistnevnte.

Jeg legger til grunn at man ved vurdering av vintertid hele året i hovedsak må veie det å fjerne svært moderate kortidseffekter av tidsendring to ganger i året mot lystap ved kveldsaktiviteter i 5-6 måneder, skyggeulemper ved bolig på 50-60 dager, skyggeulemper i flere måneder mange steder ellers, samt ulykkesøkning i kveldstrafikk.

Sommertid hele året

Hva så med å ha sommertid hele året?

Kjernen i gjeldende sommertidsordning er at det i seks av sju måneder (oktober er unntaket) vinnes sol og lys om kvelden samtidig som søvnforstyrrende morgenlys reduseres. Dette er altså en ‘vinn-vinn-ordning’.

Om vinteren er bildet tosidig. Starttimen på hverdager, da man står opp, spiser og kommer seg på skole/jobb, er tung for mange på grunn av mørket. Sommertid om vinteren vil forsterke problemet. På den annen side blir det i fem måneder mer lys på folks vei hjem fra jobb og delvis i den første timen eller to deretter. Nettoeffekten på velferd og trivsel er uklar.

Det er også et trafikksikkerhetshensyn. Norske forskere har pekt på at mørke er et større problem om ettermiddagen og kvelden enn om morgenen, bl.a. fordi det er flere barn og eldre på veiene, jfr igjen https://www.nrk.no/livsstil/--vintertid-tar-liv-1.7362558 .

Når det gjelder trivsel, legger jeg til grunn at det i første rekke er i dagens ‘starttime’ at mørke er tyngende om morgenen. Er man først kommet på jobb eller skole, er mørket utenfor vinduene trolig noe de fleste legger mindre merke til. Jeg antar videre at folk særlig tynges av ‘bekmørke’ i starttimen.

Demring, dvs at man begynner å se objekter ute uten kunstig lys, starter i klarvær en snau time før soloppgang⁴. Jeg antar i det følgende at plagsomt ‘bekmørke’ tar slutt 20 minutter før soloppgang. Jeg regner økning i bekmørke i folks ‘starttime’ som vesentlig hvis den er på minst et kvarter.

Sommertids effekt på bekmørke i starttimen avhenger sterkt av måned og når man står opp. En detaljert analyse basert på SSB’s tidsbruksundersøkelse der den sentrale østlandsbyen Drammen er brukt som eksempel, viser følgende^3,4 (jfr tabell 1):

Ca 60 % av befolkningen står opp før kl 07. Disse har det allerede mørkt i starttimen fra begynnelsen av november til midten av februar. Men sommertid vil gi dem 4-5 uker med vesentlig mer bekmørke i starttimen i februar/mars.

Ca 20 % står opp mellom kl 07 og 08. Disse får vesentlig økt mørke i starttimen i november og februar, men ikke i månedene i mellom.

Snaut 10 % av befolkningen står opp mellom kl 08 og 09. Disse vil få ‘vesentlig’ mer mørke i startimen fra slutten av november til begynnelsen av februar.

Det er ikke vesentlig annerledes nord og sør i regionen.

I alt vil sommertid om vinteren gjøre at 90 prosent av befolkningen på Øst- og Sørlandet i gjennomsnitt får en vesentlig økning av bekmørke i dagens starttime på ca 30 av vinterperiodens hverdager. Mot dette veier gevinsten ved at alle får lysere ettermiddager i fem måneder. I tillegg kommer noe redusert ulykkesrisiko i trafikken. Det er ikke opplagt at nettoeffekten på befolkningsnivå av sommertid om vinteren er negativ.

Hvis nettoeffekten vurderes som negativ, må den uansett sammenliknes med alternativet, som er summen av alle de negative konsekvensene av det å innføre vintertid om sommeren.

Andre landsdeler

Det bør etter min mening gjøres tilsvarende konsekvensanalyser for andre landsdeler. Jeg nøyer meg her med noen summariske betraktninger.

På Vestlandet er soloppgang og –nedgang 20-25 minutter seinere enn på Østlandet. Framstilling av klokka om sommeren gir dermed ikke fullt stå store dagslysgevinster. ‘Bekmørke-effekter’ av sommertid om vinteren blir litt mindre for de som står opp tidlig og litt større for de som står opp seint. Se tabell 2.

Lenger nord vil mørkeffekter av vintertid om sommeren være mindre (fordi det er så lange dager uansett). På den annen side kan økt ettermiddagslys som følge av sommertid om vinteren være en mer vesentlig positiv effekt i nord enn i sør.

Avslutning

Min egen samlede vurdering er at vintertid hele året kommer svært dårlig ut av en konkret, kvantitativ analyse på befolkningsnivå. Hvorvidt sommertid hele året er å foretrekke framfor veksling, er mer uklart. Næringsministeren har varslet at folket skal få si sin mening. Mer regionalspesifikk informasjon fra departementets side av den typen jeg her har presentert kan forhåpentlig være til hjelp for manges overveielser.

Noter

1. I følgeoppslaget i Aftenposten 26. oktober er det observert 24% økning i antall hjerteinfarkt dagen etter overgang til sommertid og 21% nedgang ved tilbakegang til vintertid. Det er ca 36 innleggelser med hjerteinfarkt i døgnet i Norge (ca 13000 i året) Tallet per døgn varierer noe over året, men om en ser bort fra dette, må tallrekken grovt sett være som nedenfor:

Dagene før sommertid: 36

Første dag med sommertid: 45

Andre dag med sommertid: 40

Tredje dag med sommertid: 36

Følgende dager: 36

Første dag med vintertid: 29

Andre dag med vintertid: 33

Tredje dag med vintertid: 36

Følgende dager: 36

Det er mao snakk om et tap om våren som utgjør en svært liten del (ca 1 promille) av samlet antall infarkt i året og som dessuten oppveies 90 % av gevinst om høsten.

2. Statistisk sentralbyrå. Befolkningstellingen 2019 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde

3. Statistisk sentralbyrå. Rapporten ‘Tidene skifter’, tabell 7.1. Statistiske analyser 125. SSB 2012.

4. Detaljerte soldata fra nettsted til US Navy: https://aa.usno.navy.mil/index.php .

Tabell 1. Drammen. Sommertid om vinteren: Gjennomsnittlig økning av bekmørke i dagens starttime, etter tid på vinteren (i halve måneder) og tidspunkt for å stå opp om morgen. Tallene er i minutter.

			Nov1	Nov2	Des1	Des2	Jan1	Jan2	Feb1	Feb2	Mars1	Mars2
		Demring klokken:	0737	0812	0842	0857	0852	0829	0755	0717	0638	0602
Står opp klokken:	%
< 06	20											43
06-0630	20										37	47
0630-07	20									28	53	17
07-0730	10		38						20	58	23
0730-08	10		52	33				16	50	32
08-0830	5		22	57	33	18	23	46	40
0830-09	5			27	57	48	53	44
09 +	10				27	42	37
Sum	100

Kilder: Noter 3 og 4.

Tabell 2. Bergen. Sommertid om vinteren: Gjennomsnittlig økning av bekmørke i dagens starttime, etter tid på vinteren og tidspunkt for å stå opp om morgen. Tallene er i minutter.

		Nov1	Nov2	Des1	Des2	Jan1	Jan2	Feb1	Feb2	Mars1	Mars2
	Demring	0759	0834	9004	0919	0914	0850	0816	0738	0638	0622
Står opp klokken
	%
< 06	20										23
06-0630	20									37	53
0630-07	20									53	37
07-0730	10	16							37	23
0730-08	10	46	11					29	53
08-0830	5	44	41	11			25	59	23
0830-09	5		49	41	26	31	55	31
09 +	10		19	49	56	59	35

Kilder: Noter 3 og 4.