5
Smalahovemesse (Tekst:
Erik Nord. Mel: Skiftende, men selvforklarende. Hentet fra ‘Revidert salmebok for muntre julelag’)
som det stiger frem, i
de tusen hjem. Elsker,
elsker det og tenker på dets far og mor og
den sauenatt som senker senker
drammen på vårt bord, senker
drammen på vårt bord.
pass for store Gud! Alle
lam han vil beskytte, mørkt det kan se ut. Men
for hodet har vi kjempet, mødrene
har grett. Kropp
og bein de har vi lempet så vi vant vår rett. Kropp
og bein de har vi lempet så
vi vant, vi vant vår rett.
er
røyka lammet mitt hjerte nest. det
vesle øret og tunga stor. For
stramme skinnet om bollekinnet jeg
mangler ord. Fra
tungespissen til ørets kam, fra
øyehulen til mulen stram, der
er jeg hjemme og kan istemme: Mitt
kjære Lam! Etter
smalen: Å, eg veit meg eit
lam langt
her opp mot nord med
ei lukt fin og stram, kilar mitt nasebord. Her
eg gjerne er gjest, her mitt hjarte er
fest med
dei finaste, finaste band. %
Å, eg minnest, å eg minnest, Å,
eg minnest så vel dette
lam %. |