| 
  
   5
  Smalahovemesse (Tekst:
  Erik Nord. Mel: Skiftende, men selvforklarende. Hentet fra ‘Revidert salmebok for muntre julelag’) 
 
  som det stiger frem, i
  de tusen hjem.  Elsker,
  elsker det og tenker     på dets far og mor og
  den sauenatt som senker   senker
  drammen på vårt bord, senker
  drammen på vårt bord. 
 
   pass for store Gud! Alle
  lam han vil beskytte,        mørkt det kan se ut. Men
  for hodet har vi kjempet,      mødrene
  har grett.         Kropp
  og bein de har vi lempet    så vi vant vår rett. Kropp
  og bein de har vi lempet    så
  vi vant, vi vant vår rett. 
 er
  røyka lammet mitt hjerte nest. det
  vesle øret og tunga stor. For
  stramme skinnet om bollekinnet jeg
  mangler ord. Fra
  tungespissen til ørets kam,      fra
  øyehulen til mulen stram, der
  er jeg hjemme og kan istemme: Mitt
  kjære Lam! 
 Etter
  smalen: Å, eg veit meg eit
  lam langt
  her opp mot nord med
  ei lukt fin og stram,    kilar mitt nasebord. Her
  eg gjerne er gjest,   her mitt hjarte er
  fest med
  dei finaste, finaste band. %
  Å, eg minnest, å eg minnest,  Å,
  eg minnest så vel dette
  lam %.  |