I.L. Brosteinskameratene Sanger for brosteiner
Den
første sangen for en enkeltbrostein skrev jeg for eldstemann Knut til hans
50-årsdag i 1991. Høsten 2023 var jeg omsider i mål med alle nåværende
medlemmer (23 utenom meg selv), pluss tre andre, se nedenfor. Sangene kommer i alfabetisk rekkefølge,
altså: Andreas
Hompland, Agnar
Kaarbø, Baard Johannesen,
Bjørn Brochmann (eksmedlem), Bjørn Grinde,
Gunnar Magnus, Haakon Skaug,
Helge Strand Østtveiten, Ivar Windheim, Ivar Sekne,
Jan Sinnes, Jan Jakob Tønseth (gått bort), Jarle Skjørestad, Knut
Halvorsen, Lars
Groth, Leif Ongstad, Magne Lerø, Njål Arge,
Per Magnus, Per Magnus Mæhle,
Rune Jørgensen, Sigmund Hov Moen,
Sturla Falck, Terje Grimstad, Terje Nordby, Vegard Bye. Pluss en boomerang helt til
slutt. * Agnar: The
WAVA defense song (Eller: Agnars dissevise) Melodi: Clementine Bakgrunn: Agnar har ment at til forskjell fra ham har vi eldre vært
løpere fra gammelt av og derfor har en fordel. Følgelig er det urettferdig å
bruke WAVA mot ham (’WAVA suger’). Forskning publisert tidligere i notat av
november 2010 viser at i alderen 49 var de fleste av oss langt raskere enn
Agnar er nå, men vi var i snitt ikke noe bedre enn han på 10.000. Young man Agnar, young man Agnar young man Agnar far behind, as a sprinter, ja ganz hinter, if we all were forty-nine.
* Andreas: Den stora olyckan på Bislett (jfr den på Enaresjøen) Melodi: Martin på lokomotivet (jfr lokomotivet Emil Zatopek). Løpere i livets aften, forestill dere
fullstendig natt: At du hadde trent opp kraften, da en ulykke tok deg
fatt. Du hadde tenkt å vinne alt. Plutselig en muskel bak
deg smalt. . / .
Fideliongkongkongkongkei . / . Dette hendte for litt siden med en kar fra Kvinesdal som igjennom brosteinstiden har seg sikret mang en
pokal. Sprinter som ungdom uten tvil, nå like mye en sluker av mil.
Fideli … Maraton han særlig mestrer, i Frankfurt han
førstemann ble. Siden han i Oslos gater som fartsholder trappet
ned. På selve dagen sin syttifem skulle han vinne gull i NM.
Fideli …. Men brosteiner ble hans svøpe: Minneløpet klandres må. Klok’lig lot han seg fraløpe. Her gjaldt det å skader unngå. Helt til det siste hadde han tur, men på 100 gikk hamstringen sur. Fideli … NM-gull han så forsvinne, fødselsdagen ble ingen fest. Uten springing kvinesdøl ifølge kona er langt unna best. Vi føler med både henne og ham. Dette var virkelig synd og skam. Fideli … Trøsten ligger litt framover. Antall år? Vi tenker fem. Når Andreas runder åtti, får han sikkert storeslem. Da vil nok gullet henge lavt bare han Minneløpet står av. Fideli …
* Baard: En pølse med utsikt (A Sausage with a View) (To an all year bridgestone multi-tasker). 2011. Mel: Janis Joplins ‘Oh, Lord..’ Oh, Baard, won’t you let us into NHO’s den, when we start our training for May’s relay again? Your showers and free beers do good for old men. Oh, Baard, thanks for letting us use NHO’s den. But, Baard, won’t you buy us a night on the town? We know that your employer’s finances are sound. We’re tired and we’re thirsty, please don’t let us down. Oh, Baard, won’t you buy us a night on the town? Oh, Baard, won’t you give us a way to keep in mind what week in early autumn is Memorial Time? Someone has made useless your earlier lines. Oh, Baard, won’t you give us the key to be on time?
Oh, Baard, won’t you rewrite your song on changing socks? The pair you wear on Monday on Wednesday us out knocks. Don’t wait until Friday, just stick them in a box. Oh, Baard, won’t you put on a clean pair of socks? Oh, Baard, won’t you WAVA gently recalculate? You’re counting for ageing, but what about weight? Some have double reason for coming in late. So, Baard, why don’t you WAVA recalculate? Oh, Baard, won’t you warm up a hot dog or two? With all this year’s running we’re finally through, and think we deserve now a sausage with a view. Oh, Baard, won’t you serve us a hot dog or two? * Baard 2: All on Baard Mel: Joplin: Oh, Lord, won’t you buy me ..) Oh, Baard, won't you tell us your secret of success. Of course we all know that you weigh a lot less, and intervals daily must yield some progress. But, Baard, is there more? We want to know the rest. 'Cause, Baard, you the past week us seriously shook. Improvements unheard of in our Bridgestone Book. We cannot help wondering: Are you a running crook? Oh, Baard, won't you tell us which medicines you took. Oh, Baard, while our own clocks this year much later stopped, your own times all over dramatically dropped. What is, Baard, the name of the pills that you popped? Oh, Baard, won't you show us where you your success shopped?
Oh, Baard, won't you buy us a night on the town. River, park or back street - we won't make a sound. We don't care if sellers are black, white or brown. Like you, Baard, we just want to bring our race times down. * Vers for eksmedlem Bjørn Brochmann Ved
Maridalen skole etter et jubilantløp til
Fagervann i 2017 Mel: Bjørnen sover.
Bjørn er óg her, Bjørn er óg her, nylig
operert.
Aldri trening skofta, slet ut dermed hofta, formen nå er, formen nå
er fryktelig fallert. Men Bjørn går der, men Bjørn går der, smiler like blid. Løp er ei det beste, han ser fram mot neste vinter da han, vinter da
han atter skal på ski. Avrunding
for alle frammøtte – inkl
Bjørn – på samme melodi: Gammel brostein fire hundre og tretti år er blitt. Skåler, grå og galen stolt i Maridalen, etter å ha avlagt
Fagervannet en visitt. * Bjørn
G: Visa om bjørnen og elgen (Mel: Dyrene i Afrika. 2022. Her er ei lita dyrevise som vi skal erfare om Solemskogens Store Bjørn og alt han med kan fare. Ojaoja ahaha, ..
Han darwinisme studerte og fikk en åpenbaring: Naturlig seleksjon gir all vår adferd streit forklaring. Ojaoja … Når mang en mann i dag går over streken støtt som jeger, spør Bjørn: Kan menn noe for at dem steinaldertiden preger? Ojaoja .. Når kvinner undertiden tretter mannfolk med løst skvalder, Bjørn linjer drar til hjemmeliv i kvinnenes steinalder. Ojojojoj og uffda! Ojojoj og uffda! Om konene får dette se, så blir det stort rabalder. All menns verdi for kvinner skaptes den gang i terrenget. Det er nok derfor orienterings- sporten Bjørn har fenget. Ojaoja … Der lærte han å trave over myr og busk og bekker og fikk en stil høyst effektiv om ikke nettopp lekker. Ojaoja … Så da han kom til klubben vår, vi måtte bare svelge at ingen hadde steg som han og
sådan kunne elge. Ojaoja …
Nå elgen har fått kneproblem og selsomt haltespringer. Han likevel er rett bak tet, beundring det avtvinger. Ojaoja … Han lar seg heller ikke stanse av litt pensjonering. Nå har han tenkt å satse stort i geri-orientering. Ojaoja .. Det startet nylig med et brak da han fullstendig sprøtt i årets VM med vondt bein vant klassen over søtti. Ojaoja .. Hans neste plan er like klar som den er klart vanvittig: Han vil bli verdensmester også når han nådd nitti. Ojaoja … Da har nok mange av oss alt forlatt, dessverre, verden. Men hermed, Elgbjørn, ønsker vi deg lykke til på ferden! Ojaoja … * Gunnars vise Melodi av Lillebjørn Husker du den gangen da vi ut på Bygdøyrunden som ofte
vant den stunden,
På Bygdøy la vi grunnlaget for Holmenkollstafetten, stilte tredve staute karer, mens andre hadde rusten, du deg nøyde med en tier, og pils på 'Store Stå'. * Eg heitar Strand Østtveiten Melodi: Eg heiter Ola
Tveiten. Ca 2010. Eg heitar Strand
Østtveiten og eg var ein vanleg mann som eigde nokre joggesko
og sprang sånn dann og vann. Så møtte eg ein
gubbegjeng som dreiv med minnedyst, og heiv meg på i tru på
at eg skulle enda fyst. Men gubbane jævleg seie
var, suddelida suddelidei, det var hardt for ein ung
kar, suddelida suddelidei. Så då andre gjekk i hi,
fór eg til Californi for å noko betre bli,
suddelida, suddelidei. Tralalalalala
– fyll opp mitt tomme krus!
No
er eg støtt Østtveiten, men eg er blitt narkoman med
fleire par med joggesko og spring så titt eg kan. Å gå på ski i lavsesong
det er’kje nok for meg: Om vinteren eg fyllar på
med dagleg løp på veg. Og vegen er våt og sleip
og glatt, suddelida, suddelidei, og stundom igjennom
kratt, suddelida, suddelidei. Bislet har tartantunnel:
Intervall meg gjer så vel og i Minneløp gjev hell! Suddelida, suddelidei. Tralalalalala
– fyll opp mitt tomme krus! Eg heitar Strand
Østtveiten og er Minneløpar pluss. Eg visar gamle gubbar
stadig vekk min stramme stuss. Dei pustar og dei pesar
tungt, men det gjer ikkje eg, for i tre vintre har eg
trent i tunnel og langs veg. Så no går eg ut som ein
rakett, suddelida, suddelidei, og avsluttar like lett,
suddelida, suddelidei. Om ikkje eg kjem til å
bli vond å slå i evig tid skal eg eta opp lua mi! Suddelida, suddelidei. Tralalalalala
– fyll opp mitt tomme krus! Vers
for Haakon Ved
Maridalen skole etter et
jubilantløp til Fagervann i 2017, jfr
vers for Bjørn B. Mel: Soga om Kark. Å, Haakon var oppi Maridal i gjestebud et sted. I gamlingen sitt følge var mang en brostein med. Hei hå, hei hå, hei hå, hei hå du Haakon far, vår lagnad den er stø. For du og vi løper i samme flokk og sammen skal vi dø. Og du blir ikke fri om du påført er et ørlite prostatatap. For prostata mangler snart alle vi og mere til, så klamre deg fast til brosteinenes mast.
Haakon i rød
overdel *
Scherzo for Ivar W Mel: Å tenk at gråpus har fire små. 1992. * Ivar W’s lange vei (tilbake etter skade) Mel: Å tenk at gråpus har fire små. Ca. 2017. For lengst nå Ivar tilbake er der han med rette hører hjemme. Brosteiners spredning er tidvis svær, men Ivar ligger der helt fremme. Unntatt i fjor da han løpet gikk, revansj han tok i år med siste stikk. Sådan et spenn viser kun menn med både brosteinsånd og -evner. * Memories of Jan S (Mel: Cats) Memory, All alone in the
moonlight I can smile at the old
days, I was beautiful then. I remember the time I knew what
happiness was. Let the memory live
again. Sinnes! Ja,
du gode Jan Sinnes! Nok
en gang skal vi minnes at
du løper ei mil slik
han Emil så
lekende vakkert gjorde
en gang og
ga oss noe å
løpe for. Men
vinnes, hør,
vår godeste Sinnes, intet
Minneløp vinnes, la
det kun være nevnt, ved
å løpe både
femten, titusen og
hundre derpå i
et tempo helt
jevnt. * Fagervann
blidt smiler (og
Jan Jakob hviler) Fagervann
blidt smiler til
en markagjeng. Jord
og himmel kviler over
skog og eng. Berre
bekken brusar over
steinet grunn. Høyr
kor sterkt det susar i vår
høgtidsstund! Ingen
tid kan læra bekken
fred og ro, ingi klokke bera honom kvilebod. Stundar no mot sunset. Vi
har hengt opp kvad, og
løpardiktar Tønseth har
fått ein evig stad. * Regresjonens
røst Mel:
Revolusjonens røst. 2022 Gi
oss de rolige ranke, de
lett middelmådige menn som
stadig har tålmod og vilje og
aldri i livet går hen og
svikter vår minneløpstanke, men
løper til døden med den. Gi
oss en underlig gråsprengt som
stiller hvert år i august, som
sjelden medaljer blir påhengt, og
aldri med fjøra har brust, som
ikke er lagd for de lange løp, men
likefullt aldri har lus’t. Gi
oss det stilleste vannet som
dekker den dypeste grunn, og
herunder den som kan manne seg
opp i duellenes stund, som
går opp i rygg gjennom
siste sving og
spurtslår i siste sekund. Gi
oss den stoiske karlen som
tenker når tet drar ifra på
mila: ‘Det er’kje så farleg. Dei
metera kan dei berre ha!’ For
snart er det tid for
Bob Hayes sitt løp, og
det har han håp om å ta. På
tide å være litt varleg? Hos
mange det melder seg tvil, men
ikke hos en som han Jarle, som
holder sin evige stil og
møter hver eneste sjetteplass med
det samme usårlige smil. * Hei
Knut Mel:
Hey Jude. 1991. Hei
Knut, pust langsomt ut, du
vår eldste Emil Zatopeker. Hu
Wilma nok skuffa var over deg etter
snaut 15 på hundre meter. Nei,
Knut, nå er det slutt på
ditt hege- moni
i Minneløpet. For
femti- syv
somre er et stygt tegn: Formen
for fremtid går
gærne veien. Det
gleder nok oss andre litt som
tungt har slitt og
bare sett langt etter
din smale rygg. Nå
ser vi fram til bedre år da
vi deg slår langt
ned i gullskoa dine, vær
du trygg. Dadadada.. Knut i lyseblå overdel Hei
Knut, champagnesprut! Du
har forska i beste minneløpsånd. Programmet vårt
mangler jo maraton, du
tok i staden doktorgraden. Men Knut det kosta sprut å
minneløpe som
sprenglærd forskermann. Du
som var så
tørst etter å bli først, i
år kun endte som
doktor- and! Du
gamle, gråe broestein er
blitt så sein, Vi
skjønner godt at du nyss på
Bislet fnøs. Vi
har et treningsråd på vei’n: Om
tid mer hegn! Det
får du best til ved å bli
arbeidsløs. Dadada… * Soga
om Knut og Lars og
Bassen Mel:
Håvard Hedde. Dei
heiter Knut og Lars, og me skal
syngje litt om det at
dei ein haust gjekk bort og laga minnelaupsufred. Dei
ba på sine kne: Sju
løp vert alt for mykje, kan vi
kanskje eitt avse? Sjokkert
så kameratane på
desse skjøre brør, som
ikkje lenger orka bera fortida
som før. Utruleg
at dei tør! Eit
krisemøte tvang seg fram då
vinteren sto for dør. No’n
gubber inntok pubben i
Kringsjå studentby. Der
mangla ikkje talegåver, heller
ikkje gny. For
alle hadde svar, men
få av dei var stutte, og
ingen like var. Lars
frykta samla mengde, og
Knut var redd for strekk. Dei
samd var om å ynskje at 200
blei heilt vekk1. Tung
avgjerd måtte tas. Me
ville ingen tapa og
beit i Bislettgras. (1) Lars protesterer. Han
ønsket lettelse, ikke
fjerning av 200 meter. Men
gløymd var ikkje Livio, og Carlos, Smith og Carr. Tre
år det berre tok før
Brosteins-KM oppstått var. 200
steg frå mål sto
Bassen sjøl og starta oss, og
meister, det blei Njål. Ein
tro museumsvoktar vart
ikkje særleg glad: Jan
Myhr, sjølsagt, som
vi fekk heile Minnelaupet
fra i
nitten-åtti-ein. Då
konseptet blei amputert, han
stygt på nesa grein. Men
me kan gje nytt håp til Jan: To
hundre er’kje tapt frå
Minnelaup i all æve, dei
kan godt koma att. Dei
to som fekk besvær har
morkna og i Minnelaupet ikkje
lenger er. (Anbefalt
videre lesning: ‘Svett
i tretti’, side 10, 42-43, 45.) * Det
er godt å løpe inntil deg, Leif! (Mel: Got to get you into
my life.) 2011. Det
er august, og jeg min dust – er
ute på 5000 meter. Først
gikk det lett, nå er jeg trett – og
etter hjelpeløper leter. Da
– litt lenger framme der i svingen, Oj!
– der kanskje aner jeg redningen: Lufta
har visst gått ut av han Leif. Det
er godt når lufta går ut av Leif! (Barrapabampambam.) Det
er godt når lufta går ut av Leif! Nå
gjelder det å la det skje – og
ikke fristes til å øke. For
gjør jeg det, jeg regner med – at
det for fullføring vil spøke. Så
– jeg tar og titter litt på klokka, og
– jeg ser at tid det har jeg nok a’ til
å langsomt løpe opp han Leif. Det
er godt å hale innpå deg, Leif! (Barrapabampambam.) Det
er godt å hale innpå deg, Leif! Det
går en stund, jeg holder munn – men
Leif’ern snur seg rundt og
skjønner. Det
hjelper ei, jeg er på vei – og
Herren overser hans bønner. Snart
– så kan jeg ta de siste stega opp
– i ryggen hans og
ganske prega stønne
ut min lettelse til Leif: Det
er godt å løpe inntil deg, Leif! (Barrapabampambam.) Det
er godt å løpe inntil deg, Leif! Nå
gir jeg tål, det er snart mål – og
Leif’erns hastighet behag’lig. At
jeg snart må til slutt ham slå – er
nesten synd og litt beklag’lig. Men
– i Minneløpet finnes nåde ei
- der må den sterkeste få råde, så
på oppløpssida synger jeg: Det
var godt å løpe inntil deg, Leif! (Barrapabampambam.) Det
var godt å løpe inntil deg, Leif! * Vise
Magnes vise Mel:
Jeg gikk en tur på stien. 2021. En
dag jeg så på sangene for
brosteinsflokken vår jeg
oppdaget at Magne med
null notering står. ./.
Koko, koko, det
her er helt koko. ./. For
denne unge sauen kom
farende nyss inn og
løp straks fram til baugen med
rette brosteinssinn. ./.
Koko, koko, kokokokokoko.
./, ‘Rett
sinn’ vi definerer som
at man tradisjon til
fulle respekterer og
slutter seg til tro’n. ‘Rett
sinn’ betyr å være litt
varsom og litt klok og
rette seg i ett og alt helt
etter klubbens bok, og
svelge ritualer der
fortid går i ett med
selvsentrerte taler på
hver eneste bankett. .
/. Koko, koko, de
er jo helt koko. ./. Med
eget blad om ledelse han
fort trakk konklusjon: Å
håpe på helbredelse var
kun en illusjon. Så
her i denne klanen han
fulgte klokt sin teft: Han
viste fart på banen, og
ellers holdt han kjeft. Det
virket, kan vi røpe, vi
alle tok det pent da
han i Minneløpet, nesten
gjorde bordet rent. ./. Koko, koko, kokokokokoko. ./. Men medgang har ham
gjort forgapt, nå
djervt han foreslår at
klubben må få framtid skapt før
vi i grava går. Vi
skakk’e skjule tvilen vår om
det å holde frem med
galskapen til gråstein når de
gamle er gått hjem. Men
skitt! Ja til udødelig klan og
evig brosteinsliv! Vi
ser spent fram til
Magnes plan i
‘Dagens perspektiv’. ./.
Koko, koko, han
er visst helt koko ./. * Njåls
vise 1992 * Per
doktor han løp seg til ny fiolin Mel:
Per Spelmann. 2023. ./.
Per doktor han hadde en
slags løpeform ./. ./.
til Brostein og Minneløp tok
ham med storm./. og
han tok tredje fiolin og
plassen sin fant
bak i køen. ./.
Da ett år var gått hadde han
koden knekt: ./. ./.
Det er bare med trening at
Minneløp er kjekt! ./. Og
dermed annen fiolin han
gjord' til sin litt
fram i køen. ./.
Når doktor Per så fort ser hva
som må til ./. ./.
det over oss kommer en
mektig tvil ./. Har'n
virkelig første fiolin i
planen sin alt
neste år? ./.Da
er det på tide å
minne ham på: ./. ./.
Vi trenger nok lege, men
ikke en brå ./. De
gamle, gode gubbene må
subbende få
summe seg. * Per
Magnus: Man blir ikke fus av
å hete Magnus (men
kanskje en god doktorand) Mel:
Det blir ikke hull i en tann som er ren. 2022. Per
Magnus betyr Per
den store som kjent, og
fremst iblant brostein han
skulle ha endt. Tenk
Peter den store og
Karlamagnus som
begge svært lenge var fus. Men
man blir ikke fus kun
av navnet Magnus, Man
må helst i tillegg litt ha trent. Det
begynte så bra med
stafett -81: Av
nitti var to stykker hans
spreke ben. Uranienborg
kirke var
dypt imponert da
han plutselig hadde levert. Det
var sus, det var brus, og
om ei vi ble fus, så
skyld ikke på han Per Magnus. Så
gikk mange år da
i brosteinsarkiv det
knapt noe står om
hans liv og fordriv. Vi
aner at comboen ‘jobb,
frue, barn’ må
ha stjålet all
trening fra kar'n. Det
er leit, det er leit, det
er leit, leit, leit at
liv skal være så ugreit. Etter
sitt comeback han
prøvde et scoop i
KM i lengde, men
fra sand og grop han
krabbet med smerte og
beinet i krok og
løpskarrieren slutt tok. Nei,
man blir ikke fus av
å hete Magnus man
må jo også bruke vett. Han
ble sykelista, men
så sykkelist. Ved
40-års stevnet han
lyktes til sist. Det
minte om okse som
værer brunst da
han slo til med
sin tråkkekunst. Omsider
han fikk vist
sitt potensial, skjønt
det trakk at han brukte pedal. I
no'n år har han gravd seg ned tidlig
og sent og
muligens mindre enn
noen gang trent. Avhandling
er ferdig og
visstnok godkjent, nå
lærdommen er evident: Han
ble aldri fus i noe løp, Per
Magnus, men
kom inn som en god doktorand! Rune:
Messe for alle comebacks mor Mel:
He is dead but he won’t lie down. 2011. Intro: Vi
kan huske en trall fra
de harde trettitall, noen
strofer a’n i alle fall. Fra
dens engelske refreng har
vi henta vårt poeng: He is dead but he won’t
lie down! Vers: Vi
kan huske en kall fra
de små 2000-tall, noen
sprintløp a’n i alle fall. Han
var tro mot Zatopek, men
gikk på en helsesprekk, hvorpå
formen gikk fra
hel til halv. Han
var sjuk, han var klein, borte
var hans muskuløse
Minnebein. Men
han la seg aldri flat, denne
brosteinskamerat, førstemann
av oss med
høreapparat. Nei,
i dag blant morkne menn Runemannen
rir igjen, slightly
deaf, but he won’t lie down! Postludium
(på ‘Påskemorgen’: Rune
Jorgen- sen
fikk sorgen ved
å fornemme at kropp forgår. Hørsel
som svikta og
hjertet og gikta tok
fra ham ni Minnerike år. Men
den mannen, er oppstanden, er
oppstanden til kappestrid. Ham
er nå givet, troen på livet, lyset
og livet i dagning blid. Runemannen,
er oppstanden, er
oppstanden til evig tid. * Rune
brosteinsbibliotekar Mel:
Sjørøvervisa. 2022. Han
er klubbens Lazarus, en
mann av rette sorten, heifadderiogfadderullandei, som
sørger for at brostein finnes
også ned’ i Horten, heifadderiogfadderullandei. Aleksandria
han gjord’ et pek og
bygget eget bibliotek en
gang hans kropp var lite sprek og
trengte fred og ro. Men
nå han stiller på startstrek hver
gang da det er brosteinslek og
gir seg ikke før han kjenner smak av blod. Han
skravler i øst og han lytter i vest, heifadderiogfadderullandei. Med
øret til høyre han hører visst best, heifadderiogfadderullandei. Vi
trodde en gang at med alt helsekluss var
drømmer hos Rune lagt sørgelig i grus, men
Rune for alltid er vår Lazarus, heifadderiogfadderullandei, og
heiogfadderiogfadderullandei. * Sigmund: Brostein
uten grenser Mel:
Din tanke er fri. 2022. Det
finnes en bakke som
går opp fra Stilla. Drei
– øverst - din nakke, der
ligger en villa. Hvis
du deg helt sønder hjem
lengter som trønder, er
omsorg å hente her hos
din chargé d’affaires. I
hagen står veiskilt til
ulike marker, samt
ett som deg viser hvorhen
høna sparker. En
viagrapåle må du også tåle, samt
New York- og
Trondheimstid. Og
kona like blid! Han
brostein er blitt, men
mange år før oss han
først tok no’n skritt i dalstrøk
rundt Røros. Av
stedet og slekta han
fikk dialekta. Fra
den blir han aldri fri. Til
det er han for stri. Som
voksen han først levde
ut ingeniøren, men
vid kunnskapstørst bragte
snart fram kåsøren og
kronikkskribenten: På
stort og smått tente’n, og
noen fikk stygg’lig svi, for hans tale var fri. Han
har fint kontor, der
sitter’n og skriv’ titt til
oss store ord signert ‘Take it or leave
it!’. Vi
leser så gjerne epistler
stein gæerne, om
stundom vi tar oss fri, for
hans stil er knapt ‘petit’… Hans
raushet er rå, han
elsker å benke alt
som krype kan og gå og
rikelig dem skjenke på
kjøkkenet, i hagen, på
museum1 bursdagen2, for
tanke om økonomi han
er fullstendig fri. 1) Teknisk museum 2) 75 år I
Brostein uhelse brøt
løpskarrieren. På
banen han frelse fant
i funksjonæren. I
Linderudkollen tar’n
skilederrollen med pølser og pils og ild og ytterst gavmild. Din tale er fri, du Sigmund den gode. Du
finner på å si alt
som finns i ditt hode. Der
finnes det meste. Ja,
hva blir det neste? Det
er ikke godt å si, for
din tanke er fri. Sturlefots
vise Mel:
Knutsen og Ludvigsen. 2023. Han
e fra Bergen, e fra Bergen, kan
du banne. Der
trivdes han som fisken i vannet: Vått
og kaldt og breiflabb overalt. Men
da han moden ble, av
mismot ble han rammet: Litt
flabb er kjekt, men
ka med alt vannet? Vått
og kaldt og når inn overalt. Han
tok sitt farvel – til
sist, en kveld, og
satte seg til rette på
et nattetog. Nå
var den forbi – hans
ungdomstid, og
tilbakelagt var fisketorg og
Laksevåg. Selv
ikke Ulriken kunne
holde på vår venn: Han
satte kursen over
Langfjell til Østlandet og
kvittet seg med mye av vannet. Varmt
og tørt og
snart av brostein rørt. I
Holmenkollstafetten tidlig
opptatt ble han, Deretter
har det gått nedover
med ham. Basketlår har
vunnet utforen hver vår! Så
ble det Bislett, kamp mot Kjappfoter
og greier, der
tjuagutten viste nye veier da
han stakk s- eg
ut med hekkesprang per saks. Og
siden Minneløp og
KM festet grepet. Tålmodig
han rundt banen seg
har slepet først
i fart, nå
mer i en diffus gangart. Han
er fra Bergen, men
på Ullern har han landet. Han
går på ski og
seiler på vannet. Kaldt
eller vått, han glider like godt. At
kona er dansk – beskytter
óg mot
tilbakefall og fristelser fra
Bergenstog. Hun
synes nok at – det
blir for bratt opp
Ulriken og Fløyen og
rundt Laksevåg, og
Krohnsminde han selv ser
kun som en bagatell: Nå
tenker han Bislett, vil
til Bislett med det samme. Der
har han det som fisken i vannet: Null
asfalt og brostein overalt. Vi
andre møter ham på Bislett hvis
vi kan det. Da
får han det som fisken i vannet: Null
asfalt og brostein som gir alt. * Terje G: Gærninger med staven (Scherzo til Terje Grimstad, men
ikke bare ham) Mel:
Kjerringa med staven. Høst
på Bisletbanen, brostein
på tartanen, mestere
de kårer, løp
og kast og sprett, dette
er for dårer, folk
foruten vett, her
skal no’n utleve ting
de ser på TV. Terje
slang med leppen om
da bambuskjeppen i
hans spede ungdom bragte
ham til værs, vil
at gammal brostein også
skal til pers. Terje
slang med leppen om
den bambuskjeppen. Brostein
ved vanngraven, sommerfugl
i maven, for
de noen jenter merke
til har lagt som
forbi dem slentrer i
stram treningsdrakt. Ønsker
fra dem gaven: Hjelp
å holde staven! Terje
ved vanngraven, vifter
kjekt med staven, men
i prøvehoppet slår
han opp en strekk, han
som skulle vinne plutselig
er vekk. Terjes
plan med staven ble
fort lagt i graven. Gråsteiner
med staven, mange
tok en lav en. Farten
var for liten, satsen
blei for skeiv, selv
på bare metern var
det en som reiv. Gråsteiner
med staven, mange
tok en lav en. Én
brostein med staven, lett
og fin i traven, stiger
høyt til himmels, dette
kan bli svært, men
han har nok regning gjort
opp uten vert: Staven
tar med lista, mindre
man blir trist a’. Gærninger
med staven, to
brakk nesten kraven. Kom
seg opp på matta, men
tilbakelent, burde
straks vært tatt av, men
det var for sent. Endte
rett i bakken, hvilende
på nakken. Terje
misset staven, men
nå kommer gaven: Siden
flere syntes staven
var så fin, har
vi den oss sikret mot
en flaske vin. Nå
har Erik staven trygt
forvart i haven. Terje
får ny sjanse til
med stav å danse. Klubbrekord
- én femti – får
vi håpe at står
ei for all fremtid, trolig
blir den tatt når
det blir reprise og
Terje får seg vise. (Etterord:
Ved neste korsvei hoppet Terje 1.80, men Erik klarte 2.00 meter.) * Terje N: Get Back to the Eighties? Eller:
Løping i frisk hybris. Mel: Get back. 2021. Jojo was a man who thought he was a
loner but he knew it couldn’t
last. Jojo left his home in Tucson, Arizona, for some California
grass. . / . Get back, get back, get back to where you once belonged! ./. Terje
var en mann som
gjerne sprang aleine, men
en dag så tok det slutt. Han
ble hanket inn av
gamle, grå brosteine som
en relevant rekrutt: .
/. Bli med! Bli med! Bli
med, hos oss du hører til! . /. Terje
var en mann som
så ut som en løper til
vi så hans spinkle bein. Tvil
og undring oppsto, kan
vi nå vel røpe, og
noen ville gi ham tegn: .
/. Løp bak, løp bak, løp
der du tydelig hører til.. Men
Terje stilte opp i
Holmenkollstafetten og
viste da med en gang at en
mann med lettbygd kropp kan
være ganske spretten bare
det er langt og bratt. .
/. Han bak, seg la, la
bak seg både dette og Hind. . /. Terje
gjord' som Magne og
lå litt lavt i starten med
meninger om klubben vår. Men
siden en titusen da han
holdt den største farten han
med lett hybris framstår: .
/. ‘Hør her! Møt mer! Jeg
syns at vi må møtes mer! ‘. /. Han
fikk oppfylt ønsket rett
før St.Hansdagen og
det var nok veldig stas da
i Snu-i-tide- løp,
med is i magen, han
rakk hjem til tredjeplass. .
/. Med is! I buk! Med
is i buk til bronseplass.. /. Men
den gladhistorien er
for Terje ikke brosteiners
historie nok. Han
vil at vi snarest noen
skal beskikke til
å skrive om vår flokk .
/. en bok! En bok! En
fet kulturhistorisk bok!. /. Gutten
feilberegner, tror
vi, må vi røpe: for
hvor lav enn bokas pris, hvem
unntatt gråsteiner gidder
boka kjøpe? Her
det blåser frisk hybris! Men
bris? Hybris? Hva
galt er med litt frisk hybris? ./. Ja, bris! Hybris! Velkommen, Terje, med hybris! ./. Vegard: Doktor deilig Mel: Knutsen og Ludvigsen, ‘Hallo, hallo’. Kjenner at det er som kribleri som sprer seg i fra magen, mmm, sku’
tro han hadde spist igjen. Nå
skal drømmene få slippe fri for
i dag er selv dagen, ooo, Vegard
går med nervene i spenn. Nå
er scenen klar og
han tar mikrofonen, Tusen
øyne lyser mot haaaaam, og
han er doktor deilig, Cuba, Cubá! Øver
foran speilet, doktor deilig, Cuba,
Cubá! Forsker
som en snegle, doktor deilig, Cuba,
Cubá! Detta
gikk bra! * Kva
er ein Vegard? Scherzo
for sigdøl, 70. Mel:
Skigardsvise Kva
er ein Vegard? Å
jo, han Vegard han
har draiven han. Alt
nevestore / ut i skisporet og
sidan sporet gjekk
til mange land. Raude
idear / han vart SVar og
i Noreg Cubas fremste mann. Det
vil nok vara evig, veit du. Det
vil nok vara evig. Kva
har han Vegard så
bidratt med i brosteinsklubb? Jo,
i stafetten han tek banketten, men
springer også sjølv ein
liten stubb. I
Løp om Minner vi
støtt ham finner som
trufast tidtakar og publikum. Det
óg kan vara evig, trur vi. Det
óg kan vara evig. Kva
elles, Vegard? Å
jo, du Vegard du
har mykje kavt. Det
som deg pregar: Du
er ein jegar som
følgjer rypelukta høyt
og lavt. Men
no du eldast, og
snart det kveldast, og
då vil våpna nok heng'
heilt i ro. Ein
jegar kan'kje vara
evig, veit du. Han
kan'kje vara evig. * For
fullstendighets skyld tar jeg til slutt med en sang som to kamerater skrev
til meg i 2022. Da har alle fått sin sang! |
*
Sang
til seremonimester Erik
Tekst:
Ivar Sekne og Ivar Windheim. 2022
(melodi: Lily
the pink,
The Scaffold/Bislett special,
Nordre sving-Bjørge Lillelien)
Veldig rørt. |
