I.L. Brosteinskameratene Sanger for brosteiner
Den
første sangen for en enkeltbrostein skrev jeg for eldstemann Knut til hans
50-årsdag i 1991. Høsten 2023 var jeg omsider i mål med alle nåværende
medlemmer (23 utenom meg selv), pluss tre andre, se nedenfor. Sangene kommer i alfabetisk rekkefølge,
altså: Andreas
Hompland, Agnar
Kaarbø, Baard Johannesen,
Bjørn Brochmann (eksmedlem), Bjørn Grinde,
Gunnar Magnus, Haakon Skaug,
Helge Strand Østtveiten (eksmedlem), Ivar Windheim, Ivar Sekne,
Jan Sinnes, Jan Jakob Tønseth (gått bort), Jarle Skjørestad, Knut
Halvorsen, Lars
Groth, Leif Ongstad, Magne Lerø, Njål Arge,
Per Magnus, Per Magnus Mæhle, Rune
Jørgensen, Sigmund Hov Moen, Sturla
Falck, Terje Grimstad, Terje Nordbye,
Vegard Bye. Pluss en boomerang helt til slutt. * Agnar: The
WAVA defense song (Eller: Agnars dissevise) Melodi: Clementine Bakgrunn: Agnar har ment at til forskjell fra ham har vi eldre vært
løpere fra gammelt av og derfor har en fordel. Følgelig er det urettferdig å
bruke WAVA mot ham (’WAVA suger’). Forskning publisert tidligere i notat av
november 2010 viser at i alderen 49 var de fleste av oss langt raskere enn
Agnar er nå, men vi var i snitt ikke noe bedre enn han på 10.000. Young man Agnar, young man Agnar young man Agnar far behind, as a sprinter, ja ganz hinter, if we all were forty-nine.
* Andreas: Den stora olyckan på Bislett (jfr den på Enaresjøen) Melodi: Martin på lokomotivet (jfr lokomotivet Emil Zatopek). Løpere i livets aften, forestill dere
fullstendig natt: At du hadde trent opp kraften, da en ulykke tok deg
fatt. Du hadde tenkt å vinne alt. Plutselig en muskel bak
deg smalt. . / .
Fideliongkongkongkongkei . / . Dette hendte for litt siden med en kar fra Kvinesdal som igjennom brosteinstiden har seg sikret mang en
pokal. Sprinter som ungdom uten tvil, nå like mye en sluker av mil.
Fideli … Maraton han særlig mestrer, i Frankfurt han
førstemann ble. Siden han i Oslos gater som fartsholder trappet
ned. På selve dagen sin syttifem skulle han vinne gull i NM.
Fideli …. Men brosteiner ble hans svøpe: Minneløpet klandres må. Klok’lig lot han seg fraløpe. Her gjaldt det å skader unngå. Helt til det siste hadde han tur, men på 100 gikk hamstringen sur. Fideli … NM-gull han så forsvinne, fødselsdagen ble ingen fest. Uten springing kvinesdøl ifølge kona er langt unna best. Vi føler med både henne og ham. Dette var virkelig synd og skam. Fideli … Trøsten ligger litt framover. Antall år? Vi tenker fem. Når Andreas runder åtti, får han sikkert storeslem. Da vil nok gullet henge lavt bare han Minneløpet står av. Fideli …
* Baard: En pølse med utsikt (A Sausage with a View) (To an all year bridgestone multi-tasker). 2011. Mel: Janis Joplins ‘Oh, Lord..’ Oh, Baard, won’t you let us into NHO’s den, when we start our training for May’s relay again? Your showers and free beers do good for old men. Oh, Baard, thanks for letting us use NHO’s den. But, Baard, won’t you buy us a night on the town? We know that your employer’s finances are sound. We’re tired and we’re thirsty, please don’t let us down. Oh, Baard, won’t you buy us a night on the town? Oh, Baard, won’t you give us a way to keep in mind what week in early autumn is Memorial Time? Someone has made useless your earlier lines. Oh, Baard, won’t you give us the key to be on time?
Oh, Baard, won’t you rewrite your song on changing socks? The pair you wear on Monday on Wednesday us out knocks. Don’t wait until Friday, just stick them in a box. Oh, Baard, won’t you put on a clean pair of socks? Oh, Baard, won’t you WAVA gently recalculate? You’re counting for ageing, but what about weight? Some have double reason for coming in late. So, Baard, why don’t you WAVA recalculate? Oh, Baard, won’t you warm up a hot dog or two? With all this year’s running we’re finally through, and think we deserve now a sausage with a view. Oh, Baard, won’t you serve us a hot dog or two? * Baard 2: All on Baard Mel: Joplin: Oh, Lord, won’t you buy me ..) Oh, Baard, won't you tell us your secret of success. Of course we all know that you weigh a lot less, and intervals daily must yield some progress. But, Baard, is there more? We want to know the rest. 'Cause, Baard, you the past week us seriously shook. Improvements unheard of in our Bridgestone Book. We cannot help wondering: Are you a running crook? Oh, Baard, won't you tell us which medicines you took. Oh, Baard, while our own clocks this year much later stopped, your own times all over dramatically dropped. What is, Baard, the name of the pills that you popped? Oh, Baard, won't you show us where you your success shopped?
Oh, Baard, won't you buy us a night on the town. River, park or back street - we won't make a sound. We don't care if sellers are black, white or brown. Like you, Baard, we just want to bring our race times down. * Vers for eksmedlem Bjørn Brochmann Ved
Maridalen skole etter et jubilantløp til
Fagervann i 2017 Mel: Bjørnen sover.
Bjørn er óg her, Bjørn er óg her, nylig
operert.
Aldri trening skofta, slet ut dermed hofta, formen nå er, formen nå
er fryktelig fallert. Men Bjørn går der, men Bjørn går der, smiler like blid. Løp er ei det beste, han ser fram mot neste vinter da han, vinter da
han atter skal på ski. Avrunding
for alle frammøtte – inkl
Bjørn – på samme melodi: Gammel brostein fire hundre og tretti år er blitt. Skåler, grå og galen stolt i Maridalen, etter å ha avlagt
Fagervannet en visitt. * Bjørn
G: Visa om bjørnen og elgen (Mel: Dyrene i Afrika. 2022. Her er ei lita dyrevise som vi skal erfare om Solemskogens Store Bjørn og alt han med kan fare. Ojaoja ahaha, ..
Han darwinisme studerte og fikk en åpenbaring: Naturlig seleksjon gir all vår adferd streit forklaring. Ojaoja … Når mang en mann i dag går over streken støtt som jeger, spør Bjørn: Kan menn noe for at dem steinaldertiden preger? Ojaoja .. Når kvinner undertiden tretter mannfolk med løst skvalder, Bjørn linjer drar til hjemmeliv i kvinnenes steinalder. Ojojojoj og uffda! Ojojoj og uffda! Om konene får dette se, så blir det stort rabalder. All menns verdi for kvinner skaptes den gang i terrenget. Det er nok derfor orienterings- sporten Bjørn har fenget. Ojaoja … Der lærte han å trave over myr og busk og bekker og fikk en stil høyst effektiv om ikke nettopp lekker. Ojaoja … Så da han kom til klubben vår, vi måtte bare svelge at ingen hadde steg som han og
sådan kunne elge. Ojaoja …
Nå elgen har fått kneproblem og selsomt haltespringer. Han likevel er rett bak tet, beundring det avtvinger. Ojaoja … Han lar seg heller ikke stanse av litt pensjonering. Nå har han tenkt å satse stort i geri-orientering. Ojaoja .. Det startet nylig med et brak da han fullstendig sprøtt i årets VM med vondt bein vant klassen over søtti. Ojaoja .. Hans neste plan er like klar som den er klart vanvittig: Han vil bli verdensmester også når han nådd nitti. Ojaoja … Da har nok mange av oss alt forlatt, dessverre, verden. Men hermed, Elgbjørn, ønsker vi deg lykke til på ferden! Ojaoja … * Gunnars vise Melodi av Lillebjørn Husker du den gangen da vi ut på Bygdøyrunden som ofte
vant den stunden,
På Bygdøy la vi grunnlaget for Holmenkollstafetten, stilte tredve staute karer, mens andre hadde rusten, du deg nøyde med en tier, og pils på 'Store Stå'. * Eg heitar Strand Østtveiten Melodi: Eg heiter Ola
Tveiten. Ca 2010. Eg heitar Strand
Østtveiten og eg var ein vanleg mann som eigde nokre joggesko og sprang sånn dann og
vann. Så møtte eg ein
gubbegjeng som dreiv med minnedyst, og heiv meg på i tru på
at eg skulle enda fyst. Men gubbane jævleg seie
var, suddelida suddelidei, det var hardt for ein ung
kar, suddelida suddelidei. Så då andre gjekk i hi, fór eg til Californi for å noko betre bli, suddelida,
suddelidei. Tralalalalala
– fyll
opp mitt tomme krus!
No er eg støtt
Østtveiten, men eg er blitt narkoman med fleire par med
joggesko og spring så titt eg kan. Å gå på ski i lavsesong det er’kje nok for meg: Om vinteren eg fyllar på med dagleg løp på veg. Og vegen er våt og sleip
og glatt, suddelida, suddelidei, og stundom igjennom
kratt, suddelida,
suddelidei. Bislet
har tartantunnel: Intervall meg gjer så vel og i Minneløp gjev hell! Suddelida,
suddelidei. Tralalalalala
– fyll
opp mitt tomme krus! Eg heitar Strand
Østtveiten og er Minneløpar pluss. Eg visar gamle gubbar stadig vekk min stramme
stuss. Dei pustar og dei pesar
tungt, men det gjer ikkje eg, for i tre vintre har eg
trent i tunnel og langs veg. Så no går eg ut som ein
rakett, suddelida, suddelidei, og avsluttar like lett, suddelida, suddelidei. Om ikkje eg kjem til å
bli vond å slå i evig tid skal eg eta opp lua mi! Suddelida,
suddelidei. Tralalalalala
– fyll
opp mitt tomme krus! Vers
for Haakon Ved
Maridalen skole etter et
jubilantløp til Fagervann i 2017, jfr
vers for Bjørn B. Mel: Soga om Kark. Å, Haakon var oppi Maridal i gjestebud et sted. I gamlingen sitt følge var mang en brostein med. Hei hå, hei hå, hei hå, hei hå du Haakon far, vår lagnad den er stø. For du og vi løper i samme flokk og sammen skal vi dø. Og du blir ikke fri om du påført er et ørlite prostatatap. For prostata mangler snart alle vi og mere til, så klamre deg fast til brosteinenes mast.
Haakon i rød
overdel *
|
*
Scherzo for Ivar W
Mel: Å tenk at gråpus har fire små.
1992.
Ivar W’s lange vei
(tilbake etter skade)
Mel: Å tenk at gråpus har fire små. Ca. 2017.
For lengst nå Ivar tilbake er
der han med rette hører hjemme.
Brosteiners spredning er tidvis svær,
men Ivar ligger der helt fremme.
Unntatt i fjor da han løpet gikk,
revansj han tok i år med siste stikk.
Sådan et spenn
viser kun menn
med både brosteinsånd og -evner.
*
Memories of Jan S
(Mel: Cats)
Memory,
All alone in the moonlight
I can smile at the old days,
I was beautiful then.
I remember
the time I knew what happiness was.
Let the memory live again.
Sinnes!
Ja, du gode Jan Sinnes!
Nok en gang skal vi minnes
at du løper ei mil
slik han Emil
så lekende vakkert
gjorde en gang
og ga oss noe
å løpe for.
Men vinnes,
hør, vår godeste Sinnes,
intet Minneløp vinnes,
la det kun være nevnt,
ved å løpe
både femten, titusen
og hundre derpå
i et tempo
helt jevnt.
*
Fagervann blidt smiler
(og Jan Jakob hviler)
Fagervann blidt smiler
til en markagjeng.
Jord og himmel kviler
over skog og eng.
Berre bekken brusar
over steinet grunn.
Høyr kor sterkt det susar
i vår høgtidsstund!
Ingen tid kan læra
bekken fred og ro,
ingi klokke bera
honom kvilebod.
Stundar no mot sunset.
Vi har hengt opp kvad,
og løpardiktar Tønseth
har fått ein evig stad.
*
Regresjonens røst
Mel: Revolusjonens røst. 2022
Gi oss de rolige ranke,
de lett middelmådige menn
som stadig har tålmod og vilje
og aldri i livet går hen
og svikter vår minneløpstanke,
men løper til døden med den.
Gi oss en underlig gråsprengt
som stiller hvert år i august,
som sjelden medaljer blir påhengt,
og aldri med fjøra har brust,
som ikke er lagd for de lange løp,
men likefullt aldri har lus’t.
Gi oss det stilleste vannet
som dekker den dypeste grunn,
og herunder den som kan manne
seg opp i duellenes stund,
som går opp i rygg
gjennom siste sving
og spurtslår i siste sekund.
Gi oss den stoiske karlen
som tenker når tet drar ifra
på mila: ‘Det er’kje så farleg.
Dei metera kan dei berre ha!’
For snart er det tid
for Bob Hayes sitt løp,
og det har han håp om å ta.
På tide å være litt varleg?
Hos mange det melder seg tvil,
men ikke hos en som han Jarle,
som holder sin evige stil
og møter hver eneste sjetteplass
med det samme usårlige smil.
*
Hei Knut
Mel:
Hey Jude. 1991.
Hei Knut, pust langsomt ut,
du vår eldste Emil Zatopeker.
Hu Wilma nok skuffa var over deg
etter snaut 15 på hundre meter.
Nei, Knut, nå er det slutt
på ditt hege-
moni i Minneløpet.
For femti-
syv somre er et stygt tegn:
Formen for fremtid
går gærne veien.
Det gleder nok oss andre litt
som tungt har slitt
og bare sett langt
etter din smale rygg.
Nå ser vi fram til bedre år
da vi deg slår
langt ned i gullskoa dine,
vær du trygg.
Dadadada..
Knut i lyseblå overdel
Hei Knut, champagnesprut!
Du har forska i beste minneløpsånd.
Programmet
vårt mangler jo maraton,
du tok i staden
doktorgraden.
Men Knut det kosta sprut
å minneløpe
som sprenglærd forskermann.
Du som var
så tørst etter å bli først,
i år kun endte
som doktor-
and!
Du gamle, gråe broestein
er blitt så sein,
Vi skjønner godt at du nyss
på Bislet fnøs.
Vi har et treningsråd på vei’n:
Om tid mer hegn!
Det får du best til ved å
bli arbeidsløs.
Dadada…
*
Soga om Knut og Lars
og Bassen
Mel: Håvard Hedde.
Dei heiter Knut og Lars, og me
skal syngje litt om det
at dei ein haust gjekk bort og laga
minnelaupsufred.
Dei ba på sine kne:
Sju løp vert alt for mykje, kan
vi kanskje eitt avse?
Sjokkert så kameratane
på desse skjøre brør,
som ikkje lenger orka bera
fortida som før.
Utruleg at dei tør!
Eit krisemøte tvang seg fram
då vinteren sto for dør.
No’n gubber inntok pubben
i Kringsjå studentby.
Der mangla ikkje talegåver,
heller ikkje gny.
For alle hadde svar,
men få av dei var stutte,
og ingen like var.
Lars frykta samla mengde,
og Knut var redd for strekk.
Dei samd var om å ynskje at
200 blei heilt vekk1.
Tung avgjerd måtte tas.
Me ville ingen tapa
og beit i Bislettgras.
(1) Lars protesterer.
Han ønsket lettelse,
ikke fjerning av 200 meter.
Men gløymd var ikkje Livio,
og Carlos, Smith og Carr.
Tre år det berre tok
før Brosteins-KM oppstått var.
200 steg frå mål
sto Bassen sjøl og starta oss,
og meister, det blei Njål.
Ein tro museumsvoktar
vart ikkje særleg glad:
Jan Myhr, sjølsagt,
som vi fekk heile
Minnelaupet fra
i nitten-åtti-ein.
Då konseptet blei amputert,
han stygt på nesa grein.
Men me kan gje nytt håp til Jan:
To hundre er’kje tapt
frå Minnelaup i all æve,
dei kan godt koma att.
Dei to som fekk besvær
har morkna og i Minnelaupet
ikkje lenger er.
(Anbefalt videre lesning:
‘Svett i tretti’, side 10, 42-43, 45.)
*
Det er godt å løpe inntil deg, Leif!
(Mel: Got to get you into my
life.) 2011.
Det er august, og jeg min dust –
er ute på
Først gikk det lett, nå er jeg trett –
og etter hjelpeløper leter.
Da – litt lenger framme der i svingen,
Oj! – der kanskje aner jeg redningen:
Lufta har visst gått ut av han Leif.
Det er godt når lufta går ut av Leif!
(Barrapabampambam.)
Det er godt når lufta går ut av Leif!
Nå gjelder det å la det skje –
og ikke fristes til å øke.
For gjør jeg det, jeg regner med –
at det for fullføring vil spøke.
Så – jeg tar og titter litt på klokka,
og – jeg ser at tid det har jeg nok a’
til å langsomt løpe opp han Leif.
Det er godt å hale innpå deg, Leif!
(Barrapabampambam.)
Det er godt å hale innpå deg, Leif!
Det går en stund, jeg holder munn –
men Leif’ern snur seg rundt
og skjønner.
Det hjelper ei, jeg er på vei –
og Herren overser hans bønner.
Snart – så kan jeg ta de siste stega
opp – i ryggen hans
og ganske prega
stønne ut min lettelse til Leif:
Det er godt å løpe inntil deg, Leif!
(Barrapabampambam.)
Det er godt å løpe inntil deg, Leif!
Nå gir jeg tål, det er snart mål –
og Leif’erns hastighet behag’lig.
At jeg snart må til slutt ham slå –
er nesten synd og litt beklag’lig.
Men – i Minneløpet finnes nåde
ei - der må den sterkeste få råde,
så på oppløpssida synger jeg:
Det var godt å løpe inntil deg, Leif!
(Barrapabampambam.)
Det var godt å løpe inntil deg, Leif!
*
Mel: Jeg gikk
en tur på stien. 2021.
En dag jeg så
på sangene
for
brosteinsflokken vår
jeg oppdaget
at Magne
med null notering
står.
./. Koko,
koko,
det her er
helt koko. ./.
For denne unge
sauen
kom farende
nyss inn
og løp straks
fram til baugen
med rette
brosteinssinn.
./. Koko,
koko,
kokokokokoko.
./,
‘Rett sinn’ vi
definerer
som at man
tradisjon
til fulle respekterer
og slutter seg
til tro’n.
‘Rett sinn’
betyr å være
litt varsom og
litt klok
og rette seg i
ett og alt
helt etter
klubbens bok,
og svelge
ritualer
der fortid går
i ett
med
selvsentrerte taler
på hver eneste
bankett.
. /. Koko,
koko,
de er jo helt
koko. ./.
Med eget blad
om ledelse
han fort trakk
konklusjon:
Å håpe på
helbredelse
var kun en
illusjon.
Så her i denne
klanen
han fulgte
klokt sin teft:
Han viste fart
på banen,
og ellers
holdt han kjeft.
Det virket,
kan vi røpe,
vi alle tok
det pent
da han i
Minneløpet,
nesten gjorde
bordet rent.
./. Koko, koko,
kokokokokoko. ./.
Men medgang har
ham gjort
forgapt,
nå djervt han
foreslår
at klubben må
få framtid skapt
før vi i grava
går.
Vi skakk’e
skjule tvilen vår
om det å holde
frem
med galskapen
til gråstein når
de gamle er
gått hjem.
Men skitt! Ja
til udødelig klan
og evig
brosteinsliv!
Vi ser spent
fram
til Magnes
plan
i ‘Dagens
perspektiv’.
./. Koko,
koko,
han er visst
helt koko ./.
*
Njåls vise
1992
*
Per doktor han løp seg til ny fiolin
Mel: Per Spelmann.
2023.
./. Per doktor han
hadde
en slags løpeform ./.
./. til Brostein og Minneløp
tok ham med storm./.
og han tok tredje fiolin
og plassen sin
fant bak i køen.
./. Da ett år var gått hadde
han koden knekt: ./.
./. Det er bare med trening
at Minneløp er kjekt!
./.
Og dermed annen
fiolin
han gjord' til sin
litt fram i køen.
./. Når doktor Per så fort ser
hva som må til ./.
./. det over oss kommer
en mektig tvil ./.
Har'n virkelig første
fiolin
i planen sin
alt neste år?
./.Da er det på tide
å minne ham på: ./.
./. Vi trenger nok lege,
men ikke en brå ./.
De gamle, gode
gubbene
må subbende
få summe seg.
*
Per Magnus: Man blir ikke fus
av å hete Magnus
(men kanskje en god
doktorand)
Mel: Det blir ikke hull
i en tann som er ren.
2022.
Per Magnus betyr
Per den store som
kjent,
og fremst iblant
brostein
han skulle ha endt.
Tenk Peter den store
og Karlamagnus
som begge svært lenge var fus.
Men man blir ikke fus
kun av navnet Magnus,
Man må helst i tillegg litt ha trent.
Det begynte så bra
med stafett -81:
Av nitti var to stykker
hans spreke ben.
Uranienborg kirke
var dypt imponert
da han plutselig hadde levert.
Det var sus, det var brus,
og om ei vi ble fus,
så skyld ikke på han Per Magnus.
Så gikk mange år
da i brosteinsarkiv
det knapt noe står
om hans liv og fordriv.
Vi aner at comboen
‘jobb, frue, barn’
må ha stjålet
all trening fra kar'n.
Det er leit, det er leit,
det er leit, leit, leit
at liv skal være så ugreit.
Etter sitt comeback
han prøvde et scoop
i KM i lengde,
men fra sand og grop
han krabbet med smerte
og beinet i krok
og løpskarrieren slutt
tok.
Nei, man blir ikke fus
av å hete Magnus
man må jo også bruke vett.
Han ble sykelista,
men så sykkelist.
Ved 40-års stevnet
han lyktes til sist.
Det minte om okse
som værer brunst
da han slo til
med sin tråkkekunst.
Omsider han fikk
vist sitt potensial,
skjønt det trakk at han
brukte pedal.
I no'n år har han gravd
seg ned
tidlig og sent
og muligens mindre
enn noen gang trent.
Avhandling er ferdig
og visstnok
godkjent,
nå lærdommen er
evident:
Han ble aldri fus i noe
løp,
Per Magnus,
men kom inn som en god doktorand!
Rune: Messe for alle comebacks mor
Mel: He is dead but he won’t lie down. 2011.
Intro:
Vi kan huske en trall
fra de harde trettitall,
noen strofer a’n i alle fall.
Fra dens engelske refreng
har vi henta vårt poeng:
He is dead but he won’t lie
down!
Vers:
Vi kan huske en kall
fra de små 2000-tall,
noen sprintløp a’n i alle fall.
Han var tro mot Zatopek,
men gikk på en helsesprekk,
hvorpå formen gikk
fra hel til halv.
Han var sjuk, han var klein,
borte var hans
muskuløse Minnebein.
Men han la seg aldri flat,
denne brosteinskamerat,
førstemann av oss
med høreapparat.
Nei, i dag blant morkne menn
Runemannen rir igjen,
slightly deaf,
but he won’t lie down!
Postludium (på ‘Påskemorgen’:
Rune Jorgen-
sen fikk sorgen
ved å fornemme at kropp forgår.
Hørsel som svikta
og hjertet og gikta
tok fra ham ni Minnerike år.
Men den mannen, er oppstanden,
er oppstanden til kappestrid.
Ham er nå givet, troen på livet,
lyset og livet i dagning blid.
Runemannen, er oppstanden,
er oppstanden til evig tid.
*
Rune brosteinsbibliotekar
Mel: Sjørøvervisa. 2022.
|
Han er klubbens Lazarus, en mann av rette sorten, heifadderiogfadderullandei, som sørger for at brostein finnes også ned’ i Horten, heifadderiogfadderullandei. Aleksandria han gjord’ et pek og bygget eget bibliotek en gang hans kropp var lite sprek og trengte fred og ro. Men nå han stiller på startstrek hver gang da det er brosteinslek og gir seg ikke før han kjenner smak av blod. Han skravler i øst og han lytter i vest, heifadderiogfadderullandei. Med øret til høyre han hører visst best, heifadderiogfadderullandei. Vi trodde en gang at med alt helsekluss var drømmer hos Rune lagt sørgelig i grus, men Rune for alltid er vår Lazarus, heifadderiogfadderullandei, og heiogfadderiogfadderullandei. |
*
Sigmund:
Brostein uten grenser
Mel: Din tanke er fri. 2022.
Det finnes en bakke
som går opp fra Stilla.
Drei – øverst - din nakke,
der ligger en villa.
Hvis du deg helt sønder
hjem lengter som trønder,
er omsorg å hente her
hos din chargé d’affaires.
I hagen står veiskilt
til ulike marker,
samt ett som deg viser
hvorhen høna sparker.
En viagrapåle må du også tåle,
samt New York-
og Trondheimstid.
Og kona like blid!
|
|
|
|
Han brostein er blitt,
men mange år før oss
han først tok no’n skritt
i dalstrøk rundt Røros.
Av stedet og slekta
han fikk dialekta.
Fra den blir han aldri fri.
Til det er han for stri.
Som voksen han først
levde ut ingeniøren,
men vid kunnskapstørst
bragte snart fram kåsøren
og kronikkskribenten:
På stort og smått tente’n,
og noen fikk stygg’lig svi,
for hans tale var fri.
Han har fint kontor,
der sitter’n og skriv’ titt
til oss store ord
signert ‘Take it or leave
it!’.
Vi leser så gjerne
epistler stein gæerne,
om stundom vi tar oss fri,
for hans stil er knapt ‘petit’…
Hans raushet er rå,
han elsker å benke
alt som krype kan og gå
og rikelig dem skjenke
på kjøkkenet, i hagen,
på museum1 bursdagen2,
for tanke om økonomi
han er fullstendig fri.
1)
Teknisk museum
2)
75 år
|
|
|
I Brostein uhelse
brøt løpskarrieren.
På banen han frelse
fant i funksjonæren.
I Linderudkollen
tar’n skilederrollen
med pølser og pils og ild
og ytterst gavmild.
Din tale er fri,
du Sigmund den gode.
Du finner på å si
alt som finns i ditt hode.
Der finnes det meste.
Ja, hva blir det neste?
Det er ikke godt å si,
for din tanke er fri.
|
|
|
Sturlefots vise
Mel:
Knutsen og Ludvigsen. 2023.
Han e fra Bergen, e fra Bergen,
kan du banne.
Der trivdes han som fisken i vannet:
Vått og kaldt og breiflabb overalt.
Men da han moden ble,
av mismot ble han rammet:
Litt flabb er kjekt,
men ka med alt vannet?
Vått og kaldt og når inn overalt.
Han tok sitt farvel –
til sist, en kveld,
og satte seg til rette
på et nattetog.
Nå var den forbi –
hans ungdomstid,
og tilbakelagt var fisketorg
og Laksevåg.
Selv ikke Ulriken
kunne holde på vår venn:
Han satte kursen
over Langfjell til Østlandet
og kvittet seg med mye av vannet.
Varmt og tørt
og snart av brostein rørt.
I Holmenkollstafetten
tidlig opptatt ble han,
Deretter har det gått
nedover med ham.
Basketlår
har vunnet utforen hver vår!
Så ble det Bislett, kamp mot
Kjappfoter og greier,
der tjuagutten viste nye veier
da han stakk s-
eg ut med hekkesprang per saks.
Og siden Minneløp
og KM festet grepet.
Tålmodig han rundt banen
seg har slepet
først i fart,
nå mer i en diffus gangart.
Han er fra Bergen,
men på Ullern har han landet.
Han går på ski
og seiler på vannet.
Kaldt eller vått, han glider like godt.
At kona er dansk –
beskytter óg
mot tilbakefall og fristelser
fra Bergenstog.
Hun synes nok at –
det blir for bratt
opp Ulriken og Fløyen
og rundt Laksevåg,
og Krohnsminde han selv
ser kun som en bagatell:
Nå tenker han Bislett,
vil til Bislett med det samme.
Der har han det som fisken i vannet:
Null asfalt og brostein overalt.
Vi andre møter ham på Bislett
hvis vi kan det.
Da får han det som fisken i vannet:
Null asfalt og brostein som gir alt.
*
Terje G:
Gærninger med staven
(Scherzo til Terje Grimstad,
men ikke bare ham)
Mel: Kjerringa med staven.
Høst på Bisletbanen,
brostein på tartanen,
mestere de kårer,
løp og kast og sprett,
dette er for dårer,
folk foruten vett,
her skal no’n utleve
ting de ser på TV.
Terje slang med leppen
om da bambuskjeppen
i hans spede ungdom
bragte ham til værs,
vil at gammal brostein
også skal til pers.
Terje slang med leppen
om den bambuskjeppen.
Brostein ved vanngraven,
sommerfugl i maven,
for de noen jenter
merke til har lagt
som forbi dem slentrer
i stram treningsdrakt.
Ønsker fra dem gaven:
Hjelp å holde staven!
Terje ved vanngraven,
vifter kjekt med staven,
men i prøvehoppet
slår han opp en strekk,
han som skulle vinne
plutselig er vekk.
Terjes plan med staven
ble fort lagt i graven.
Gråsteiner med staven,
mange tok en lav en.
Farten var for liten,
satsen blei for skeiv,
selv på bare metern
var det en som reiv.
Gråsteiner med staven,
mange tok en lav en.
Én brostein med staven,
lett og fin i traven,
stiger høyt til himmels,
dette kan bli svært,
men han har nok regning
gjort opp uten vert:
Staven tar med lista,
mindre man blir trist a’.
Gærninger med staven,
to brakk nesten kraven.
Kom seg opp på matta,
men tilbakelent,
burde straks vært tatt av,
men det var for sent.
Endte rett i bakken,
hvilende på nakken.
Terje misset staven,
men nå kommer gaven:
Siden flere syntes
staven var så fin,
har vi den oss sikret
mot en flaske vin.
Nå har Erik staven
trygt forvart i haven.
Terje får ny sjanse
til med stav å danse.
Klubbrekord - én femti –
får vi håpe at
står ei for all fremtid,
trolig blir den tatt
når det blir reprise
og Terje får seg vise.
(Etterord: Ved neste korsvei hoppet Terje 1.80, men
Erik klarte 2.00 meter.)
*
Terje N:
Get Back to the Eighties?
Eller: Løping i frisk
hybris.
Mel:
Get back. 2021.
Jojo
was a man
who
thought he was a loner
but
he knew it couldn’t last.
Jojo
left his home
in
Tucson, Arizona,
for
some California grass.
.
/ . Get back, get back,
get
back to where you
once
belonged! ./.
Terje var en mann
som gjerne sprang
aleine,
men en dag så tok det slutt.
Han ble hanket inn
av gamle, grå brosteine
som en relevant rekrutt:
. /. Bli med! Bli med!
Bli med, hos oss du
hører til! . /.
|
|
Terje var en mann
som så ut som en løper
til vi så hans spinkle bein.
Tvil og undring oppsto,
kan vi nå vel røpe,
og noen ville gi ham
tegn:
. /. Løp bak, løp bak,
løp der du tydelig
hører til..
Men Terje stilte opp
i Holmenkollstafetten
og viste da med en gang at
en mann med lettbygd kropp
kan være ganske
spretten
bare det er langt og bratt.
. /. Han bak, seg la,
la bak seg både dette
og Hind. . /.
Terje gjord' som Magne
og lå litt lavt i
starten
med meninger om klubben vår.
Men siden en titusen da
han holdt den største
farten
han med lett hybris
framstår:
. /. ‘Hør her! Møt mer!
Jeg syns at vi må møtes
mer! ‘. /.
Han fikk oppfylt ønsket
rett før St.Hansdagen
og det var nok veldig stas
da i Snu-i-tide-
løp, med is i magen,
han rakk hjem til tredjeplass.
. /. Med is! I buk!
Med is i buk til
bronseplass.. /.
Men den gladhistorien
er for Terje ikke
brosteiners historie
nok.
Han vil at vi snarest
noen skal beskikke
til å skrive om vår flokk
. /. en bok! En bok!
En fet kulturhistorisk
bok!. /.
Gutten feilberegner,
tror vi, må vi røpe:
for hvor lav enn bokas pris,
hvem unntatt gråsteiner
gidder boka kjøpe?
Her det blåser frisk hybris!
Men bris? Hybris?
Hva galt er med litt
frisk
hybris?
./.
Ja, bris! Hybris!
Velkommen,
Terje,
med
hybris! ./.
Vegard: Doktor deilig
Mel: Knutsen og Ludvigsen,
‘Hallo, hallo’.
Kjenner at det er som kribleri
som sprer seg i fra magen, mmm,
sku’ tro han hadde spist igjen.
Nå skal drømmene få slippe fri
for i dag er selv dagen, ooo,
Vegard går med nervene i spenn.
Nå er scenen klar
og han tar mikrofonen,
Tusen øyne lyser mot haaaaam,
og han er doktor deilig, Cuba, Cubá!
Øver foran speilet, doktor deilig,
Cuba, Cubá!
Forsker som en snegle, doktor deilig,
Cuba, Cubá!
Detta gikk bra!
*
Scherzo for
sigdøl, 70.
Mel:
Skigardsvise
Kva er ein
Vegard?
Å jo, han
Vegard
han har
draiven han.
Alt nevestore
/ ut i skisporet
og sidan
sporet
gjekk til
mange land.
Raude idear /
han vart SVar
og i Noreg
Cubas fremste mann.
Det vil nok vara
evig, veit du.
Det vil nok
vara evig.
|
|
|
Kva har han
Vegard
så bidratt med
i brosteinsklubb?
Jo, i
stafetten han tek banketten,
men springer
også sjølv
ein liten
stubb.
I Løp om
Minner
vi støtt ham
finner
som trufast
tidtakar og publikum.
Det óg kan vara evig, trur vi.
Det óg kan vara evig.
Kva elles, Vegard?
Å jo, du Vegard
du har mykje kavt.
Det som deg pregar:
Du er ein jegar
som følgjer rypelukta
høyt og lavt.
Men no du eldast,
og snart det kveldast,
og då vil våpna nok
heng' heilt i ro.
Ein jegar kan'kje
vara evig, veit du.
Han kan'kje vara evig.
*
For fullstendighets skyld tar jeg
til slutt med en sang som to kamerater skrev til meg i 2022. Da har alle fått
sin sang!
Sang
til seremonimester Erik
Tekst:
Ivar Sekne og Ivar Windheim. 2022
(melodi: Lily
the pink,
The Scaffold/Bislett special,
Nordre sving-Bjørge Lillelien)
Veldig rørt. |
