Revidert
salmebok for
muntre julelag Matsanger og
drikkeviser for enhver julesmak
Julesalmer: Noen
førstevers. 33 sanger lenger ned.
Innhold Forord:
Når så få går rundt juletreet, kan man kanskje synge ved bordet i stedet. Førjulstid 1
September i julesoppskogen 2
November i California 3
Julebord i utforbakke 4
Forhåndssmak i vaskekjelleren 5
Smalahovemesse 6
Sildeskjebne 7
Juleønske fra de over seksti 8
Pepperkakekirke 9
Raudvin lagra frå
1970-tallet 10
Enkesild bittelille juleaften 11
Feliz navidad uten stress
(Julegris slapp nå av) 12
Mellomspill: Skjelett i skapet Juletid 13
Jula starter i Australia 14
Bursdagssang for mor og barn 15
Mandelrisgrøt (eller -krem) 16
Å, kom alle dyra (Adeste fideles) 17
Ribbe 18
Pinnekjøtt 19
Torsk 20
Lutefisk 21
Okse 22
Sørgesang fra grønnsakseng 23
Vi går oss over sjø og land 24
Du store, knitrende gave, goddag 25
Kakevise 26
Tomhendt jul Nyttårstid 27
Dyresteik 28
Anders And 29
Gåsefangst 30
Gåsehud 31
Storviltmesse (for elg og hjort) 32
Varm kalkun 33
Hallelujah, turkey to ya! Forord I 2023
gikk sju prosent av nordmenn rundt juletreet på julaften. Snart er det ingen
som kan ‘Jeg synger julekvad’ lenger, og ytterst få som behersker mer enn to
vers av ‘Et barn er født i Betlehem’. Det
er synd at en eldgammel jule- sangkultur er i ferd med å gå tapt. Jeg tror vi
må tenke nytt for å bevare. Det strenge båndet mellom sange og gange bør
løses opp. Jeg er overbevist om at mange gjerne blir med på en julesang eller
to hvis det byr seg anledninger mens man sitter i ro og slapper av – ikke
minst ved bordet under inntaket av ribba eller pinnekjøttet eller torsken. I
min egen kjernefamilie går vi fremdeles rundt treet ut på kvelden. Men de
siste årene har vi før det stemt i med ‘Glade jul’ så snart vi har satt oss
til bords og kanskje slått til med ‘Du grønne glitrende tre’ og ‘Deilig er
jorden’ litt lenger uti måltidet. Det kjennes så riktig. Hver gang stiger
julestemningen og godfølelsen. Vi
er sikkert ikke de eneste som ter oss slik. Men det er nok ikke vanlig å
synge ved julaftensbordet. Etter min mening er det en skikk som svært mange
av de tusen hjem kan ha glede av å ta opp. Kanskje kan den i framtida bli
like vanlig som det en gang var å gå rundt treet. Jeg
har tatt tanken litt videre. Det forekommer mange gilde samlinger i de-sember
– fra julebord med kolleger via familiemiddager gjennom jula til venners lag
på nyttårsaften. Et titalls tradisjonsrike retter av svin, okse, storvilt,
fjærkre og fisk er gjengangere på menyen, og mange hygger seg med både det
ene og det andre i glasset. Stemningen kan bli stor. Løs-sluppenheten likeså. I
denne boka har jeg sluppet uhøytidelighet og munterhet løs og inn i de gamle,
kjære julesalmene og gjort matsanger og drikkeviser av dem. Det skal være
vers for enhver smak. De
reviderte salmene kom brått og overraskende på meg. Det skjedde i de dager da
jul og nyttår ble feiret i Stavanger og Oslo i 2023 og i de første ukene av
det nye året. Salmene utgjør bokas dypere ‘raison d’être’. Men
i løpet av de foregående 25 årene hadde jeg skrevet noen andre sanger som –
uten å være salmer – har tilknytning til jula og kan passe godt til
førjulstid og dens julebord. Jeg har tatt med disse som bokas første del. Dernest
kommer salmene pluss slikt som enerbærbusken, vandring over sjø og land og
reven som overrasket grisen. Det hele avsluttes med ‘Hallelujah, turkey to
ya!’ på nyttårsaften. Da
er det bare å renske stemmen! Oslo,
30. januar 2024 Erik
Nord * Førjulstid 1 September i julesoppskogen (Mel: Den gamle skjærslipers forårssang) Jeg
går og rusler på granskogstien og
søker piggsopp og kantarell, som
skal bli prikken henover i’en i
rypesausen en julekveld. Alene er jeg aldeles ikke i
denne stille sensommerstund, for
jeg har med meg en vakker pike som
mener jeg kan litt mer enn hun. Jeg
ser meg nødt til straks å forklare at
stien alt er blitt plukket ren, og
lurer på hva hun vel vil svare når
jeg i skogen dypt peker hen: Der
inne mellom de tette bregner hvor
mosen ligger så myk og grønn, der
tror jeg kanskje at vi kan regne med
for vår søken å få vår lønn. Hun
nikker blidt og seg villig leder bak
einer, furu og bjørk og gran, og
ganske riktig – vi finner steder som
for en soppelsker kan gå an. Vi
fyller kurven med all slags kremler, vi
plukker steinsopp og røde skrubb, og
føler begge at dette hjemler en
liten hvil på en tyristubb. Vi
ser igjennom hva vi har sanket, hun
sier:’Nei, hvor er dén vel fin!’ Og
jeg kan høre mitt hjerte banke da
hennes hånd støter borti min. Da
skjer et uhell, ja, vi må flire: jeg
mister kurven, og soppen flyr, så
vi må krabbe på alle fire og
sopptur blir til soppeventyr. Hva
siden skjedde kan alle gjette, det
gjorde også no’n venner som i
skogen kun etter sopper lette og
lenge før oss tilbake kom. For
om vi nøye fikk fjernet rusket på
alt som falt ut av kurven vår, så
hadde piken slett ikke husket
å fjerne barnåler i sitt hår. * 2
November i
California Selvopplevd
1996. Mel:
Home on the range (Hjem
langt mot nord) Å,
gi meg et sted hvor jeg kan finne fred og få vist fullt hvor jeg er vel
klok, hvor jeg kan være fri på min hest på en sti og
i blant skrive litt på en bok. Hjem,
hjemme med regn, er
et helt sikker november tegn, med
et islett av sludd og
no’n lårhalsebrudd -
ikke rart at jeg hit satte vei’n. Oh, give me a horse, a black stallion of course that will canter and trot all the day, right through pastures more
green than I ever have seen and my most subtle signals
obey. Way out on the range do I find (and I don’t find
it strange) that I rather would roam than I’d stumble at home in the winter dark almost
deranged. Å,
gi meg en by, med et bakkete ry og en bro som en skjønn gylden port. Midt
blant homser og fjell sier
jeg til meg selv: Å
dra hit det var jaggu lurt gjort. Hjem,
hjemme med regn, er
et vedvarende førjulstegn der all varme er vekk, og mørkt som i en sekk og
man fryser i bekken og bein. Å,
gi meg en strand med den fineste sand hvor
man kan prøve sitt surfebrett, og
i kåt, dristig flørt bli av bølger forført slik man aldri blir på internett. Hjem,
hjemme med is, det
er nordmenners novembervis. Det er motvind og sludd og no’n lårhalsebrudd mens
man venter på surkål og gris. Å,
gi meg en vin som begynner på ‘Zin-‘ og
som slutter fornemt p娒-fandel’. Ja,
den heter jo så, druen stor, søt og blå som
seg blidt soler her med slikt hell. Hjem,
hjemme med dram, ja, akkurat det går jo an, men
en rødvin så bløt som
den jeg i dag nøt, er det tungt hjemme der å få fram. Å,
gi meg et hull uten tøys, uten tull og
som gjør meg så inderlig blid, når
jeg som ingenting, med
en lett hoftesving, triller
golfballen min rett oppi. Hjem, i hjembyen min er
for lengst stengt hver eneste green. Under
én meter snø ligger fairwayen død, først
i mai starter neste termin. Men
spar meg for alt som
ved utland er galt når
det drar seg mot julaftenstid. Her
er helt tomt for sild, og
dram fins ikke til. Sånn
er USA som Australi. ./.
Hjem-lengsel mot nord, dit
hvor venner og slektninger bord. Hjem til hålke og is og en stekt julegris og
kolleger som synger i kor: ./. * 3 Julebord i utforbakke Tekst 1980 av min avdøde gode venn Asbjørn
Ekenes. Melodi: Enerbærbusken Så
gjør vi så når vi starter vårt kor liksom i fjor på julebord. Sulten
er voldsom, og tørsten er stor tidlig
en fredagsaften. Gjennom
et flammehav skritter vi inn roser
på kinn, feststemt i sinn. Finner
en sherry og kvelden er din tidlig
en fredags aften. Grisen
den ligger der glinsende feit, er satt i beit, har det så leit. Kalkunen
har landet og sausen er heit tidlig
en fredagsaften. Så
tar vi roastbeef med sild og gelé drammer
går ned, én, to og tre. I
slaget om ørreten der er vi med og
pynter oss med persille. Så
blir vi avbrudt med sanger og mas, tale-kalas, skåler i knas. Fleskefett
drypper på kjoler og stas. Hvor
blir det av konjakken? Svette
i øra og svette i munn tar vi en blund, mette i grunn’. Gaflene
glipper, på knapt et sekund havner vi i desserten. Takke
for maten på hender og knær, hjelp
til og bær, magen er svær. Beltet
er løsnet og enden er nær. Kom
skal vi gå og danse? Kaffe
og kake og konjakk med sting, disco og sving,
alt går i ring. Reinlender valses på ytterste ving. Utmerket
utsikt, sa verten. Så
gjør vi så når vi hjemad vi går, hallen
vi skrår, litt på et hår. Hvor
kan vi meld’ oss på for neste år? Hvem
tok det andre ermet? Vanskelig
å si mere åssen det gikk, noe
sa klikk, nix erotikk. Ruter
kan ‘hvertfall, hikk, styre en trikk tidlig
en lørdags morgen. * 4
Forhåndssmak på juledrammen (Basement
Street Blues) Å,
slå nå følge med meg ned
i vaskekjelleren Vi
trappa tar i dype ned ned
i vaskekjelleren for å være i fred. Vi
møter selvsagt ingen, passerer
potetbingen, fra røra det høres et sakte sus -
vaskekjellerblues! Bak
vaskemaskinen, klukker lystig vinen. Jeg
vandrer bort til vasken hvor
kokeplata står med
apparatet oppå som
helt opp til taket når. Det
ei som vinen klukker, det
spalter jo’kke sukker! Det
skjønner selv den minste lille dvaske
kjellermus – vaskekjellerblues! Jeg
stille dråper teller i
min vaskekjeller. Det drypper så langsomt at
det må bli godt. Nedi
bånn av flaska er
det bare så vidt vått. Jeg
ser nok litt på klokka, men
tid det har jeg nok a’. Jeg
veit at dråpene de ganske snart blir til et krus – vaskekjellerblues! Jeg
har satt sjeselongen foran vinballongen, nå
legger meg stilt på
sjeselongen ned for
å nyte vaskekjellerens fuktige fred, der
susinga i røra er
søt musikk i øra. Det
drypper og klukker, og
plata kan’ke snus – vaskekjellerblues! Da
er det min sambo’ne, som
spiller litt trombone, plutselig
i døra står med
to små søte glass og
hurtig her på sjeselongen rydder
seg en plass. Jeg
skjønner selvsagt hintet, men
prøver med en finte: ‘Du
veit da at vi mangler båd’ essens
og sitronbrus?’ Vaskekjellerblues! Det
er for døve ører, hun
reiser seg og fører slangen
vekk fra flaska og
dypt i halsen ned, og
det som var i flaska lar hun hurtig følge med. Det
meg selvsagt sjokkerer å
se den slags manerer hos
min egen kone og i mitt eget hus -
vaskekjellerblues! Men
hun enser meg ikke, hun
har begynt på hikke og
klamrer seg til slangen som
den var et sugerør. Man
skulle trodd hun aldri hadde vært
i kjelleren før. Hun
øker varmen nere så
dråpene blir flere, men
også slik at dråpene snart minner mer om juice -
vaskekjellerblues! Det
endte selvsagt ille, for
spriten opp igjen ville, og
ikke bare spriten, men
middagsmaten med. Plutselig var det kjelleren selv som
måtte vaskes ned. Og
kona mi har ikke siden villet drikke. Men
hva annet kan man vente av en vaskekjellerrus
– enn
vaskekjellerblues? * 5 Smalahovemesse Før
smalen: Ja, vi elsker dette lammet
som
det stiger frem, furet,
værbitt over pannen i
de tusen hjem. Elsker,
elsker det og tenker på
dets far og mor og
den sauenatt som senker drammen
på vårt bord, og
den sauenatt som senker, senker
drammen på vårt bord.
pass for store Gud! Alle
lam han vil beskytte, mørkt
det kan se ut. Men
for hodet har vi kjempet, mødrene har grett. Kropp
og bein de har vi lempet så
vi vant vår rett. Kropp
og bein de har vi lempet så
vi vant, vi vant vår rett.
er
røyka lammet mitt hjerte nest. Den
gamle søye med fett rundt øyet meg
huer best. det
vesle øret og tunga stor. For
stramme skinnet om bollekinnet jeg
mangler ord. Fra
tungespissen til ørets kam, fra
øyehulen til mulen stram, der
er jeg hjemme og kan istemme: Mitt
kjære Lam! Etter
smalen: Å, eg veit meg eit lam langt
her opp mot nord med
ei lukt fin og stram, kilar mitt nasebord. Her
eg gjerne er gjest, her
mitt hjarte er fest med
dei finaste, finaste band. %
Å, eg minnest, å eg minnest, å,
eg minnest så vel dette
lam %. * 6
Sildeskjebne (En liten lofottorsk jeg er) men
sildeskøyta ble for snar. Fadderullandei, fadderullandei, fadderullandullandei.
jeg
opp av sjøen dra meg lot. Fadderullandei.. og delte meg på langs i tre. Fadderullandei.. de
andre to filet så rein. Fadderullandei.. og
med meg om til spekesild. Fadderullandei.. i lag med flere uheldig’ fisk. Fadderullandei.. for
jeg var trengt til jul et sted. Fadderullandei.. oppskåret
på en kjøkkenbenk. Fadderullandei.. hva
for slags dressing jeg får nå. Fadderullandei..
da
skal de smake få sild sur. Fadderullandei.. Men
det ble karry, løk og dill, og
noe ble madeirasild. Fadderullandei.. Jeg
druknet ble i saus tomat og
blandet i rødbetsalat. Fadderullandei.. og verden led et sildetap. Fadderullandei.. * 7
Juleønske fra de over seksti (Mel.:
Drømmen om Elin. Velg
mellom henne og Elling.) Alt
som år’ne går blir
vi kleinere i kroppen vår. Om
vi unngår HIV, ryggen
like fullt blir krum og stiv. Tankene
da går til
den kjære kiroprakteren vår: Drømmen
om Elin / Elling som
elter og knar på vår kropp. Nå
har skaden skjedd: Det
er brudden brusk i alle ledd. Ja,
det er’ke fritt for
at vi har fått totalartritt. Tankene
da flyr til
et ganske lite eventyr: Drømmen
om Elin / Elling som
lirker så ømt i vår kropp. Årer
fylt av blod i
dag kaller på vår tåreflod. Innsnevret
og små og
med blåe, frosne knuter på. Tankene
da tar vei
til en som varme hender har: Drømmen
om Elin / Elling som
stryker så sakte vår kropp. Muskler
fylt av strekk og
menisker som er nesten vekk. Snart
så må vi tål- e
å skifte ut vår hofteskål. Tankene
da frir til
berøring som oss lindring gir: Drømmen
om Elin / Elling som
hvisker no’n ord til vår sjel. Under
kjærlig hånd leges
ligamenter og leddbånd. Nakken
som seg knøt ved
et kjærtegn ble straks myk og bløt. Juleønsket
nå: Kan
man kanskje en fast time få? Drømmen
om Elin / Elling som
pleier vår sjel og vår kropp. * Pepperkakekirke
Kjevler
vi deigen ut helt flat, * 9 Raudvin lagra frå 1970-tallet Opprinnelig skrevet for de
radikale ‘sekstiåtterne’. Mel: Dei to hanane (sang om den spanske borgerkrigen). ./. Når den raude vinen er
gale, då ligg natta svart over
jorda. ./. ./. Men når den raude vinen
er rett, då syng vi saman med sola.
./, Vi/-i/-in/-/, vinen vi fører, titt til munnen og sjela skikkeleg smører, Vin/-i/-in/-/, sjå kor den
blenke, mange glass har vi tenkt å no la oss skjenke. ./. Då vi alle var unge og
galne, då tok somme Marx helt på
orda. ./. ./. Men som dei gradvis eldre
blei, snart andre ting meire mora.
./. Vi/-i/-in/-/, vin til
eksempel, alt for lite av det i Marx
sitt tempel. Vi/-i/-in/-/, sjelelig føde, mykje betre enn Mao’s lille røde. ./. Når vi alle ein gang blir
nitti, då ligg
natta snart over jorda. ./. ./. Men når vi knapt har fylt
sytti år, då syng
vi saman med sola. ./. Vin/-i/-in/-/, mere vi
krever, drikk for vertinna så ho blir skjever’ og skjever’. Vin/-i/-in/-/, leppene bever, godt for hjartet om ikkje for nyre og lever. Vin/-i/-in/-/, hei kor vi
svever, kanskje vi også sku ta oss ein liten genever? Vin/-i/-in/-/,
du kor vi stever, kjenn nå kor orda seg saman lettare vever. Vin/-i/-in/-/, sjøl gamle
rever, ser snart at glaset blir ustøtt i furete never. Vin/-i/-in/-/, svelget vårt
strever. Pass godt på blusa di, bordmannen sit der og slever. Vin/-i/-in/-/, vinglass vi
hever, Retardando: for oss alle som lenge, lenge må leve. * 10
Enkesild (Jeg lagde meg så
silde) Jeg
lagde ned no’n silde alt sent
i går kveld til
bittelillejuleaftensbordet. For
komiteen ville man skulle lage selv, og jeg,
min arme mann, som sagt så gjorde, undrende:
Hvor vil nå dette ende? Jeg
snittet no'n fileter, jeg
skivet et par løk, men stanset opp da spørsmål ble om dressing. Jeg
håpet på ideer, men akk,
den planen røk, mitt
sinn var blankt som
spede barnets messing. Undret
stadig, hvor skal dette ende? Jeg
helte opp litt eddik, det var
meg blitt fortalt, og så
litt sukker, nå var jeg på sporet! Men da jeg så tok reddik i bollen
ble det galt, det var
nok ikke dette muttern gjorde. Gud,
hvordan skal jeg nå dette vende? Jeg
reddiksmaken dempet, med
terning av buljong, da ble
jeg nødt til blandingen å koke. Det
likte ikke silda, den ble straks mindre fjong og så ut
som den kom fra feil epoke. Herre
Gud, hvor skal nå dette ende? Da
Herren ikke svarte, til
naboen jeg gikk, hun enke
var og bodde i en villa. Fortvilt
jeg holdt fram fatet, men
hennes brune blikk falt
tungt på meg og slett ikke på silda. Herre
Gud, hvor skal nå dette ende? Jeg
skrapte litt og bukket, og la ut
om min sak, men
sildesnakket enset enka ikke. I stedet døra lukket hun bak meg med et brak og skjøv
meg inn i stua som en brikke. Herre Gud, hvor skal vel dette ende? Hun
fristet meg med fersken, og to
meloner med, og siden
bød hun endog på persille. Jeg
glemte sild og eddik, for alle
vet jo det at
livets beste kvinner er de ville. Herre,
som hun fikk meg til å tenne! Vi lagde
oss så silde, den enka
der og jeg, mens
fatet sto igjen uti entréen. Hun
gjorde det hun ville, og jeg
sa ikke nei, den aftenen ble veldig, veldig seen. Ingen har jeg elsket over henne. Men
fortsatt, dagen etter, uferdig
var min sild. Med
frykt og beven tenkte
jeg på skammen. Da
husket jeg: Det viktigste er det
som hører til. Jeg ilte ut og kjøpte inn all drammen! Ingen
sild kan likevel slå denne! * 11 Julegris, slapp nå av! (José Feliciano: Feliz navidad) I wanna wish you a merry Christmas. I wanna wish you a peaceful Christmas. I wanna wish you a tranquil Christmas from the bottom of my heart. Feliz Navidad, feliz Navidad, feliz navidad, prospero año y felicidad. Jeg vil ønske deg ro fra julkjas, at
ikke du drukner helt i krist-mas la deg heller en tår med St.Niklas
ned fra pipa på visitas. Julegris, slapp nå av. Julegris, slapp nå av. Julegris, slapp nå av. La ditt krus drukne stress og krav. Jeg håper du slipper mye julmas og ikke slites helt ut av julfjas, men heller nok får av fuktig julstas helt til botn av ditt glas. Julegris, slapp helt av. Julegris, slapp helt av. Julegris, slapp helt av. La ditt krus drukne slit og kav. Jeg håper du ikke får presangmas på mandelgrøten heller kan få has, dessuten dram til en svor fra ovnsbras før du ender i lystseilas.
Julegris, slapp nå av. Julegris, slapp nå av. Julegris, slapp nå av. La ditt krus drukne stress og kav. Feliz Navidad, feliz Navidad, feliz Navidad, prospero año y felicidad. I wanna wish you a merry Christmas. I wanna wish you a peaceful Christmas. I wanna
wish you a tranquil Christmas from the bottom of my heart. Julegris .. / Feliz Navidad .. / I wanna wish you .. ∞ * 12 Skjelett i skapet Når jeg nedenfor gir meg til å tukle med kjente, kjære salmer, vil det
kanskje være til forargelse for noen. Jeg vil si til min unnskyldning at jeg
ikke er den første til å tukle. Som barn gikk jeg noen år på engelsk skole i
Haag. Der lærte vi bl.a. en
julesang fra 1700-tallet med følgende innledning: While shepherds watched their flocks by night, all seated on the ground, the angel of the Lord came
down, and glory shone around. I frikvarterene hadde vi tilbakevendende glede av en litt annen
versjon av første vers, sunget på behørig avstand fra vakthavende lærer: While shepherds washed their socks by night all seated round the tub, a bar of Sunlight soap came down, and they began to scrub. I følge nettet finnes det mange slike barne-versjoner. Fjerde linje ovenfor
(om Sunlight soap) kom i 1940-årene og erstat-tet det mer uskyldige ‘the
angel of the Lord came down’. Men først nå er jeg blitt oppmerksom på
følgende eldre utgave, som jeg mener tar julekaka: While shepherds washed their socks by night, and hung them on the line, the angel of the Lord came down, and said "Those socks are mine!"
På denne historiske bakgrunnen tukler jeg med beste samvittighet i
fortsettelsen. * Juletid 13
Jula starter i Australia (Selvopplevd. Mel: Julekveld i skogen.) Det
er jul snart hjemme i Norge, vel
så det her i Melbourne, hvor en nordmann kjenner sorgen når
han tar sin diktertørn over
sommer, sol og varme, surfeliv
og swimmingpool - kort sagt alt det som enhver vet ikke passer seg til jul. Hvor
er slafs og vintermørke? Hvor
er kolleger og sild? Hvordan
kunne en god nordmann gå
seg så fullstendig vill? Sitter
han og tar inn synet av
sitt vesle julehus hvor
i stedet for en julegran står
en eukalyptus, som til trengsel pyntet er med bitte små australske flagg, og
i stedet for hvit bomull dekket
er av saueragg. Ingen
lys det er på treet, strømmen
er jo alt for dyr, og en eukalyptus har visst veldig lett
for å ta fyr. Siden
satt han trist og tenkte på
den ribba han ei fikk: I
Australia er det selvsagt kenguru
og kaninskikk. Julemiddag inntas ute -
såkalt Aussie barbeque, stearinlys
virker komisk sommerkvelder klokka sju. Akevitt
har ingen hørt om, bittert
smaker ølet her, gudskjelov
og takk for rødvinen som
god og billig er. Det
ble julekveld i Oslo mens langt borte i Melbourne var det alt blitt morran etter for
den triste norske ørn. Satt
han tung og lei og tenkte på
den kvelden som var gått og
på alle julegavene han
ikke hadde fått. De
ble sendt for sent med båten, og det er jo no’n sjømil, så
i beste fall de ankommer i
slutten av april. Da vil fuglen
være fløyet noen hakk mer klok enn før: Ingen nordmann
blir fornøyet av å feire jul i
sør. Hvor er snø og
sludd og hålke, venner, slektninger
og sild? Hvor er ribbefett og lutefisk og glass som
hører til? Hør mitt lille
juleønske, som jeg sender
litt på snei: Midt på selve
juleaften ta en liten skål
med meg. * 14
Mandelrisgrøt / mandelriskrem (Å, reven rasket over risen) Å, reven rasket over
risen. Men reven kommer nok med grisen * 15
Bursdagstakk til mor og barn (Så går
vi rundt om en enerbærbusk.) selskap
i kveld, alt er på stell. Hvem som
har bursdag? Det vet vi så vel tidlig
en juleaften. pjusk
grantrebusk, som fant og slusk. Før gikk
vi rundt om en pjusk grantrebusk langt ut
på juleaften. Nå
sitter alle ved surkål og brusk, med
glemsel og rusk og ribbe med dusk. Vi
bruker mobilen til hjelp for vår husk og
synger med samme kraften.
Store og
små er nå kommet på plass, i julestas, nå gir vi gass.
i bunn
og grunn, på torg og i lund. Visdom
ustanselig kom fra hans munn og
budskap om frelsen den gode. Men vi
har et spørsmål som ikke har svar. Saken er
klar: Det har ikke svar. Bor nå i
himmelen hans store Far eller
bare i mange sitt hode? * 16 Å, kom alle dyra (Adeste
fideles / Oh, come all ye
faithful) Å, kom
alle gjester!
er fredet ennu.
Gjenta
siste del: Kom
kjære dyr nå, alle, Gjenta: Venite animalia, *
(Du grønne glitrende tre, goddag) Du gyldne, glitrende gris goddag,
velkommen du som en gang var stjerne, med sprøstekt svor og med flere lag av fett vi ikke ønsker å fjerne. Det trives jo sammen med vesle drammen, og drammen den tager vi alle sammen og synker ned i julefred. * 18 Pinnekjøtt (Jeg synger julekvad) Vi synger julekvad,
* 19 Torsk (Jeg er så glad hver julekveld)
D'er nok av fråtsing i sau og svin.
* 20
Lutefisk
(O Tannenbaum) O,
lutefisk, O, lutefisk,
O,
ertestuing og potet * 21 Okse(hale) (Mel:
Tenn lys) Vi lyktes i å hale
* 22 Sørgesang frå
grønsak-seng (Mel: Det hev ei rose sprunge.)
Til dømes var utsprungen Før purra fekk gå
laus
Bak artisjokkers blader Det fins dei som sterkt meiner 23 Vi
går oss over sjø og land Vi går
oss over sjø og land
* 24 Du
store, knitrende gave, goddag
* 25
Kakevise (Mel:
Skigardvise) Hva er
ei kake? Å, jo ei kake er så mange
ting, og
stadig flere i våre dager blir anvist butikkjuks og tar til takke. Det
smaker gammelt, ja ofte vammelt, og har
du ekstra hast er kaka pakt i plast. Og dette
blir ei vane serr’u, ja dette blir ei vane Hva er
ei vane? Å, jo ei vane er så mange
ting. Og
stadig flere i våre dager har nok
vendt seg til en sløvet gane. dagens handel går mel for mandel og
margarin for smør – utrolig at de tør! Men det
blir ei vane serr’u - å, jo det blir ei vane. Men opp
med haken! I kveld er kaker slik som
kaker skal. Her er
det nok a’ krokan og mokka og best
av alt det store kaketall! Finger i
halsen og klystérvalsen Må til
hvis vi skal klare å spise opp alt. Men
allting blir ei vane, serr’u - å, jo det blir ei
vane. * 26
Tomhendt jul
(Mel:
Her kommer dine arme små) Her
sitter noen arme små som
ikke vet sin arme råd.
Over oss noen seg forbarme må og hjelpe oss til jul å få. Lille
juleaften skjedde det, ved
et pol vi hadde regnet med,
at
vi tørstig banket på dets dør da det hadde stengt en time før. Svært
uheldig, må vi ærlig si for
det var slik festlig førjulstid at
det hjemme i hvert skap og kott forlengst var tomt for
julevått. Vi har stelt oss som noen smånisser Vin til ribba om vi det tør be, Ikke
misforstå, men førstedag Torsken
samme dag om kvelden hender
det vel meget sjelden
at man drikker kun med springens vann? Om
rødvin kanskje fikses kan? Nei,
nå skal vi ikke mase mer selv
om julens dager er langt fler,
for
på tredje dag står polet klar,
da tar vi selvsagt selv ansvar. Forresten,
stengt er polets dør
* Nyttårstid 27 Dyresteik (Rudolph the Rednosed
Reindeer) Rudolf,
du kjære reinsdyr,
Stikk: Mange
skiver får jeg ned Under
sausens myke fløte Stikk: Det
kiler så i ganen min, Rødvin
rett under nesen, * 28 And (Mel: Deilig er den
himmel blå)
Det var
litt før julenatt, Anders
svømte fram og att under
himmelens lyse bue. da med ett det ble å skue: Anders
lenge konfitert i * 29 Gåsefangst (Mel:
Glade jul) Vadefugl, veldige fugl,
Trussel om tørke blir løst når fett over stadig blir øst. Fred rundt bord, fryd rundt bord. Fryd deg med gåsefett.
* 30
Gåsehud (Mel: Norges kongesang) ligger i gylden ro for oss i
kveld. Kjent for sin gåsegang, mindre for stemmeklang. Vi gladelig i gåsesang stemmer likevel. Heldig du kjei og dud
* 31 Storviltmesse (for elg og hjort) Prolog (Mel: Jeg er så glad hver
julekveld)
(Å, jul med din glede) (Det velges i første vers mellom elg og hjort.) som lenge har surret i ommen Hvis elg: Det
kribler i gane, det surkler i svelg. Hvis hjort: og mykt
nå har landet på julebordet vårt. Ti tusener ganger velkommen! Vi klapper i hendene,
(Deilig er jorden) * 32 Kalkun (Mel:
Et barn er født i Betlehem) nei ei kald kun, Som fritt har spankulert på gård, på bondegård, Dens magre bryst behandling tøff, behandling tøff, Ja, bacon, sviske, løk og brød, ja løk og brød, Til minne om dens vingesus, dens vingesus, Og siden fuglen er så stor, ja skikkelig stor, * 33 Hallelujah, turkey to ya! (Mel: Hallulujah) ./. Hallelujah, turkey to ya. ./. On New Year's Eve so many foods and
some will even stew ya. The nerd is fine with many fish
Turkey to ya. Happy New Ya’. ./. |