Revidert salmebok

for muntre julelag

Matsanger og drikkeviser for enhver julesmak

Også i høst: Gards vev. En roman om kjærlighet. ‘Virkelig bra.’ Lars Saabye Christensen.

Julesalmer: Noen førstevers. 33 sanger lenger ned.

Adeste Fideles

Å, kom alle gjester!
Ved vårt vinterblot
vi minnes en Mester
som Jorda forlot.
Hans budskap milde
fortjener mange gilde.
Så, la nå maten komme
til hedninger og fromme,
la også drikke flomme
ved dette bord.

Ribbe

Du gyldne, glitrende gris goddag,
velkommen du som vi ser så gjerne.
Ligg rolig nå og slett ikke klag
på at vi hode og bein måtte fjerne.
På juleduken står list fra buken,
og til den buken

er skikken og bruken
medister, kål, potet og skål.

Pinnekjøtt

Vi synger julekvad,
vi blir så glad, så glad,
av kjøtt som står på pinne
for oss som sitter her,
og fårets fred i sinnet
seg senker hos enhver.
Enda mer tilpass
når vi hever glass.

Lutefisk

(Mel: O Tannenbaum)

O, lutefisk, O, lutefisk,
hvor skjønt med dine dufter!
La hele denne juleheim
nå fylles av din luteeim.
O, lutefisk, O, lutefisk,
pass på at ingen lufter!

Gås

Vadefugl, veldige fugl,
døden dalte i ditt skjul.
Trodde du var trygg i siv,
men der endte brått ditt liv.
./. Soleis i blant det går./.

Turkey to ya!

(Mel: Hallelujah)

On New Year's Eve so many foods
are served for different party moods
like pork and beef

and some will even stew ya.
But if you are old fashioned nerd
no creature like a big fat bird
all stuffed and drowned in gravy
so will fuel ya.
./. Hallelujah, turkey to ya. ./.

Innhold

Forord: Når så få går rundt juletreet, kan man kanskje synge ved bordet i stedet.

Førjulstid

1 September i julesoppskogen

2 November i California

3 Julebord i utforbakke

4 Forhåndssmak i vaskekjelleren

5 Smalahovemesse

6 Sildeskjebne

7 Juleønske fra de over seksti

8 Pepperkakekirke

9 Raudvin lagra frå 1970-tallet

10 Enkesild bittelille juleaften

11 Mandelrisgrøt (eller -krem)

12 Feliz navidad uten stress (Julegris slapp nå av)

13 Mellomspill: Skjelett i skapet

Juletid

14 Jula starter i Australia

15 Bursdagssang for mor og barn

16 Svart senker natten seg

17 Å, kom alle dyra (Adeste fideles)

18 Ribbe

19 Pinnekjøtt

20 Torsk

21 Juleflesk

22 Lutefisk

23 Okse

24 Rakfisk

25 Sørgesang fra grønnsakseng

26 Vi går oss over sjø og land

27 Du store, knitrende gave, goddag

28 Kakevise

29 Tomhendt jul

Nyttårstid

30 Dyresteik

31 Anders And

32 Gåsefangst

33 Gåsehud

34 Storviltmesse (for elg og hjort)

35 Varm kalkun

36 Hallelujah, Turkey to Ya!

37 Rype, røy og orrfugl

Forord

I 2023 gikk sju prosent av nordmenn rundt juletreet på julaften. Snart er det ingen som kan ‘Jeg synger julekvad’ lenger, og ytterst få som behersker mer enn to vers av ‘Et barn er født i Betlehem’.

Det er synd at en eldgammel jule- sangkultur er i ferd med å gå tapt. Jeg tror vi må tenke nytt for å bevare. Det strenge båndet mellom sange og gange bør løses opp. Jeg er overbevist om at mange gjerne blir med på en julesang eller to hvis det byr seg anledninger mens man sitter i ro og slapper av – ikke minst ved bordet under inntaket av ribba eller pinnekjøttet eller torsken.

I min egen kjernefamilie går vi fremdeles rundt treet ut på kvelden. Men de siste årene har vi før det stemt i med ‘Glade jul’ så snart vi har satt oss til bords og kanskje slått til med ‘Du grønne glitrende tre’ og ‘Deilig er jorden’ litt lenger uti måltidet. Det kjennes så riktig. Hver gang stiger julestemningen og godfølelsen.

Vi er sikkert ikke de eneste som ter oss slik. Men det er nok ikke vanlig å synge ved julaftensbordet. Etter min mening er det en skikk som svært mange av de tusen hjem kan ha glede av å ta opp. Kanskje kan den i framtida bli like vanlig som det en gang var å gå rundt treet.

Jeg har tatt tanken litt videre. Det forekommer mange gilde samlinger i de-sember – fra julebord med kolleger via familiemiddager gjennom jula til venners lag på nyttårsaften. Et titalls tradisjonsrike retter av svin, okse, storvilt, fjærkre og fisk er gjengangere på menyen, og mange hygger seg med både det ene og det andre i glasset. Stemningen kan bli stor. Løs-sluppenheten likeså.

I denne boka har jeg sluppet uhøytidelighet og munterhet løs og inn i de gamle, kjære julesalmene og gjort matsanger og drikkeviser av dem. Det skal være vers for enhver smak.

De reviderte salmene kom brått og overraskende på meg. Det skjedde i de dager da jul og nyttår ble feiret i Stavanger og Oslo i 2023 og i de første ukene av det nye året. Salmene utgjør bokas dypere ‘raison d’être’.

Men i løpet av de foregående 25 årene hadde jeg skrevet noen andre sanger som – uten å være salmer – har tilknytning til jula og kan passe godt til førjulstid og dens julebord. Jeg har tatt med disse som bokas første del.

Dernest kommer salmene pluss slikt som enerbærbusken, vandring over sjø og land og reven som overrasket grisen. Det hele avsluttes med ‘Hallelujah, turkey to ya!’ på nyttårsaften.

Da er det bare å renske stemmen og varme opp med en uhøytidelig blanding av dårlig hukommelse, dystopi og framtidsvisjon:

Før gikk man rundt om en pjusk grantrebusk,

pjusk grantrebusk, som fant og slusk.

Før gikk man rundt om en pjusk grantrebusk

langt ut på juleaften.

Snart sitter alle med glemsel og rusk

ved pinnekjøttbrusk og ribbe med dusk

og bruker mobilen til hjelp for sin husk,

men synger med samme kraften.

Oslo, 30. januar 2024

Erik Nord

Førjulstid

1 September i julesoppskogen

(Mel: Den gamle skjærslipers forårssang)

Jeg går og rusler på granskogstien

og søker piggsopp og kantarell,

som skal bli prikken henover i’en

i rypesausen en julekveld.

Alene er jeg aldeles ikke

i denne stille sensommerstund,

for jeg har med meg en vakker pike

som mener jeg kan litt mer enn hun.

Jeg ser meg nødt til straks å forklare

at stien alt er blitt plukket ren,

og lurer på hva hun vel vil svare

når jeg i skogen dypt peker hen:

Der inne mellom de tette bregner

hvor mosen ligger så myk og grønn,

der tror jeg kanskje at vi kan regne

med for vår søken å få vår lønn.

Hun nikker blidt og seg villig leder

bak einer, furu og bjørk og gran,

og ganske riktig – vi finner steder

som for en soppelsker kan gå an.

Vi fyller kurven med all slags kremler,

vi plukker steinsopp og røde skrubb,

og føler begge at dette hjemler

en liten hvil på en tyristubb.

Vi ser igjennom hva vi har sanket,

hun sier:’Nei, hvor er dén vel fin!’

Og jeg kan høre mitt hjerte banke

da hennes hånd støter borti min.

Da skjer et uhell, ja, vi må flire:

jeg mister kurven, og soppen flyr,

så vi må krabbe på alle fire

og sopptur blir til soppeventyr.

Hva siden skjedde kan alle gjette,

det gjorde også no’n venner som

i skogen kun etter sopper lette

og lenge før oss tilbake kom.

For om vi nøye fikk fjernet rusket

på alt som falt ut av kurven vår,

så hadde piken slett ikke husket

å fjerne barnåler i sitt hår.

2 November i California

Selvopplevd 1996.

Mel: Home on the range (Hjem langt mot nord)

Å, gi meg et sted hvor jeg kan finne fred

og få vist fullt hvor jeg er vel klok,

hvor jeg kan være fri

på min hest på en sti

og i blant skrive litt på en bok.

Hjem, hjemme med regn,

er et helt sikker november tegn,

med et islett av sludd

og no’n lårhalsebrudd

- ikke rart at jeg hit satte vei’n.

Oh, give me a horse,

a black stallion of course

that will canter and trot all the day,

right through pastures more green

than I ever have seen

and my most subtle signals obey.

Way out on the range

do I find (and I don’t find it strange)

that I rather would roam

than I’d stumble at home

in the winter dark almost deranged.

Å, gi meg en by, med et bakkete ry

og en bro som en skjønn gylden port.

Midt blant homser og fjell

sier jeg til meg selv:

Å dra hit det var jaggu lurt gjort.

Hjem, hjemme med regn,

er et vedvarende førjulstegn

der all varme er vekk,

og mørkt som i en sekk

og man fryser i bekken og bein.

Å, gi meg en strand med den fineste sand

hvor man kan prøve sitt surfebrett,

og i kåt, dristig flørt bli av bølger forført

slik man aldri blir på internett.

Hjem, hjemme med is,

det er nordmenners novembervis.

Det er motvind og sludd

og no’n lårhalsebrudd

mens man venter på surkål og gris.

Å, gi meg en vin som begynner på ‘Zin-‘

og som slutter fornemt på¨’-fandel’.

Ja, den heter jo så, druen stor, søt og blå

som seg blidt soler her med slikt hell.

Hjem, hjemme med dram,

ja, akkurat det går jo an,

men en rødvin så bløt

som den jeg i dag nøt,

er det tungt hjemme der å få fram.

Å, gi meg et hull uten tøys, uten tull

og som gjør meg så inderlig blid,

når jeg som ingenting,

med en lett hoftesving,

triller golfballen min rett oppi.

Hjem, i hjembyen min

er for lengst stengt hver eneste green.

Under én meter snø ligger fairwayen død,

først i mai starter neste termin.

Men spar meg for alt

som ved utland er galt

når det drar seg mot julaftenstid.

Her er helt tomt for sild,

og dram fins ikke til.

Sånn er USA som Australi.

./. Hjem-lengsel mot nord,

dit hvor venner og slektninger bord.

Hjem til hålke og is og en stekt julegris

og kolleger som synger i kor: ./.

3 Julebord i utforbakke

Tekst 1980 av min avdøde gode venn Asbjørn Ekenes.

Melodi: Enerbærbusken

Så gjør vi så når vi starter vårt kor

liksom i fjor på julebord.

Sulten er voldsom, og tørsten er stor

tidlig en fredagsaften.

Gjennom et flammehav skritter vi inn

roser på kinn, feststemt i sinn.

Finner en sherry og kvelden er din

tidlig en fredags aften.

Grisen den ligger der glinsende feit,

er satt i beit, har det så leit.

Kalkunen har landet og sausen er heit

tidlig en fredagsaften.

Så tar vi roastbeef med sild og gelé

drammer går ned, én, to og tre.

I slaget om ørreten der er vi med

og pynter oss med persille.

Så blir vi avbrudt med sanger og mas,

tale-kalas, skåler i knas.

Fleskefett drypper på kjoler og stas.

Hvor blir det av konjakken?

Svette i øra og svette i munn

tar vi en blund, mette i grunn’.

Gaflene glipper, på knapt et sekund

havner vi i desserten.

Takke for maten på hender og knær,

hjelp til og bær, magen er svær.

Beltet er løsnet og enden er nær.

Kom skal vi gå og danse?

Kaffe og kake og konjakk med sting,

disco og sving, alt går i ring.

Reinlender valses på ytterste ving.

Utmerket utsikt, sa verten.

Så gjør vi så når vi hjemad vi går,

hallen vi skrår, litt på et hår.

Hvor kan vi meld’ oss på for neste år?

Hvem tok det andre ermet?

Vanskelig å si mere åssen det gikk,

noe sa klikk, nix erotikk.

Ruter kan ‘hvertfall, hikk, styre en trikk

tidlig en lørdags morgen.

4 Forhåndssmak på juledrammen

(Basement Street Blues)

Å, slå nå følge med meg

ned i vaskekjelleren

Vi trappa tar i dype ned

ned i vaskekjelleren for å være i fred.

Vi møter selvsagt ingen,

passerer potetbingen,

fra røra det høres et sakte sus - vaskekjellerblues!

Bak vaskemaskinen, klukker lystig vinen.

Jeg vandrer bort til vasken

hvor kokeplata står

med apparatet oppå

som helt opp til taket når.

Det ei som vinen klukker,

det spalter jo’kke sukker!

Det skjønner selv den minste lille

dvaske kjellermus –

vaskekjellerblues!

Jeg stille dråper teller

i min vaskekjeller.

Det drypper så langsomt

at det må bli godt.

Nedi bånn av flaska

er det bare så vidt vått.

Jeg ser nok litt på klokka,

men tid det har jeg nok a’.

Jeg veit at dråpene de ganske

snart blir til et krus –

vaskekjellerblues!

Jeg har satt sjeselongen

foran vinballongen,

nå legger meg stilt

på sjeselongen ned

for å nyte vaskekjellerens fuktige fred,

der susinga i røra

er søt musikk i øra.

Det drypper og klukker,

og plata kan’ke snus –

vaskekjellerblues!

Da er det min sambo’ne,

som spiller litt trombone,

plutselig i døra står

med to små søte glass

og hurtig her på sjeselongen

rydder seg en plass.

Jeg skjønner selvsagt hintet,

men prøver med en finte:

‘Du veit da at vi mangler båd’

essens og sitronbrus?’

Vaskekjellerblues!

Det er for døve ører,

hun reiser seg og fører

slangen vekk fra flaska

og dypt i halsen ned,

og det som var i flaska

lar hun hurtig følge med.

Det meg selvsagt sjokkerer

å se den slags manerer

hos min egen kone og i mitt eget hus

- vaskekjellerblues!

Men hun enser meg ikke,

hun har begynt på hikke

og klamrer seg til slangen

som den var et sugerør.

Man skulle trodd hun aldri hadde

vært i kjelleren før.

Hun øker varmen nere

så dråpene blir flere,

men også slik at dråpene

snart minner mer om juice

- vaskekjellerblues!

Det endte selvsagt ille,

for spriten opp igjen ville,

og ikke bare spriten,

men middagsmaten med.

Plutselig var det kjelleren selv

som måtte vaskes ned.

Og kona mi har ikke siden villet drikke.

Men hva annet kan man vente

av en vaskekjellerrus –

enn vaskekjellerblues?

5 Smalahovemesse

Før smalen: Ja, vi elsker dette lammet

Ja vi elsker dette lammet

som det stiger frem,

furet, værbitt over pannen

i de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på dets far og mor

og den sauenatt som senker

drammen på vårt bord,

og den sauenatt som senker,

senker drammen på vårt bord.

Norske mann i hus og hytte,

pass for store Gud!

Alle lam han vil beskytte,

mørkt det kan se ut.

Men for hodet har vi kjempet,

mødrene har grett.

Kropp og bein de har vi lempet

så vi vant vår rett.

Kropp og bein de har vi lempet

så vi vant, vi vant vår rett.

Under smalen: Blant alle lamme

Blant alle lamme i øst og vest

er røyka lammet mitt hjerte nest.

Den gamle søye med fett rundt øyet

meg huer best.

Jeg elsker lepper og nesebor,

det vesle øret og tunga stor.

For stramme skinnet om bollekinnet

jeg mangler ord.

Fra tungespissen til ørets kam,

fra øyehulen til mulen stram,

der er jeg hjemme og kan istemme:

Mitt kjære Lam!

Etter smalen: Å, eg veit meg eit lam

Å, eg veit meg eit lam

langt her opp mot nord

med ei lukt fin og stram,

kilar mitt nasebord.

Her eg gjerne er gjest,

her mitt hjarte er fest

med dei finaste, finaste band.

% Å, eg minnest, å eg minnest,

å, eg minnest så vel dette lam %.

6 Sildeskjebne

(En liten lofottorsk jeg er)

En vilter vintersild jeg var,

men sildeskøyta ble for snar.

Fadderullandei, fadderullandei, fadderullandullandei.

Den narret meg inn i sin not,

jeg opp av sjøen dra meg lot.

Fadderullandei..

Der gjorde noen kort prosé

og delte meg på langs i tre.

Fadderullandei..

Den ene biten var kun bein,

de andre to filet så rein.

Fadderullandei..

Og etterpå de saltet til

og med meg om til spekesild.

Fadderullandei..

Jeg havnet i en kjøledisk

i lag med flere uheldig’ fisk.

Fadderullandei..

Der fikk jeg ikke julefred

for jeg var trengt til jul et sted.

Fadderullandei..

I neste nu jeg lå, ja tenk,

oppskåret på en kjøkkenbenk.

Fadderullandei..

Jeg rakk så vidt å lure på

hva for slags dressing jeg får nå.

Fadderullandei..

Tar de for mye eddik pur,

da skal de smake få sild sur.

Fadderullandei..

Men det ble karry, løk og dill,

og noe ble madeirasild.

Fadderullandei..

Jeg druknet ble i saus tomat

og blandet i rødbetsalat.

Fadderullandei..

Så så jeg inn i mange gap,

og verden led et sildetap.

Fadderullandei..

7 Juleønske fra de over seksti

(Mel.: Drømmen om Elin.

Velg mellom henne og Elling.)

Alt som år’ne går

blir vi kleinere i kroppen vår.

Om vi unngår HIV,

ryggen like fullt blir krum og stiv.

Tankene da går

til den kjære kiroprakteren vår:

Drømmen om Elin / Elling

som elter og knar på vår kropp.

Nå har skaden skjedd:

Det er brudden brusk i alle ledd.

Ja, det er’ke fritt

for at vi har fått totalartritt.

Tankene da flyr

til et ganske lite eventyr:

Drømmen om Elin / Elling

som lirker så ømt i vår kropp.

Årer fylt av blod

i dag kaller på vår tåreflod.

Innsnevret og små

og med blåe, frosne knuter på.

Tankene da tar

vei til en som varme hender har:

Drømmen om Elin / Elling

som stryker så sakte vår kropp.

Muskler fylt av strekk

og menisker som er nesten vekk.

Snart så må vi tål-

e å skifte ut vår hofteskål.

Tankene da frir

til berøring som oss lindring gir:

Drømmen om Elin / Elling

som hvisker no’n ord til vår sjel.

Under kjærlig hånd

leges ligamenter og leddbånd.

Nakken som seg knøt

ved et kjærtegn ble straks myk og bløt.

Juleønsket nå:

Kan man kanskje en fast time få?

Drømmen om Elin / Elling

som pleier vår sjel og vår kropp.

8 Pepperkakekirke
(Kirken den er et gammelt hus)

Kirke skal bli vårt kakehus
som står selv om tårnet sku’ falle.
Pepperverk faller jo lett i grus,
fagkunnskap må vi påkalle.
Kalle på gammel og på ung,
mest dog på knekken seig og tung.
Vegger den sammen skal lime.

Kjevler vi deigen ut helt flat,
skjærer ut vindu og vegger.
Saltaket langt og bredt nok til at
det seg over midtskipet legger.
Tårnet med høye, slanke bein
skal trone på taket og være tegn
på drøm om den evige hvile.

Dør som kan svinges? La det skje!
(Slik er nå en gang våre lengsler.)
Dørblad blir derfor utstyrt med
innsunkne nåler som hengsler.
En går til terskel, en til karm,
inn slipper både rik og arm,
syk for den evige hvile.

Moduler i ovnen fem minutt
og siden, så snart de er kalde,
dyppes i knekk, og helt til slutt
settes de sammen alle.
Så er det seige menners tur.
Festes med non stop og glasur.
Jula kan nå bare komme.

9 Raudvin lagra frå 1970-tallet

Opprinnelig skrevet for de radikale ‘sekstiåtterne’.

Mel: Dei to hanane (sang om den spanske borgerkrigen).

./. Når den raude vinen er gale,

då ligg natta svart over jorda. ./.

./. Men når den raude vinen er rett,

då syng vi saman med sola. ./,

Vi/-i/-in/-/, vinen vi fører,

titt til munnen

og sjela skikkeleg smører,

Vin/-i/-in/-/, sjå kor den blenke,

mange glass har vi tenkt

å no la oss skjenke.

./. Då vi alle var unge og galne,

då tok somme Marx helt på orda. ./.

./. Men som dei gradvis eldre blei,

snart andre ting meire mora. ./.

Vi/-i/-in/-/, vin til eksempel,

alt for lite av det i Marx sitt tempel.

Vi/-i/-in/-/, sjelelig føde,

mykje betre enn Mao’s lille røde.

./. Når vi alle ein gang blir nitti,

då ligg natta snart over jorda. ./.

./. Men når vi knapt har fylt sytti år,

då syng vi saman med sola. ./.

Vin/-i/-in/-/, mere vi krever,

drikk for vertinna

så ho blir skjever’ og skjever’.

Vin/-i/-in/-/, leppene bever,

godt for hjartet

om ikkje for nyre og lever.

Vin/-i/-in/-/, hei kor vi svever,

kanskje vi også sku

ta oss ein liten genever?

Vin/-i/-in/-/, du kor vi stever,

kjenn nå kor orda

seg saman lettare vever.

Vin/-i/-in/-/, sjøl gamle rever,

ser snart at glaset

blir ustøtt i furete never.

Vin/-i/-in/-/, svelget vårt strever.

Pass godt på blusa di,

bordmannen sit der og slever.

Vin/-i/-in/-/, vinglass vi hever,

Retardando:

for oss alle

som lenge, lenge må leve.

10 Enkesild

(Jeg lagde meg så silde)

Jeg lagde ned no’n silde

alt sent i går kveld

til bittelillejuleaftensbordet.

For komiteen ville man skulle lage selv,

og jeg, min arme mann, som sagt så gjorde,

undrende: Hvor vil nå dette ende?

Jeg snittet no'n fileter,

jeg skivet et par løk,

men stanset opp

da spørsmål ble om dressing.

Jeg håpet på ideer,

men akk, den planen røk,

mitt sinn var blankt

som spede barnets messing.

Undret stadig, hvor skal dette ende?

Jeg helte opp litt eddik,

det var meg blitt fortalt,

og så litt sukker, nå var jeg på sporet!

Men da jeg så tok reddik

i bollen ble det galt,

det var nok ikke dette muttern gjorde.

Gud, hvordan skal jeg nå dette vende?

Jeg reddiksmaken dempet,

med terning av buljong,

da ble jeg nødt til blandingen å koke.

Det likte ikke silda,

den ble straks mindre fjong

og så ut som den kom fra feil epoke.

Herre Gud, hvor skal nå dette ende?

Da Herren ikke svarte,

til naboen jeg gikk,

hun enke var og bodde i en villa.

Fortvilt jeg holdt fram fatet,

men hennes brune blikk

falt tungt på meg og slett ikke på silda.

Herre Gud, hvor skal nå dette ende?

Jeg skrapte litt og bukket,

og la ut om min sak,

men sildesnakket enset enka ikke.

I stedet døra lukket

hun bak meg med et brak

og skjøv meg inn i stua som en brikke.

Herre Gud, hvor skal vel dette ende?

Hun fristet meg med fersken,

og to meloner med,

og siden bød hun endog på persille.

Jeg glemte sild og eddik,

for alle vet jo det

at livets beste kvinner er de ville.

Herre, som hun fikk meg til å tenne!

Vi lagde oss så silde,

den enka der og jeg,

mens fatet sto igjen uti entréen.

Hun gjorde det hun ville,

og jeg sa ikke nei,

den aftenen ble veldig, veldig seen.

Ingen har jeg elsket over henne.

Men fortsatt, dagen etter,

uferdig var min sild.

Med frykt og beven

tenkte jeg på skammen.

Da husket jeg: Det viktigste

er det som hører til.

Jeg ilte ut og kjøpte inn all drammen!

Ingen sild kan likevel slå denne!

11 Mandelrisgrøt / mandelriskrem

(Å, reven rasket over risen)

Å, reven rasket over risen.
Å, reven rasket over risen.
Så får vi lov, så får vi lov
å synge mandelgrøtvisen (1).
Å, hvor er mandelen nå i år?
Å, hvor er mandelen nå i år?
Hvor har den gjemt seg
og hvem den får
og dermed tvinges til å spis’en?

Men reven kommer nok med grisen
den overrasket utpå isen
- av marsipan, i cellofan -
og er du heldig får du spis’en!
Så hvor er mandelen nå i år?
Ja, hvor er mandelen nå i år?
Hvor har den gjemt seg
og hvem den får
og hvem får marsipangrisen?

(1) Eventuelt ‘mandelkremvisen’.

12 Julegris, slapp nå av!

(José Feliciano: Feliz navidad)

I wanna wish you a merry Christmas.

I wanna wish you a peaceful Christmas.

I wanna wish you a tranquil Christmas

from the bottom of my heart.

Feliz Navidad, feliz Navidad, feliz navidad,

prospero año y felicidad.

Jeg vil ønske deg ro fra julkjas,

at ikke du drukner helt i krist-mas

la deg heller en tår med St.Niklas

ned fra pipa på visitas.

Julegris, slapp nå av.

La ditt krus drukne stress og krav.

Jeg håper du slipper mye julmas

og ikke slites helt ut av julfjas,

men heller nok får av fuktig julstas

helt til botn av ditt glas.

Julegris, slapp helt av.

La ditt krus drukne slit og kav.

Jeg håper du ikke får presangmas

på mandelgrøten heller kan få has,

dessuten dram til en svor fra ovnsbras

før du ender i lystseilas.

Julegris, slapp nå av.

La ditt krus drukne stress og kav.

Feliz Navidad, feliz Navidad, feliz Navidad,

prospero año y felicidad.

I wanna wish you a merry Christmas.

I wanna wish you a peaceful Christmas.

I wanna wish you a tranquil Christmas

from the bottom of my heart.

Julegris .. / Feliz Navidad .. /

I wanna wish you .. ∞

13 Skjelett i skapet

Når jeg nedenfor gir meg til å tukle med kjente, kjære salmer, vil det kanskje være til forargelse for noen. Jeg vil si til min unnskyldning at jeg ikke er den første til å tukle. Som barn gikk jeg noen år på engelsk skole i Haag. Der lærte vi bl.a. en julesang fra 1700-tallet med følgende innledning:

While shepherds watched

their flocks by night,

all seated on the ground,

the angel of the Lord came down,

and glory shone around.

I frikvarterene hadde vi tilbakevendende glede av en litt annen versjon av første vers, sunget på behørig avstand fra vakthavende lærer:

While shepherds washed

their socks by night

all seated round the tub,

a bar of Sunlight soap came down,

and they began to scrub.

I følge nettet finnes det mange slike barne-versjoner. Fjerde linje ovenfor (om Sunlight soap) kom i 1940-årene og erstat-tet det mer uskyldige ‘the angel of the Lord came down’. Men først nå er jeg blitt oppmerksom på følgende eldre utgave, som jeg mener tar julekaka:

While shepherds washed

their socks by night,

and hung them on the line,

the angel of the Lord came down,

and said "Those socks are mine!"

På denne historiske bakgrunnen tukler jeg med beste samvittighet i fortsettelsen.

Juletid

14 Jula starter i Australia

(Selvopplevd. Mel: Julekveld i skogen.)

Det er jul snart hjemme i Norge,

vel så det her i Melbourne,

hvor en nordmann kjenner sorgen

når han tar sin diktertørn

over sommer, sol og varme,

surfeliv og swimmingpool

- kort sagt alt det som enhver vet

ikke passer seg til jul.

Hvor er slafs og vintermørke?

Hvor er kolleger og sild?

Hvordan kunne en god nordmann

gå seg så fullstendig vill?

Sitter han og tar inn synet

av sitt vesle julehus

hvor i stedet for en julegran

står en eukalyptus,

som til trengsel pyntet er

med bitte små australske flagg,

og i stedet for hvit bomull

dekket er av saueragg.

Ingen lys det er på treet,

strømmen er jo alt for dyr,

og en eukalyptus har visst veldig

lett for å ta fyr.

Siden satt han trist og tenkte

på den ribba han ei fikk:

I Australia er det selvsagt

kenguru og kaninskikk.

Julemiddag inntas ute

- såkalt Aussie barbeque,

stearinlys virker komisk

sommerkvelder klokka sju.

Akevitt har ingen hørt om,

bittert smaker ølet her,

gudskjelov og takk for rødvinen

som god og billig er.

Det ble julekveld i Oslo

mens langt borte i Melbourne

var det alt blitt morran etter

for den triste norske ørn.

Satt han tung og lei og tenkte

på den kvelden som var gått

og på alle julegavene

han ikke hadde fått.

De ble sendt for sent med båten,

og det er jo no’n sjømil,

så i beste fall de ankommer

i slutten av april.

Da vil fuglen være fløyet

noen hakk mer klok enn før:

Ingen nordmann blir fornøyet

av å feire jul i sør.

Hvor er snø og sludd og hålke,

venner, slektninger og sild?

Hvor er ribbefett og lutefisk

og glass som hører til?

Hør mitt lille juleønske,

som jeg sender litt på snei:

Midt på selve juleaften

ta en liten skål med meg.

15 Svart senker natten seg

Svart senker natten seg
på sau og ribbe.
Taco har gått sin vei,
pizza er kibbet.
Inni vårt julehus
stiger forventningsbrus.
Skrider vi fra julestria
til høytidstida.

Til våre kjære dyr
taffelet rommer
drikke som leske byr
og liflig skummer.
Foran oss også står
- frosthvit - en liten tår
av potet fra gammeltida
på Opplandsida.

Selvsagt det også er
fersk torsk på bordet
for de som fett i fjor
utmattet gjorde.
Fra glass med edel rød
henter de juleglød.
Skå-å-ål for Vineria
Sancta Lucia.

Ute er natten lang,
dagene forte,
først utpå vår'n en gang
er vinteren borte.
Godt da i julehus
å høre julesus:
Sa-a-ang for juletida,
for juletida.

16 Bursdagstakk til mor og barn

(Så går vi rundt om en enerbærbusk.)

Velkommen til fødselsdagsselskap i kveld,

dagen på hell, alt er på stell.

Hvem som har bursdag? Det vet vi så vel

tidlig en juleaften.

Store og små er nå kommet på plass,

i julestas, nå gir vi gass.
Store og små er nå kommet på plass,
kortreist og langveisfarne.

Hever nå alle med glede sitt glass,
sopraner og bass, ingen si’r pass.
Så hever vi alle med glede vårt glass
for moren til bursdagsbarnet.

Josef sin rolle vi ligge lar her,
usikker er, tvilen er svær.
Josef sin rolle vi ligge lar her
men uten den jomfru Maria
hadde vi neppe fått hope oss her,
hope oss her, i juleklær.
hadde vi neppe fått hope oss her
hvert år nå på denne tida.

Hvor barnet hen ville var tydelig en stund,

i bunn og grunn, på torg og i lund.

Visdom ustanselig kom fra hans munn

og budskap om frelsen den gode.

Men vi har et spørsmål som ikke har svar.

Saken er klar: Det har ikke svar.

Bor nå i himmelen hans store Far

eller bare i mange sitt hode?

Med ribbe og surkål og saus og potet,
ingen det vet, med saus og potet.
Vi uansett hedrer den store profet
som hvert år med minner oss gjester.

Så gjør vi så når vi hever vårt glass,
sopraner og bass, hever vårt glass
og midt oppi hedskap gir ære og plass
og en takk til mesternes Mester.

17 Å, kom alle dyra

(Adeste fideles / Oh, come all ye faithful)

Å, kom alle dyra,
dyr det rundt oss kryr 'a
som ikke for mennesker

er fredet ennu.
Kom svin og smale,
kom gås og tyr med hale.

Kom alle de som folk skyr,
som elg og hjort og reinsdyr,
kom and, kalkun og svale
og til og med ku.

Gjenta siste del:

Kom kjære dyr nå, alle,
fra sjø og skog og stalle.
Nå, kom til oss, alle,
vi får dere ned.

Gjenta:

Venite animalia,
venite animalia,
venite animalia,
Vos edamus.

18 Ribbe

(Du grønne glitrende tre, goddag)

Du gyldne, glitrende gris goddag,
velkommen du som vi ser så gjerne.
Ligg rolig nå og slett ikke klag
på at vi hode og bein måtte fjerne.
På juleduken står list fra buken,
og til den buken er skikken og bruken
medister, kål, potet og skål.

Ja, gyldne, glitrende gris goddag,

velkommen du som en gang var stjerne,

med sprøstekt svor og med flere lag

av fett vi ikke ønsker å fjerne.

Det trives jo sammen med vesle drammen,

og drammen den tager vi alle sammen

og synker ned i julefred.

19 Pinnekjøtt

(Jeg synger julekvad)

Vi synger julekvad,
vi blir så glad, så glad,
av kjøtt som står på pinne
for oss som sitter her,
og fårets fred i sinnet
seg senker hos enhver.
Enda mer tilpass
når vi hever glass.

Vi priser gammel julekos:
Mandelpotet og kålrotmos
med smør over det hele,
og lammekjøttet passe salt.
Nå skal vi nubben dele
som sammenbinder ett og alt.
Den vesle healeren vår.
Den vesle healeren vår.

20 Torsk

(Jeg er så glad hver julekveld.)

Innsunget på www.eriknord.no/ZOOM0006.MP3

Jeg er så glad hver juledag
for at jeg fødtes som norsk,
for hvilke andre lands julelag
har tradisjon for torsk?

Og hvilket annet lands kokketeam
har hørt om sandefjordsmør,
og at atlanterhavsdyr i stim
på julebordet bør?

D'er nok av fråtsing i sau og svin.
Det trengs óg litt annen smak.
Andektig fjerner jeg bein og skinn
og nyter fileten i flak.

I går jeg knasket på svor så fin.
Nå passer noe magrere meg.
Jeg hever med glede mitt glass med vin
for deg, min kjære skrei.

21 Juleflesk

(Innsunget på www.eriknord.no/ZOOM0002.MP3)

Det kimer nu til juleflesk

som vi godt liker så sant vi kan lesk-

e med øl og dram

og helt uten skam

få skeie ut ved et bord burlesk.

Det er pottit, surkål og svisker og svor

og mors medister på vårt julebord.

Det er rørt tyttebær og heftig dessert

og rest av Tokayer fra jula i fjor.

Men selvsagt kan det lett bli grotesk

hvis hele jula vi sitter og mesk-

er oss med feit gris,

så vi i vår vis-

dom kimer i morra til lutefesk.

22 Lutefisk

(O Tannenbaum)

O, lutefisk, O, lutefisk,
hvor skjønt med dine dufter!
La hele denne juleheim
nå fylles av din luteeim.
O, lutefisk, O, lutefisk,
pass på at ingen lufter!

O, lutefisk, O, lutefisk,
oss over himmel hvelver,
Vi nesten blir foruten ord
når du ved dette julebord
- O, lutefisk, O, lutefisk -
så skjelmsk på fatet skjelver.

O, ertestuing og potet
og ribbefett i elver.
Vi har en juleskala, vi,
som strengt tatt går fra én til ti,
men lutefisk, O, lutefisk,
du må nok få en ellever.

O, lutefisk, O, lutefisk,
du må kun dette tåle:
At vi må gripe ganske titt
vårt lille glass med akevitt
og - lutefisk, O, lutefisk -
takknemlig for deg skåle.

23 Okse(hale)

(Mel: Tenn lys)

Vi lyktes i å hale
en okse til vårt bord.
Ja, selvsagt ikke hele,
til det var den for stor.
Men tampen som den svinger
mot fluer til besvær,
vår kokk i dag oss bringer,
så nå er enden nær.

Den surret har i gryte
i timevis i strekk
så halens kjente lyte
- rå seighet - er helt vekk.
Nå kjøttstrimlene kjeler
om pasta og på brød
og over dette dveler
en grønnsaksaus brunrød.

Tenn lys, et lys skal skinne
for tyren som i kveld
lot sulten vår få vinne
og ofret halen selv.
Tenn lys for virvler fjernet,
og glem alt magamål.
Nå spis, men også gjerne
for kokken ta en skål.

24 Rakfisk

(Mel: Det lyser i stille grender)

Du lyserød stille ender
på fatet mitt, rakfisken min,
helt fri nå for bein og tenner
og ute av ditt gode skinn.

Det var her i vår uti Valdres,
du svømte omkring i et vann,
men hadde begynt å aldres
og moden ble ansett for spann.

Du sammen med brødre erfarne
og søstre så livet ta slutt
da brått dere gikk i garnet
og ble presset ned i butt.

Men først var du skrubbet og sløyet
og saltet omhyggelig i buk
med tanke på å bli fordøyet
med glede i menneskers sluk.

Et halvår lå du trangt i butten,
så skåret du ble til filet.
Nå skal du få oppleve slutten
og eviglang julefred.

Og ingen skal vertskapet refse,

de kan å bisette fisk rak.

Du rulles i løk og lefse

og går ned med rømmesmak.

Det lyser i stille grender.
Det er oss en herlighet gitt.
Vi setter i den våre tenner
og skyller med akevitt.

25 Sørgesang frå grønsak-seng

(Mel: Det hev ei rose sprunge.)

I vår tid må ein elske
grønkål og nepe og endiv,
men aldri får vi høyre
om grønsakene sitt kjærleiksliv.
D’er kanskje like greit.
For flørt imellom grøne
ender jo ofte kleint og leit.

Til dømes var utsprungen
ei blome vi kjenner best som kål.
Ein purre strekte tunge
og kjælte med blomen kvit og snål.

Før purra fekk gå laus
vart forsøket forpurra.
Kokken det drukna i kvit saus.

Ein lekker kvast persille
vitja blei av ein selleri
som rote med ho ville,
verkar det klårt i ettertid.
Men planane om kos
dei endte riktig ille
då rota vart redusert til mos.

Bak artisjokkers blader
stort saftig hjarte skjuler seg,
straks klårt for eskapader
om gule røter viser seg.
Men akk og synd og skam:
Støtt stolte rake røter
raspes før dei får synt seg fram.

Agurk må ikkje glemmes,
ei heller selleri på stang.
For av og til fornemmes
hos dei at noko er på gang.
Men støtt hjertesalat
og paprika ei skjønar
at nokon andre er parat.

Det fins dei som sterkt meiner
at det å berre ete grønt
ei rosa framtid tegnar
og for vår helse klårt er lønt.
Det trur vi er no' møl.
For den som berre grønkar,
ender til sist som grønsak sjøl.

Moralen her må vere:
Pass på å ikkje bli for svak!
Litt grønt kan alle bere,
men unngå sjøl å bli ein grønnsak.
Hold fast ved lyst på kjød.
Då vil du godt få leve
inntil den dagen du er død.

. *

26 Vi går oss over sjø og land

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er kommet til Bordeaux,
det tror vi på,
det smaker så.
Og alle som mer vin vil få,
kan slappe av her i Bordeaux.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi har stanset i Medoc,
med vandringsstokk
vår lille flokk.
Og de som ikke har fått nok,
kan slappe godt av i Medoc.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er Rioja veldig nær,
det er vi her, Rioja nær.
Og de som liker druen der,
får i Rioja ei besvær.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er i Toscanas land
hvor kurvvin har slått veldig an.
Livet enkelt nytes kan
her i Chiantiens hjemland.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
I Napadalen er vi vel
når Zinfandel, vi får hver kveld.
Og vil du drikke et glass tel
får du i Napadalen hell.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er i Mendoza-land,
Ja, det går an, Mendoza-land!
Vin i bøtter og i spann
er livet i Mendoza-land.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er i Australia
hvor Shiraz-druen gror så bra.
Så vil du mye Shiraz ha,
da slapp av i Australia.

Men en dag over sjø og land
vi drikker med en gammel mann.
Litt slitne nå vi undres på:
Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i Norges land,
ved fjell og strand, lurt smiler han,
for der er verdens beste vann,
det er det lett å glemme.

27 Du store, knitrende gave, goddag

Du grønne glitrende tre som står
alene, stille der borte i hjørnet,
med pakkehaug som selvfølgelig får
det til, hos barna, å krible i klørne.
Det er ei lenger
ting som de trenger,
og etter åpning
de fra seg slenger,
men kvaler skjul, nå er det jul!

Han Mads på sju vil ha ny mobil
og ser i haugen en lovende eske.
Helene hanker inn, under tvil,
det som kan være en ny Gucciveske.
Henriette må gjette,
hvor er nå nettbrettet?
Mens Jack får myk pakke
med Louis Vuitton jakke.
Og haugen er
stadig like svær.

Papir og hyssing og sløyfer og bånd
snart dekker alt som kan finnes av flater.
'Men hør! Vi kan ikke ha det sånn!'
Far ser fortvilt på familias mater,
som sitter og bakser med pakker og sakser
og nå óg må lose alt søppel i pose.
Stilt i en krok
blar far i ny bok.

Til slutt selv barna utmattede er
av alskens store og små duppeditter,
og julefred er omsider nær
når alle sammen på TV'en titter.
Det gomles Goro og hjortetakken
er rette tilbehør til konjakken.
Så skjønt på hell
vår julekveld.

28 Kakevise

(Mel: Skigardvise)

Hva er ei kake? Å, jo ei kake er så mange ting,

og stadig flere i våre dager

blir anvist butikkjuks og tar til takke.

Det smaker gammelt, ja ofte vammelt,

og har du ekstra hast er kaka pakt i plast.

Og dette blir ei vane serr’u, ja dette blir ei vane

Hva er ei vane? Å, jo ei vane er så mange ting.

Og stadig flere i våre dager

har nok vendt seg til en sløvet gane.

dagens handel går mel for mandel

og margarin for smør – utrolig at de tør!

Men det blir ei vane serr’u - å, jo det blir ei vane.

Men opp med haken! I kveld er kaker slik som kaker skal.

Her er det nok a’ krokan og mokka

og best av alt det store kaketall!

Finger i halsen og klystérvalsen

Må til hvis vi skal klare å spise opp alt.

Men allting blir ei vane, serr’u - å, jo det blir ei vane.

29 Tomhendt jul

(Mel: Her kommer dine arme små)

Her sitter noen arme små

som ikke vet sin arme råd.

Over oss noen seg forbarme må

og hjelpe oss til jul å få.

Lille juleaften skjedde det,

ved et pol vi hadde regnet med,

at vi tørstig banket på dets dør

da det hadde stengt en time før.

Svært uheldig, må vi ærlig si

for det var slik festlig førjulstid

at det hjemme i hvert skap og kott

forlengst var tomt for julevått.

Vi har stelt oss som noen smånisser
og nå trenger noen almisser.
Det er ikke mye som skal til
for måtehold er nissers stil.

Vin til ribba om vi det tør be,
og så skal jo også fettet ned,
så no'n øl til er nok ingen skam
og da hører det jo med litt dram.

Ikke misforstå, men førstedag
skal vel frokost være hyggelig lag?
Og så kald som ribba da er blitt,
det feil blir uten akevitt.

Torsken samme dag om kvelden

hender det vel meget sjelden

at man drikker kun med springens vann?

Om rødvin kanskje fikses kan?

Nei, nå skal vi ikke mase mer

selv om julens dager er langt fler,

for på tredje dag står polet klar,

da tar vi selvsagt selv ansvar.

Forresten, stengt er polets dør
også annen dag, og litt likør
hadde gjort seg til vår hjortetakk
og kanskje liten skvett konjakk?

Ja, her sitter noen arme små
som ikke vet sin arme råd.
Over oss noen seg forbarme må
for væske må jo tarmen få.

Nyttårstid

30 Dyresteik

(Rudolph the Rednosed Reindeer)

Rudolf, du kjære reinsdyr,
måtte det ei være deg
som meg frister og nå frambyr
seg på fatet framfor meg.

Håper det er en i slekta
som jeg aldri truffet har
for på rein er jeg blitt hekta
og av fatet grådig tar.

Stikk:

Mange skiver får jeg ned
bare jeg er raus
med rosenkål og tyttebær,
poteter og viltsaus.

Under sausens myke fløte
ligger dyret lunt og mørt
med skogens bær så røde, søte
og rosengrønt i honning rørt.

Stikk:

Det kiler så i ganen min,
jeg tror det på sin plass
må være med en slurk rødvin
og hever nå mitt glass.

Rødvin rett under nesen,
å, hvilken rein bouquet!
Hvor den fremmer julens vesen!
Komme la nå julefred!

31 And

(Mel: Deilig er den himmel blå)

Deilig er den himmel blå,
hvite skyer, fugler små.
Under: Jorder, større fugler,
bønder forer dem brødsmuler
så de runde, fete blir
og på julebord en svir.

Det var litt før julenatt,

Anders svømte fram og att

under himmelens lyse bue.

da med ett det ble å skue:
Han ble hanket inn og flådd.
Nå har han vårt taffel nådd.

Om du har på magert lyst,
hold deg da til rygg og bryst.
Selv er vi for fett utskårne,
velger derfor heller lår'ne
eller kanskje halens stump?
Smaksbombe er andas gump!

Anders lenge konfitert i
eget fett og så brasert.
Med litt rotgrønt og litt rosen-
kål fullbringes nyttårskosen.
Tenner løper vilt i vann.
Skål for kokka, skål for and!

32 Gåsefangst

(Mel: Glade jul)

Vadefugl, veldige fugl,
døden dalte i ditt skjul.
Trodde du var trygg i siv,
men der endte brått ditt liv.
./. Soleis i blant det går./.

Julefryd, ovnen gir lyd.
Gasse snurrer rundt på spyd.
Brettet under snart sitrer av saft.
Vi gir fuglen tilbake dens kraft.

Trussel om tørke blir løst

når fett over stadig blir øst.

Fred rundt bord, fryd rundt bord.
Steika svulmer med sin svor.
Kokken skjærer for store og små.
Gasse savner nok redet sitt nå.
Fryd deg hver sjel den gjør mett.

Fryd deg med gåsefett.

Poteter og sås til salige gås,
like før nirvana nås.
Kjenn når den første skiven er slukt:
Aner vi himmelriks dør opplukt?
Rødvin vi óg rikelig har.
Jevnlig vi glasset vårt tar.

33 Gåsehud

(Mel: Norges kongesang)

Signe vår gås så god,

ligger i gylden ro for oss i kveld.

Kjent for sin gåsegang,

mindre for stemmeklang.

Vi gladelig i gåsesang

stemmer likevel.

Heldig du kjei og dud
som fra vårt gjessebud
ikke har dradd.
Kokken har gåsehud
dekket med alskens skrud
og gode gassen strukket ut
på lit de parade.

Høy var dens fettprosent,
minst tretti sju som kjent,
så veldig raus:
Da den ble langsomt stekt,
ofret den av sin vekt.
Det nesten endeløst har lek’t
saft til vår saus.

Leveren sin har den ei,
den var i vår postei
første juledag.
Berøvet for bein og kopf,
roastet i rømertopf.
Det ble dens siste hvilested,
Skål, gås, hvil i fred.

34 Storviltmesse (for elg og hjort)

Prolog

(Mel: Jeg er så glad hver julekveld)

Jeg gleder meg til julehelg
da får jeg sikkert smakt
filet av hjort eller kanskje elg
fra høstens storviltjakt.

Fra utsiktsgrein i et furutre
har naboer sikkert fått ram
på vilt etter venting i ro og fred
med skitpreik og røyk og dram.

Hovedrett

(Å, jul med din glede)

(Det velges i første vers mellom elg og hjort.)

Å, jul med fileten av en skogens elg/hjort

som lenge har surret i ommen

Hvis elg: Det kribler i gane,

det surkler i svelg.

Hvis hjort: og mykt nå har landet

på julebordet vårt.

Ti tusener ganger velkommen!

Vi klapper i hendene,
i vann løper tennene,
som stjerner skin vi, tar glass med vin i.
Vi ser oss om i kretsen og blikker
og drikker.

Så rekker jeg deg da en mandelpotet,
kom skynd deg og send rosenkålen.
Vi heller på sausen så vill, varm og fet,
og er igjen klare for skålen.
Kom, la oss heve glass,
rødvin på rette plass,
så glad er vi, så glad er vi.
Vi ser oss om i kretsen og nikker
og drikker.

Så tar vi en bit av fileten så mør.
Kjenn villdyret smaksløker lader
med hint av natur slik som alle dyr gjør
som lever av lyng, bær og blader.
Vi klapper i hendene,
i vann løper tennene,
som stjerner skin vi, tar glass med vin i.
Vi ser oss om i kretsen og nikker
og drikker.

Epilog

(Deilig er jorden)

Deilige hjortedyr, prektig er din rike
smak av naturen som vi har kjær.
Gjennom de fagre lier i skogen
gikk du til paradiset her.

Tider skal komme i menneskevrimmelen,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer hintet av himmelen
omsunget vilt i vår lovsang.

35 Varm kalkun

(Mel: Et barn er født i Betlehem)

Fra Betlehem kom ei kald kun,

nei ei kald kun,
men diger fuggel varm og lun,
Halleluja, halleluja.

Som fritt har spankulert på gård,

på bondegård,
og der fått fetet sine lår,
Halleluja, halleluja.

Dens magre bryst behandling tøff,

behandling tøff,
vi ga i form av alskens stuff,
Halleluja, halleluja.

Ja, bacon, sviske, løk og brød,

ja løk og brød,
godt dekket med persillestrø,
i kalkuna, halleluja.

Til minne om dens vingesus,

dens vingesus,
vi hever våre kalkunkrus.
Halleluja, halleluja.

Og siden fuglen er så stor,

ja skikkelig stor,
den går igjen på vårt matbord
halve jula, halleluja.

36 Hallelujah, Turkey to Ya!

(Mel: Hallulujah)

./. Hallelujah, turkey to ya. ./.

On New Year's Eve so many foods
are served for different party moods
like pork and beef

and some will even stew ya.
But if you are old fashioned nerd
no creature like a big fat bird
all stuffed and drowned in gravy
so will fuel ya.
./. Hallelujah, turkey to ya. ./.

The nerd is fine with many fish
and troubles not with any dish
of chicken, duck, but nonetheless he'll sue ya
if never, ever you have heard
that New Year calls for gobble bird
that paired with wine is guaranteed to fuel ya.
./. Hallelujah, turkey to ya. ./.

./. Happy New Ya’, Hallelujah.

Turkey to ya. Happy New Ya’. ./.

37 Rype, røy og orrfugl

En skulle ikke spise røy i romjul,
men heller spare til den siste dag
av året, for så staselig med gromfugl
i gode venners nyttårsaftenslag!
Ja, om det nå sku’ være tiurmannen,
for den saks skyld en rype eller orr,
som man behørig surre lar i pannen,
så er det viltsmak vi nå slår slag for.

For noen gir det glede å ha jaktet
på fuglen som velsigner deres bord
og vise at man nok en gang har maktet
å leve slik som urtidsfolk på Jord.
Men selvsagt MÅ man ikke selv ha skutt den,
fugl smaker like godt i fra butikk,

og man slipper da å minnes fæle slutten
som stakkars dyret nylig gjennomgikk.

I stedet kan man konse om en flause
å styre unna ved vårt taffel her:
Vi tørre bryst og lår heftig lar sause
i fløte og i rørte tyttebær.
Vi honningrister gjerne rosenkålen,
og til potetgrateng gir pent en plass,
og husker hele kvelden hyppig skålen
med edel rødvin uti våre glass.