Bakgrunn/forklaring

Til nettstedets forside

Musikalsk og kulinarisk adventskalender

Kilde: ‘Revidert salmebok for muntre julelag’ (Nord, 2024)

Når nesten ingen lenger går rundt juletreet, kan vi kanskje i stedet prise julas mat og drikke på julas kjære melodier.

Løpende oppsamling

1 Å, kom alle dyra (Adeste fideles)

2 Pinnekjøtt

3 Torsk

4 And

5 Ribbe

6 Smalahove

7 Gås

8 Lutefisk

9 Okse(hale)

10 Sørgesang fra grønnsak-seng

11 Reinsdyrsteik

12 Julebord i utforbakke

13 Kalkun

14 Storviltmesse

15 Pepperkakekirke

16 Rype

17 Sjø og land, vin og vann

18 Du store knitrende pakke goddag

19 Feiliz navidad: Julegris slapp nå av

20 Gåsehud

21 Tomhendt jul

22 Enkesild

23 Reven og risgrøten

24 Bursdagssang for mor og barn

1. desember

Å, kom alle dyra

(Mel: Adeste fideles / Oh, Come All Ye Faithful)

Å, kom alle gjester! Ved vårt vinterblot
vi minnes en Mester som Jorda forlot.
Hans budskap milde fortjener mange gilde.
Så, la nå maten komme
til hedninger og fromme,
la også drikke flomme ved dette bord.

Å, kom alle dyra, dyr det rundt oss kryr 'a
som ikke for mennesker er fredet ennu.
Kom svin og smale, kom gås og tyr med hale.

Kom alle de som folk skyr,
som elg og hjort og reinsdyr,
kom and, kalkun og svale og til og med ku.

Gjenta siste del:

Kom kjære dyr nå, alle,
fra sjø og skog og stalle.
Nå, kom til oss, alle, vi får dere ned.

Gjenta:

Venite animalia, venite animalia,
venite animalia, vos edamus.

2. desember

Pinnekjøtt

(Mel: Jeg synger julekvad)

Vi synger julemat,
vi blir så glad, så glad,
av kjøtt som står på pinne
for oss som sitter her,
og fårets fred i sinnet
seg senker hos enhver.
Enda mer tilpass
når vi hever glass.

Vi priser gammel julekos:
Mandelpotet og kålrotmos
med smør over det hele,
og lammekjøttet passe salt.
Nå skal vi nubben dele
som sammenbinder ett og alt.
Den vesle healeren vår.
Den vesle healeren vår.

3. desember

Torsk

(Jeg er så glad hver julekveld)

Jeg er så glad hver juledag
for at jeg fødtes som norsk,
for hvilke andre lands julelag
har tradisjon for torsk?

Og hvilket annet lands kokketeam
har hørt om sandefjordsmør,
og at atlanterhavsdyr i stim
på julebordet bør?

D'er nok av fråtsing i sau og svin.
Det trengs óg litt annen smak.
Andektig fjerner jeg bein og skinn
og nyter fileten i flak.

I går jeg knasket på svor så fin.
Nå passer noe magrere meg.
Jeg hever med glede mitt glass med vin
for deg, min kjære skrei.

4. desember

And

Deilig er den himmel blå,
hvite skyer, fugler små.
Under: Jorder, større fugler,
bønder forer dem brødsmuler
så de runde, fete blir
og på julebord en svir.

Det var litt før julenatt,

Anders svømte fram og att

under himmelens lyse bue.

da med ett det ble å skue:
Han ble hanket inn og flådd.
Nå har han vårt taffel nådd.

Om du har på magert lyst,
hold deg da til rygg og bryst.
Selv er vi for fett utskårne,
velger derfor heller lår'ne
eller kanskje halens stump?
Smaksbombe er andas gump!

Anders lenge konfitert
i eget fett og så brasert.
Med litt rotgrønt og litt rosen-
kål fullbringes nyttårskosen.
Tenner løper vilt i vann.
Skål for kokka, skål for and!

5. desember

Ribbe

Du gyldne, glitrende gris goddag,

velkommen du som vi ser så gjerne.

Ligg rolig nå og slett ikke klag

på at vi hode og bein måtte fjerne.

På juleduken står list fra buken,

og til den buken er skikken og bruken

medister, kål, potet og skål.

Ja, gyldne, glitrende gris goddag,

velkommen du som en gang var stjerne,

med sprøstekt svor og med flere lag

av fett vi ikke ønsker å fjerne.

Det trives jo sammen med vesle drammen,

og drammen den tager vi alle sammen

og synker ned i julefred.

6. desember

Smalahove

Blant alle lamme i øst og vest

er røyka lammet mitt hjerte nest.

Den gamle søye med fett rundt øyet

meg huer best.

Jeg elsker lepper og nesebor,

det vesle øret og tunga stor.

For stramme skinnet om bollekinnet

jeg mangler ord.

Fra tungespissen til ørets kam,

fra øyehulen til mulen stram,

der er jeg hjemme og kan istemme:

Mitt kjære Lam!

7. desember

Gås

Vadefugl, veldige fugl,
døden dalte i ditt skjul.
Trodde du var trygg i siv,
men der endte brått ditt liv.
./. Soleis i blant det går./.

Julefryd, ovnen gir lyd.
Gasse snurrer rundt på spyd.
Brettet under snart sitrer av saft.
Vi gir fuglen tilbake dens kraft.

Trussel om tørke blir løst

når fett over stadig blir øst.

Fred rundt bord, fryd rundt bord.
Steika svulmer med sin svor.
Kokken skjærer for store og små.
Gasse savner nok redet sitt nå.
Fryd deg hver sjel den gjør mett.

Fryd deg med gåsefett.

Poteter og sås til salige gås,
like før nirvana nås.
Kjenn når den første skiven er slukt:
Aner vi himmelriks dør opplukt?
Rødvin vi óg rikelig har.
Jevnlig vi glasset vårt tar.

8. desember

Lutefisk

(Mel: O Tannenbaum)

O, lutefisk,  O, lutefisk,
hvor skjønt med dine dufter!
La hele denne juleheim
nå fylles av din luteeim.
O, lutefisk, O, lutefisk,
pass på at ingen lufter!

O, lutefisk, O, lutefisk,
oss over himmel hvelver,
Vi nesten blir foruten ord
når du ved dette julebord
- O, lutefisk, O, lutefisk -
så skjelmsk på fatet skjelver.

O, ertestuing og potet
og ribbefett i elver.
Vi har en juleskala, vi,
som strengt tatt går fra én til ti,
men lutefisk, O, lutefisk,
du må nok få en ellever.

O, lutefisk, O, lutefisk,
du må kun dette tåle:
At vi må gripe ganske titt
vårt lille glass med akevitt
og - lutefisk, O, lutefisk -
takknemlig for deg skåle.

9. desember

Okse(hale)

(Mel: Tenn lys)

Vi lyktes i å hale
en okse til vårt bord.
Ja, selvsagt ikke hele,
til det var den for stor.
Men tampen som den svinger
mot fluer til besvær,
vår kokk i dag oss bringer,
så nå er enden nær.

Den surret har i gryte
i timevis i strekk
så halens kjente lyte
- rå seighet - er helt vekk.
Nå kjøttstrimlene kjeler
om pasta og på brød
og over dette dveler
en grønnsaksaus brunrød.

Tenn lys, et lys skal skinne
for tyren som i kveld
lot sulten vår få vinne
og ofret halen selv.
Tenn lys for virvler fjernet,
og glem alt magamål.
Nå spis, men også gjerne
for kokken ta en skål.

10. desember

Sørgesang frå grønsak-seng

(Mel: Det hev ei rose sprunge.)

I vår tid må ein elske 
grønkål og nepe og endiv,
men aldri får vi høyre
om grønsakene sitt kjærleiksliv.
D’er kanskje like greit.
For flørt imellom grøne
ender jo ofte kleint og leit.

Til dømes var utsprungen
ei blome vi kjenner best som kål.
Ein purre strekte tunge
og kjælte med blomen kvit og snål.

Før purra fekk gå laus
vart forsøket forpurra.
Kokken det drukna i kvit saus.

Ein lekker kvast persille
vitja blei av ein selleri
som rote med ho ville,
verkar det klårt i ettertid.
Men planane om kos
dei endte riktig ille
då rota vart redusert til mos.

Bak artisjokkers blader
stort saftig hjarte skjuler seg,
straks klårt for eskapader
om gule røter viser seg.
Men akk og synd og skam:
Støtt stolte rake røter
raspes før dei får synt seg fram.

Agurk må ikkje glemmes,
ei heller selleri på stang.
For av og til fornemmes
hos dei at noko er på gang.
Men støtt hjertesalat
og paprika ei skjønar
at nokon andre er parat.

Det fins dei som sterkt meiner
at det å berre ete grønt
ei rosa framtid tegnar
og for vår helse klårt er lønt.
Det trur vi er no' møl.
For den som berre grønkar,
kan ende til sist som grønsak sjøl.

Moralen her må vere:
Pass på å ikkje bli for svak!
Litt grønt kan alle bere,
men unngå sjøl å bli ein grønsak.
Hold fast ved lyst på kjød.
Då vil du godt få leve
inntil den dagen du er død.

11. desember

Reinsdyrsteik

(Mel: Rudolph the Rednosed Reindeer)

Rudolf, du kjære reinsdyr,
måtte det ei være deg
som meg frister og nå frambyr
seg på fatet framfor meg.

Håper det er en i slekta
som jeg aldri truffet har
for på rein er jeg blitt hekta
og av fatet grådig tar.

Stikk:

Mange skiver får jeg ned
bare jeg er raus
med rosenkål og tyttebær,
poteter og viltsaus.

Under sausens myke fløte
ligger dyret lunt og mørt
med skogens bær så røde, søte
og rosengrønt i honning rørt.

Stikk:

Det kiler så i ganen min,
jeg tror det på sin plass
må være med en slurk rødvin
og hever nå mitt glass.

Rødvin rett under nesen,
å, hvilken rein bouquet!
Hvor den fremmer julens vesen!
Komme la nå julefred!

12. desember

Julebord i utforbakke

Tekst 1980 av min avdøde gode venn Asbjørn Ekenes.

Melodi: Enerbærbusken

Så gjør vi så når vi starter vårt kor

liksom i fjor på julebord.

Sulten er voldsom, og tørsten er stor

tidlig en fredagsaften.

Gjennom et flammehav skritter vi inn

roser på kinn, feststemt i sinn.

Finner en sherry og kvelden er din

tidlig en fredags aften.

Grisen den ligger der glinsende feit,

er satt i beit, har det så leit.

Kalkunen har landet og sausen er heit

tidlig en fredagsaften.

Så tar vi roastbeef med sild og gelé

drammer går ned, én, to og tre.

I slaget om ørreten der er vi med

og pynter oss med persille.

Så blir vi avbrudt med sanger og mas,

talekalas, skåler i knas.

Fleskefett drypper på kjoler og stas.

Hvor blir det av konjakken?

Svette i øra og svette i munn

tar vi en blund, mette i grunn’.

Gaflene glipper, på knapt et sekund

havner vi i desserten.

Takke for maten på hender og knær,

hjelp til og bær, magen er svær.

Beltet er løsnet og enden er nær.

Kom skal vi gå og danse?

Kaffe og kake og konjakk med sting,

disco og sving, alt går i ring.

Reinlender valses på ytterste ving.

Utmerket utsikt, sa verten.

Så gjør vi så når vi hjemad vi går,

hallen vi skrår, litt på et hår.

Hvor kan vi meld’ oss på for neste år?

Hvem tok det andre ermet?

Vanskelig å si mere åssen det gikk,

noe sa klikk, nix erotikk.

Ruter kan ‘hvertfall, hikk, styre en trikk

tidlig en lørdags morgen.

13. desember

Ei kald kun

(Mel: Et barn er født i Betlehem)

Fra Betlehem kom ei kald kun,

nei ei kald kun,
men diger fuggel varm og lun,
Halleluja, halleluja.

Som fritt har spankulert på gård,

på bondegård,
og der fått fetet sine lår,
Halleluja, halleluja.

Dens magre bryst behandling tøff,

behandling tøff,
vi ga i form av alskens stuff,
Halleluja, halleluja.

Ja, bacon, sviske, løk og brød,

ja løk og brød,
godt dekket med persillestrø,
i kalkuna, halleluja.

Til minne om dens vingesus,

dens vingesus,
vi hever våre kalkunkrus.
Halleluja, halleluja.

Og siden fuglen er så stor,

ja skikkelig stor,
den går igjen på vårt matbord
halve jula, halleluja.

14. desember

Storviltmesse (for elg og hjort)

Prolog

(Mel: Jeg er så glad hver julekveld)

Jeg gleder meg til julehelg
da får jeg sikkert smakt
filet av hjort eller kanskje elg
fra høstens storviltjakt.

Fra utsiktsgrein i et furutre
har naboer sikkert fått ram
på vilt etter venting i ro og fred
med skitpreik og røyk og dram.

Hovedrett

(Å, jul med din glede)

(Det velges i første vers mellom elg og hjort.)

Å, jul med fileten av en skogens elg/hjort

som lenge har surret i ommen

Hvis elg: Det kribler i gane,

det surkler i svelg.

Hvis hjort: og mykt nå har landet

på julebordet vårt.

Ti tusener ganger velkommen!

Vi klapper i hendene,
i vann løper tennene,
som stjerner skin vi, tar glass med vin i.
Vi ser oss om i kretsen og blikker
og drikker.

Så rekker jeg deg da en mandelpotet,
kom skynd deg og send rosenkålen.
Vi heller på sausen så vill, varm og fet,
og er igjen klare for skålen.
Kom, la oss heve glass,
rødvin på rette plass,
så glad er vi, så glad er vi.
Vi ser oss om i kretsen og nikker
og drikker.

Så tar vi en bit av fileten så mør.
Kjenn villdyret smaksløker lader
med hint av natur slik som alle dyr gjør
som lever av lyng, bær og blader.
Vi klapper i hendene,
i vann løper tennene,
som stjerner skin vi, tar glass med vin i.
Vi ser oss om i kretsen og nikker
og drikker.

Epilog

(Deilig er jorden)

Deilige hjortedyr, prektig er din rike
smak av naturen som vi har kjær.
Gjennom de fagre lier i skogen
gikk du til paradiset her.

Tider skal komme i menneskevrimmelen,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer hintet av himmelen
omsunget vilt i vår lovsang.

15. desember

Pepperkakekirke
(Kirken den er et gammelt hus)

Kirke skal bli vårt kakehus
som står selv om tårnet sku’ falle.
Pepperverk faller jo lett i grus,
fagkunnskap må vi påkalle.
Kalle på gammel og på ung,
mest dog på knekken seig og tung.
Vegger den sammen skal lime.

Kjevler vi deigen ut helt flat, 
skjærer ut vindu og vegger.
Saltaket langt og bredt nok til at
det seg over midtskipet legger.
Tårnet med høye, slanke bein
skal trone på taket og være tegn
på drøm om den evige hvile.

Dør som kan svinges? La det skje!
(Slik er nå en gang våre lengsler.)
Dørblad blir derfor utstyrt med
innsunkne nåler som hengsler.
En går til terskel, en til karm,
inn slipper både rik og arm,
syk for den evige hvile.

Moduler i ovnen fem minutt
og siden, så snart de er kalde,
dyppes i knekk, og helt til slutt
settes de sammen alle.
Så er det seige menners tur.
Festes med non stop og glasur.

Jula kan nå bare komme.

16. desember

Forberedelse til rype – eller september i julesoppskogen

(Mel: Den gamle skjærslipers forårssang)

Jeg går og rusler på granskogstien

og søker piggsopp og kantarell,

som skal bli prikken henover i’en

i rypesausen en julekveld.

Alene er jeg aldeles ikke

i denne stille sensommerstund,

for jeg har med meg en vakker pike

som mener jeg kan litt mer enn hun.

Jeg ser meg nødt til straks å forklare

at stien alt er blitt plukket ren,

og lurer på hva hun vel vil svare

når jeg i skogen dypt peker hen:

Der inne mellom de tette bregner

hvor mosen ligger så myk og grønn,

der tror jeg kanskje at vi kan regne

med for vår søken å få vår lønn.

Hun nikker blidt og seg villig leder

bak einer, furu og bjørk og gran,

og ganske riktig – vi finner steder

som for en soppelsker kan gå an.

Vi fyller kurven med all slags kremler,

vi plukker steinsopp og røde skrubb,

og føler begge at dette hjemler

en liten hvil på en tyristubb.

Vi ser igjennom hva vi har sanket,

hun sier:’Nei, hvor er dén vel fin!’

Og jeg kan høre mitt hjerte banke

da hennes hånd støter borti min.

Da skjer et uhell, ja, vi må flire:

jeg mister kurven, og soppen flyr,

så vi må krabbe på alle fire

og sopptur blir til soppeventyr.

Hva siden skjedde kan alle gjette,

det gjorde også no’n venner som

i skogen kun etter sopper lette

og lenge før oss tilbake kom.

For om vi nøye fikk fjernet rusket

på alt som falt ut av kurven vår,

så hadde piken slett ikke husket

å fjerne barnåler i sitt hår.

17. desember

Vi går oss over sjø og land

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er kommet til Bordeaux,
det tror vi på,
det smaker så.
Og alle som mer vin vil få,
kan slappe av her i Bordeaux.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi har stanset i Medoc,
med vandringsstokk
vår lille flokk.
Og de som ikke har fått nok,
kan slappe godt av i Medoc.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er Rioja veldig nær,
det er vi her, Rioja nær.
Og de som liker druen der,
får i Rioja ei besvær.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er i Toscanas land
hvor kurvvin har slått veldig an.
Livet enkelt nytes kan
her i Chiantiens hjemland.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
I Napadalen er vi vel
når Zinfandel, vi får hver kveld.
Og vil du drikke et glass tel
får du i Napadalen hell.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er i Mendoza-land,
Ja, det går an, Mendoza-land!
Vin i bøtter og i spann
er livet i Mendoza-land.

Vi går oss over sjø og land
og får støtt vin og lite vann.
Vi snuser så og lurer på
hvor er vi nå vel hjemme?
Vi er i Australia
hvor Shiraz-druen gror så bra.
Så vil du mye Shiraz ha,
da slapp av i Australia.

Men en dag over sjø og land
vi drikker med en gammel mann.
Litt slitne nå vi undres på:
Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i Norges land,
ved fjell og strand, lurt smiler han,
for der er verdens beste vann,
det er det lett å glemme.

18. desember

Du store, knitrende gave, goddag

Du grønne glitrende tre som står
alene, stille der borte i hjørnet,
med pakkehaug som selvfølgelig får
det til, hos barna, å krible i klørne.
Det er ei lenger
ting som de trenger,
og etter åpning
de fra seg slenger,
men kvaler skjul, nå er det jul!

Han Mads på sju vil ha ny mobil
og ser i haugen en lovende eske.
Helene hanker inn, under tvil,
det som kan være en ny Gucciveske.
Henriette må gjette,
hvor er nå nettbrettet?
Mens Jack får myk pakke
med Louis Vuitton jakke.
Og haugen er
stadig like svær.

Papir og hyssing og sløyfer og bånd
snart dekker alt som kan finnes av flater.
'Men hør! Vi kan ikke ha det sånn!'
Far ser fortvilt på familias mater,
som sitter og bakser med pakker og sakser
og nå óg må lose alt søppel i pose.
Stilt i en krok
blar far i ny bok.

Til slutt selv barna utmattede er
av alskens store og små duppeditter,
og julefred er omsider nær
når alle sammen på TV'en titter.
Det gomles Goro og hjortetakken
er rette tilbehør til konjakken.
Så skjønt på hell
vår julekveld.

19. desember

Julegris, slapp nå av!

(José Feliciano: Feliz navidad)

I wanna wish you a merry Christmas.

I wanna wish you a peaceful Christmas.

I wanna wish you a tranquil Christmas

from the bottom of my heart.

Feliz Navidad, feliz Navidad, feliz navidad,

prospero año y felicidad.

Jeg vil ønske deg ro fra julkjas,

at ikke du drukner helt i ‘krist-mas’.

Ta deg heller en tår med St.Niklas

ned fra pipa på visitas.

Julegris, slapp nå av.

Julegris, slapp nå av.

Julegris, slapp nå av.

La ditt krus drukne stress og krav.

Jeg håper du slipper mye julmas

og ikke slites helt ut av julfjas,

men heller nok får av fuktig julstas

helt til botn av ditt glas.

Julegris, slapp helt av.

Julegris, slapp helt av.

Julegris, slapp helt av.

La ditt krus drukne slit og kav.

Jeg håper du ikke får presangmas

på mandelgrøten heller kan få has,

dessuten dram til en svor fra ovnsbras

før du ender i lystseilas.

Julegris, slapp nå av.

Julegris, slapp nå av.

Julegris, slapp nå av.

La ditt krus drukne stress og kav.

Feliz Navidad, feliz Navidad, feliz Navidad,

prospero año y felicidad.

I wanna wish you a merry Christmas.

I wanna wish you a peaceful Christmas.

I wanna wish you a tranquil Christmas

from the bottom of my heart.

Julegris .. / Feliz Navidad .. /

I wanna wish you .. ∞

20. desember

Gåsehud

(Mel: Norges kongesang)

Signe vår gås så god,

ligger i gylden ro for oss i kveld.

Kjent for sin gåsegang,

mindre for stemmeklang.

Vi gladelig i gåsesang

stemmer likevel.

Heldig du kjei og dud
som fra vårt gjessebud
ikke har dradd.
Kokken har gåsehud
dekket med alskens skrud
og gode gassen strukket ut
på lit de parade.

Høy var dens fettprosent,
minst tretti sju som kjent,
så veldig raus:
Da den ble langsomt stekt,
ofret den av sin vekt.
Det nesten endeløst har lek’t
saft til vår saus.

Leveren sin har den ei,
den var i vår postei
første juledag.
Berøvet for bein og kopf,
roastet i rømertopf.
Det ble dens siste hvilested,
Skål, gås, hvil i fred.

21. desember

Tomhendt jul

(Mel: Her kommer dine arme små)

Her sitter noen arme små

som ikke vet sin arme råd.

Over oss noen seg forbarme må

og hjelpe oss til jul å få.

Lille juleaften skjedde det,

ved et pol vi hadde regnet med,

at vi tørstig banket på dets dør

da det hadde stengt en time før.

Svært uheldig, må vi ærlig si

for det var slik festlig førjulstid

at det hjemme i hvert skap og kott

forlengst var tomt for julevått.

Vi har stelt oss som noen smånisser
og nå trenger noen almisser. 
Det er ikke mye som skal til
for måtehold er nissers stil.

Vin til ribba om vi det tør be,
og så skal jo også fettet ned,
så no'n øl til er nok ingen skam
og da hører det jo med litt dram.

Ikke misforstå, men førstedag
skal vel frokost være hyggelig lag?
Og så kald som ribba da er blitt,
det feil blir uten akevitt.

Torsken samme dag om kvelden

hender det vel meget sjelden

at man drikker kun med springens vann?

Om rødvin kanskje fikses kan?

Nei, nå skal vi ikke mase mer

selv om julens dager er langt fler,

for på tredje dag står polet klar,

da tar vi selvsagt selv ansvar.

Forresten, stengt er polets dør
også annen dag, og litt likør
hadde gjort seg til vår hjortetakk
og kanskje liten skvett konjakk?

Ja, her sitter noen arme små
som ikke vet sin arme råd.
Over oss noen seg forbarme må
for væske må jo tarmen få.

22. desember

Enkesild

(Jeg lagde meg så silde)

Jeg lagde ned no’n silde

alt sent i går kveld

til bittelillejuleaftensbordet.

For komiteen ville man skulle lage selv,

og jeg, min arme mann, som sagt så gjorde,

undrende: Hvor vil nå dette ende?

Jeg snittet no'n fileter,

jeg skivet et par løk,

men stanset opp

da spørsmål ble om dressing.

Jeg håpet på ideer,

men akk, den planen røk,

mitt sinn var blankt

som spede barnets messing.

Undret stadig, hvor skal dette ende?

Jeg helte opp litt eddik,

det var meg blitt fortalt,

og så litt sukker, nå var jeg på sporet!

Men da jeg så tok reddik

i bollen ble det galt,

det var nok ikke dette muttern gjorde.

Gud, hvordan skal jeg nå dette vende?

Jeg reddiksmaken dempet,

med terning av buljong,

da ble jeg nødt til blandingen å koke.

Det likte ikke silda,

den ble straks mindre fjong

og så ut som den kom fra feil epoke.

Herre Gud, hvor skal nå dette ende?

Da Herren ikke svarte,

til naboen jeg gikk,

hun enke var og bodde i en villa.

Fortvilt jeg holdt fram fatet,

men hennes brune blikk

falt tungt på meg og slett ikke på silda.

Herre Gud, hvor skal nå dette ende?

Jeg skrapte litt og bukket,

og la ut om min sak,

men sildesnakket enset enka ikke.

I stedet døra lukket

hun bak meg med et brak

og skjøv meg inn i stua som en brikke.

Herre Gud, hvor skal vel dette ende?

Hun fristet meg med fersken,

og to meloner med,

og siden bød hun endog på persille.

Jeg glemte sild og eddik,

for alle vet jo det

at livets beste kvinner er de ville.

Herre, som hun fikk meg til å tenne!

Vi lagde oss så silde,

den enka der og jeg,

mens fatet sto igjen uti entréen.

Hun gjorde det hun ville,

og jeg sa ikke nei,

den aftenen ble veldig, veldig seen.

Ingen har jeg elsket over henne.

Men fortsatt, dagen etter,

uferdig var min sild.

Med frykt og beven

tenkte jeg på skammen.

Da husket jeg: Det viktigste

er det som hører til.

Jeg ilte ut og kjøpte inn all drammen!

Ingen sild kan likevel slå denne!

23. desember

Mandelrisgrøt / mandelriskrem

(Å, reven rasket over risen)

Å, reven rasket over risen.
Å, reven rasket over risen.
Så får vi lov, så får vi lov
å synge mandelgrøtvisen (1).
Å, hvor er mandelen nå i år?
Å, hvor er mandelen nå i år?
Hvor har den gjemt seg
og hvem den får
og dermed tvinges til å spis’en?

Men reven kommer nok med grisen
den overrasket utpå isen
- av marsipan, i cellofan -
og er du heldig får du spis’en!
Så hvor er mandelen nå i år?
Ja, hvor er mandelen nå i år?
Hvor har den gjemt seg
og hvem den får
og hvem får marsipangrisen?

(1) Eventuelt ‘mandelkremvisen’.

24. desember

Bursdagstakk til mor og barn

(Så går vi rundt om en enerbærbusk.)

Velkommen til fødselsdagsselskap i kveld,

dagen på hell, alt er på stell.

Hvem som har bursdag? Det vet vi så vel

tidlig en juleaften.

Store og små er nå kommet på plass,

i julestas, nå gir vi gass.
Store og små er nå kommet på plass,
kortreist og langveisfarne.

Hever nå alle med glede sitt glass,
sopraner og bass, ingen si’r pass.
Så hever vi alle med glede vårt glass
for moren til bursdagsbarnet.

Josef sin rolle vi ligge lar her,
usikker er, tvilen er svær.
Josef sin rolle vi ligge lar her
men uten den jomfru Maria
hadde vi neppe fått hope oss her,
hope oss her, i juleklær.
hadde vi neppe fått hope oss her
hvert år nå på denne tida.

Hvor barnet hen ville var tydelig en stund,

i bunn og grunn, på torg og i lund.

Visdom ustanselig kom fra hans munn

og budskap om frelsen den gode.

Men vi har et spørsmål som ikke har svar.

Saken er klar: Det har ikke svar.

Bor nå i himmelen hans store Far

eller bare i mange sitt hode?

Med ribbe og surkål og saus og potet,
ingen det vet, med saus og potet.
Vi uansett hedrer den store profet
som hvert år med minner oss gjester.

Så gjør vi så når vi hever vårt glass,
sopraner og bass, hever vårt glass
og midt oppi hedskap gir ære og plass
og en takk til mesternes Mester.