Hjem

Meningsiver og skrivekløe

 

 

Et bilde som inneholder utendørs, tre, person, stående Automatisk generert beskrivelse

Den vordende skribent i Bergen ca 1970,

på stien ned fra studentbyen Hatleberg til Handelshøyskolen.

 

 

Mor og far kom begge fra borgerlige hjem. Morfar (Åge Christiansen) var disponent i Adresseavisen i Trondheim.  Mormor (Sara) kom fra Lingjerdeslekta i Hamartraktene. Bestefar (Karl) var overingeniør og driftssjef på Alf Bjerckes malingfabrikk på Alnabru, med røtter tilbake til Martin Edvard Nord, som var stor entreprenør i Kristiania midt på 1800-tallet. Han bodde i Maridalsveien 82 (fremdeles i slektas eie) og drev bl.a. med isskjæring i Iladalen og produksjon av isskap. Bestemor (Karen) var datter av høyesterettsjustitiarius Karenus Thinn (paradoksalt nok kjent bl.a. for de arbeidervennlige ‘Thinnske voldgiftsdommene omkring 1920). Hun vokste opp i et svært kråkeslott i Ivar Aasens vei på Vinderen.

 

(Se slekta her.)

 

Far og mor ble en del av Tønsbergs øvre borgerskap da familien vendte hjem fra utlandet i 1959 og far begynte sin karriere ved Essoraffineriet på Slagentangen, der han avsluttet som raffinerisjef. Det var et utpreget konservativt hjem, der både marginalskatten og russere sto lavt i kurs, og det påvirket selvsagt meg. Jeg meldte meg inn i Unge Høyre på slutten av gymnasietida og digget Kåre Willoch i TV-debatter foran stortingsvalget i 1965.

 

Men da jeg begynte på Handelshøyskolen i Bergen (NHH), var det blitt 1968 – alle oppbruddstiders mor. Foran Stortingsvalget i 1969 ble jeg interessert i sosialisme og Finn Gustavsens Sosialistisk folkeparti (SF). Imidlertid var jeg stadig usikker på disse russerne. Jeg kom til at jeg ville stemme SF hvis jeg bare kunne føle meg trygg på at det ikke forelå noen reell trussel fra øst. For å avklare det sistnevnte, kjøpte jeg svenske Lars Porsholts bok på det venstreorienterte Pax forlag med tittelen ‘Truer Sovjet vesten?’. Porsholts svar var et klart ‘nei’. Gitt forlaget var ikke det overraskende. Så jeg visste vel hvor jeg ville hen.

 

Mine skriverier i aviser og annet startet etter dette og har siden vært forankret i tilhørighet på politikkens venstreside – etter hvert med sterkt innslag av opptatthet av miljøsaker.