Meningsiver og skrivekløe Den vordende skribent i Bergen ca 1970, på stien ned fra studentbyen Hatleberg til Handelshøyskolen. Mor og far kom
begge fra borgerlige hjem. Morfar (Åge Christiansen) var disponent i
Adresseavisen i Trondheim. Mormor
(Sara) kom fra Lingjerdeslekta i Hamartraktene.
Bestefar (Karl) var overingeniør og driftssjef på Alf Bjerckes malingfabrikk
på Alnabru, med røtter tilbake til Martin Edvard Nord, som var stor
entreprenør i Kristiania midt på 1800-tallet. Han bodde i Maridalsveien 82
(fremdeles i slektas eie) og drev bl.a. med isskjæring i Iladalen og
produksjon av isskap. Bestemor (Karen) var datter av høyesterettsjustitiarius
Karenus Thinn (paradoksalt
nok kjent bl.a. for de arbeidervennlige ‘Thinnske
voldgiftsdommene omkring 1920). Hun vokste opp i et svært kråkeslott i Ivar
Aasens vei på Vinderen. (Se slekta her.) Far og mor ble
en del av Tønsbergs øvre borgerskap da familien vendte hjem fra utlandet i
1959 og far begynte sin karriere ved Essoraffineriet
på Slagentangen, der han avsluttet som raffinerisjef. Det var et utpreget
konservativt hjem, der både marginalskatten og russere sto lavt i kurs, og
det påvirket selvsagt meg. Jeg meldte meg inn i Unge Høyre på slutten av
gymnasietida og digget Kåre Willoch i TV-debatter foran stortingsvalget i
1965. Men da jeg
begynte på Handelshøyskolen i Bergen (NHH), var det blitt 1968 – alle
oppbruddstiders mor. Foran Stortingsvalget i 1969 ble jeg interessert i
sosialisme og Finn Gustavsens Sosialistisk folkeparti (SF). Imidlertid var
jeg stadig usikker på disse russerne. Jeg kom til at jeg ville stemme SF hvis
jeg bare kunne føle meg trygg på at det ikke forelå noen reell trussel fra
øst. For å avklare det sistnevnte, kjøpte jeg svenske Lars Porsholts bok på
det venstreorienterte Pax forlag med tittelen ‘Truer Sovjet vesten?’.
Porsholts svar var et klart ‘nei’. Gitt forlaget var ikke det overraskende.
Så jeg visste vel hvor jeg ville hen. Mine skriverier
i aviser og annet startet etter dette og har siden vært forankret i
tilhørighet på politikkens venstreside – etter hvert med sterkt innslag av
opptatthet av miljøsaker. |