Slekta mi
|
Forord Jeg har et alderdomsprosjekt som
jeg kaller ‘En flyktig går opp sitt spor’. Som en del av prosjektet har jeg
samlet litt slektshistorie. På morssiden har jeg kopiert
enkelte sider av systematiske oppstillinger i slektsbøker andre allerede har
laget. Der forekommer bl.a. Edvard Munch. Våre grener bakover møtes i et av
hans oldeforelderpar, som også var mine tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre. På
farssiden har jeg googlet. Der er
framstillingen springende og diktert av internetts og Wikipedias favorisering
av meritterte personer. Det tar jeg
ikke så tungt, for det er ingen ambisjoner om fullstendighet i min vesle
‘slektsforskning’. På farssiden er det en Nord-slekt
(bestefar og bakover) og en Thinn-slekt (bestemor og bakover). Som barn fikk
jeg høre at bestefar Karl Nord hadde klart å spore sine forfedre og formødre
tilbake til en tysk sersjant på 1600-tallet. På min morsside (Christiansen) er
det en Munch-slekt (morfar i Trondheim og bakover) og en Lingjerde-slekt
(mormor fra Hamar, og bakover). Av hensyn til leservennlighet
starter jeg med korte oversikter over mine onkler, tanter, fettere, kusiner,
nevøer og nieser på begge sider. Så tar jeg Thinn-slekta i grove trekk og
føyer til Nord-slekta. Deretter kommer morssiden i all sin grundighet. Kringsjå, april 2023 Innhold: Side Onkler, tanter, fettere, kusiner, nevøer og nieser 3 Slekten Thinn 4-13 Slekten Nord 14-18 Slekten Christiansen 19-20 Slekten
Munch 20-30 (kopiert) Slekten
Lingjerde 31-36 (kopiert) To til tre generasjoner Nord etter
bestemor Karen og bestefar Karl: Fars eldste søster Ruth ┼, f. 1917, død ca
2010, farmasøyt og laboratoriesjef, gift med Per Gjermundsen,
kjølemontør. Barn: Kari (1943),
kjemiker, gift med Petter Larsson, zoolog (død 2020). Barn: Martin og
Jørgen. Kirsti (1945),
keramiker, gift med Asle, tømrer (siden skilt). Barn: Anders, Elen og Ada. Dødfødsel (‘Lilleper’). Per (min far), 1920-2009, sivilingeniør og
raffinerisjef, gift med Guri, 1924-2013, husmor. Barn: Lasse (f. 1946,
sivilingeniør, forskningssjef Norsk Hydro, tidligere gift med Berit Hage
(arkitekt). Barn: Martin, 1976, Rasmus, 1978, Per ca
1985, alle sivilingeniører. Nå gift med Anne Grethe Lunde, tidligere
sekretær. Bosatt i Porsgrunn. Meg sjæl,
f. 1948, siviløkonom NHH, dr. philos, forsker,
tidligere gift med bioingeniør Else-Berit Rydningen, f. 1949. Barn med Else-Berit: Nora, 1981, samboer
med Morten Solum Mathiesen, f ca 1978. Even, 1983,
gift med Ingrid Skiptvedt Jakobsen, f. ca 1983.
Barnebarn: Nora og Morten: Ulrik, 2012 og Sondre, 2018. Even og Ingrid:
Kjell, 2017 og Harriet, 2019. Nå gift med statsviter Cathrine Meland, f 1969.
Barn: Hedda, 2001, Halvor 2003. Karin, f. 1954,
farmasøyt, dr.pharm., forskningssjef, gift med Tor
Øistein Hauge, f.1953), tømrer/lektor. Barn: Guro, f. 1980, kunstutdannet og
matte, Sara, f. 1984, lege, Marit, f. ca 1990,
lege. Olga f. 1922 (?), død av polio ca
1953, gift med Jan Jergan (venn av min far og
sivilingeniør), Jan giftet seg ikke mange år etter med ‘Lulle’. Olgas og
Jans barn: Egil, f. 1945, sivilingeniør og datakonsulent, og Kristin, f.
1948. Ole Christian (‘Ola’), f. 1935, sivilingeniør, PhD fra MIT i USA og eget datakonsulentfirma, gift med
svenske Merethe. Bosatt mange år i California, så Danmark, nå mange år i
Stockholm. Begge lever per mars 2023. Barn: Helene, Christian, Anne og Thomas. To generasjoner etter mormor Sara og
morfar Aage Mors eldste søster Vesla ┼, f. ca 1915, gift med Benjamin ┼, skilt, datter Lise.
Bodde i alle år i barndomshjemmet i Eidsvoldsgate 33 på Singsaker i Trondheim
sammen med mormor så lenge hun levde. Per ┼, f. ca 1917,
gift med Eva ┼, datter LilleEva. Anne ┼, f. ca 1919,
gift med Knut Pedersen ┼, sønn Tom, født i 1948 som meg. Svein (mellomnavn Wang) ┼, f. 1921,
fysioterapeut, gift med Anne Marie (Mie), fysioterapeut, f. 1926, som lever fremdeles
i mars 2023 (på sykehjem i Porsgrunn). Barn: Hans Petter, f. 1956, bor i
Sverige, Guri, f. 1957, bor i Porsgrunn, Marianne, f. 1960, bor i Oslo, Lars
Even, f. 1962, bor på nedre Nordberg. Guri (min mor), f. 1924, død 2013. Barn og
barnebarn: Se far ovenfor. Aage ┼, f. ca 1926,
gift med Magnhild ┼. Barn: Anne Mette, f. ca
1952, Berit, f. ca 1955. |
Slekten Thinn
Niels Jacobsen Aall (født 1702 i London, død
april 1784 i Porsgrunn), også
kalt Niels Aall den eldre, var en norsk kjøpmann, trelasthandler,
sagbrukseier og skipsreder i Porsgrunn. Han kom alene til Norge som barn i
1712, ble etterhvert forvalter for Herman Leopoldus, og
etablerte i 1730 egen forretning og samlet betydelig eiendom i Telemark. Han er
stamfar for slekten Aall i
Norge.[1][2]
Niels Aall var gift tre ganger og hadde barn i alle sine
ekteskap, bl.a.:
1. Nicolai Benjamin Aall (1739-1798) gift
med Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741-1815)
2. Constance Aall (1747-1777)
gift med Christian Rasch (1734-1813)
3. Benedicta Henrikka
Aall (1756-1813) gift med kammerherre Severin Løvenskiold (1743-1818)
4. Jacob Aall (1754-1826) gift 1. med
Edel M. Løvenskiold (1753-1795)
og 2. med enken Christiane E. von Cappelen født
Bøyesen (Ording)
(1768-1833)
5.
Fransisca
Margrethe Aall (1743-1789) gift med Jeremias Hagerup (1725-1795)
Blant Niels Aalls etterkommere er bl.a. eidsvollsmannen Jacob Aall,
stattholder Severin Løvenskiold, maleren August Cappelen,
forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen, statsminister Carl Otto Løvenskiold, museumsdirektør Hans Aall, professor Didrik Arup
Seip og visesangeren Ole Paus.
Nicolai Benjamin Aall (født 1739 i Porsgrund,
død 1798 samme by) var en av
Norges ledende godseiere og trelasthandlere på 1700-tallet.
Han var sønn av trelasthandler og skipsreder Niels Jacobsen Aall (1702–84) og dennes
andre ektefelle Benedicta Henrica
Bergh (1714–48), datter av lagmannen Nicolas Bergh og
ektefelle Constance Henck (1672-1718). Ni år gammel
mistet Nicolai Benjamin sin mor, men fem år senere giftet faren seg med
Fredrikke Sophie Rasch (1726-1760). Under sitt studieopphold i København bodde
Nicolai Benjamin på Regensen,
hvor Johan Ernst Gunnerus var forstander. I
1739 ble Aall utdannet cand. theol ved Københavns Universitet. Etter å ha vært i
tjeneste hos Gunnerus i en kortere periode, oppga han dog sin geistlige
karriere da storebroren i 1760 omkom.[1] Han
gikk deretter inn i farens virksomhet.
I 1769 giftet han seg med Amborg Wesseltoft, datter av
Skiens rike kjøpmann Jørgen Simonsen Wesseltoft. Hun bragte
dermed sin ikke uanselige arvedel etter faren med inn
i ekteskapet. Paret flyttet inn i Aallgården. Den 22.
mars 1772 løste Aall borgerbrev som kjøpmann i Porsgrund.[2] Fra
1775 var han medeier i Ulefos
Jernværk, hvoretter han i 1782
kjøpte hele værket med tilhørende eiendommer. Sammen
med Didrich von Cappelen anla han i 1796 en
reperbane i Vestre Porsgrund.[3]
Jacob Aall. Nes Jernverk, Eidsvoldsmann
Jacob Aall tilhørte den
norske slekten Aall og var sønn av Amborg
Wesseltoft og Nicolai Benjamin Aall (1739–98), som var kjøpmann i Porsgrunn og eier av Ulefos Hovedgaard.
Jacob Aall var bror av Nils, Jørgen [10] og Benedicte Henrikke Aall gift med Ulrich Fredrich von
Cappelen.
Stattholder Severin Løvenskiold var deres fetter gjennom hans mor,
Benedicte Henriette Løvenskiold født Aall, som var søster av deres far.
|
|
·
Christiane Elisabeth Bøyesen (1768–1833),
gift 1. i 1786 med Diderich von Cappelen (1734–1794), og 2.
i 1796 med enkemannen Jacob Aall (død
1826 og onkel av eidsvollsmannen med
samme navn), Borgestad gård. Hun
var farfars mor til Sofie f. Cappelen gift med statsminister Gunnar Knudsen (død
1928). |
Jacob Aall, halvbror av Nicolai Benjamin Aall, (født
1754 i Eidanger, død
1826) var en norsk grosserer og
godseier, og et medlem av Aall-familien.
Han var eier av Borgestad gård fra 1787 til 1822. Han var sønn av Niels
Aall (1702–1774) og Fredrikke Sophie Rasch, og var onkel til
eidsvollsmannen Jacob
Aall.
Aall var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å
gjøre opprettelsen av
Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom
donasjoner.
Han var gift i første ekteskap med Edel Margrethe Løvenskiold (1753–1795),
datter av Bartholomæus Herman Løvenskiold, som
bl.a. eide Borgestad. Han hadde ingen barn i sitt første ekteskap.
I sitt og hennes andre ekteskap, fra 1796, var han gift med
Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording). Hun
var enke etter den langt eldre Diderich von Cappelen. I sitt andre ekteskap
hadde han fire barn som overlevde spedbarnsalderen:
·
Edel Margrethe Aall (1797–1861), gift med Realf
Ottesen
·
Diderikke Aall
(1799–1871), gift med sogneprest Otto Christian Ottesen. En av deres
etterkommere er Ole
Paus.
·
Fredrikke Sophie Aall (1800–1881), gift med skipsreder Jacob Grubbe Ottesen og
deretter med Henrich Jørgen Rasch
·
Benedicte
Henrikke Charlotte Dorthea Aall (1810–1887), ugift
Tre barn (to døtre og en sønn) døde som spedbarn.
Svigersønnene Realf Ottesen, Otto
Christian Ottesen og Jacob Grubbe Ottesen var brødre,
og var fetre av sine
ektefeller. Deres mor Kirstine Realfsdatter Bøyesen (Ording)
(1755–1830) var søster av Christiane Elisabeth Bøyesen. Deres far var prost på
Nedre Romerike Otto Ottesen (født 1743 i Rødby i
Danmark, død 1819).
|
|
|
Sokneprest Otto Christian Ottesen og Diderikke Aall (datter av Jacob Aall,
Borgestad gård), foreldre til Ottine Chrisitine Ottesen, gift med Bernt Anton Thinn
Sogneprest
Otto Christian Ottesen
|
|
|
Fødselsdato: |
1788 |
|
Fødested: |
Høyland prestegård, Høyland, Sandnes,
Rogaland, Norge |
|
Død: |
22. August 1870 (81-82) |
|
Begravet: |
Porsgrunn, Telemark, Norway |
|
Nærmeste familie: |
Sønn
av Otto Ottesen og Christine Realfsdatter Ording |
|
Yrke: |
sogneprest, prost, utdannet ved univesitetet i københavn. prost
på fet, christiania, toten
og i porsgrunn, Prest |
|
|
|
Bernt Anton Thinn (1819–1881) , f. 17/6. var en
norsk prest, som
blant annet var fengselsprest i Christiania. Hustru Ottine
Christine Ottesen til høyre.
Han var kapellan på Toten, fra
1858 stiftskapellan i
Christiania, fra 1859 sogneprest i Sarpsborg, fra
1867 prest ved Botsfengselet i
Christiania og fra 1880 til sin død residerende kapellan ved Trefoldighetskirken samme sted. I 1881
ble han etterfulgt av Karl Roll i stillingen.[3][4][5][6]
Han ble gift i 1847 med Ottine
Christine Ottesen, datter av prosten Otto Kristian Ottesen og Diderikke født Aall. De var bl.a. foreldre
til høyesterettsjustitarius Karenus Kristofer Thinn.[7]
|
|
|
Karenus Kristofer Thinn, Høyesterettsjustitiarius 1909-1920, og kone Olga,
f Wegner (1858-1943).
Wikipedia:
Karenus
Kristofer Thinn (født 19. desember 1850 på Østre Toten,
død 24. mars 1942) var en norsk jurist og høyesterettsjustitiarius.
Thinn
tok juridikum i 1874 og i 1884 ble han assessor i
Oslo byrett. I 1889 ble
han utnevnt til statsadvokat i
Trondheim i 1892 lagmann i Hålogaland, Borgarting og Agder. I 1902 ble han utnevnt til
ekstraordinær assessor (høyesterettsdommer). Fra 1909 til 1920 var han
høyesterettsjustitiarius.
Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[2]
Han var sønn av sogneprest Bernt Anton Thinn (1819–1881) og Ottine Christine Ottesen (1823–1911), datter av sogneprest
Otto Christian Ottesen (1788–1870) og Diderikke Aall (1799–1871). Hans
oldefar var Jacob Aall, Borgestad gård. Han var gift
med kvinnesakskvinnen Olga
Wegner (1858–1943), datter av byfogd Johan Ludwig Wegner og Blanca
Bretteville. Hun var barnebarn av godseier Benjamin Wegner og
statsminister Christian Zetlitz Bretteville.
Karenus
Kristofer Thinn var far til bl.a.
høyesterettsadvokat Jakob
Thinn.
Olga Thinn (født 12. juni 1858 i Drammen, død 6. januar 1943 på Vinderen),
født Olga Wegner, var en norsk kvinnesaksforkjemper og humanitær
leder.
Hun var datter av byfogd Johan Ludwig Wegner og Blanca Bretteville; hennes
bestefedre var industriherren Benjamin Wegner og
statsminister Christian Zetlitz
Bretteville. Hun var gift med høyesterettsjustitiarius Karenus Kristofer Thinn. Hun var bl.a. mor til
høyesterettsadvokat Jakob
Thinn.
Hun arbeidet som lærer fra 1878 til hun giftet seg i 1881. Mens
hun bodde i Tromsø stiftet hun Tromsø sanitetsforening. Etter at hennes mann ble
lagmann i Oslo, gikk hun inn for kvinnesaken. Hun var i en årekke
formann i Oslo Hjemmenes Vel, formann i Ebenezerforeningen
(Oslo Indremisjons redningshjem for unge piker), i 16 år formann i Oslo
kvinneråd og viseformann i Moralvernforeningen. Hun
var æresmedlem av Norske kvinners nasjonalråd og
mottok Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]
Det finnes et portrett av Olga Thinn
malt av Renée Sund.
|
|
|
Kråkeslottet til Karenus og Olga i
Ivar Aasens vei 22 på Vinderen (slik det ser ut i dag). Det er barndomshjemmet
til de som nevnes i det følgende. Mye seinere bodde min kusine Kari der med
mann (Petter) og barn. En gang satt jeg overskrevs på
mønet som deltaker i maledugnad.
Min bestemor
(farmor)
|
Farmor (‘bestemor’) |
|
||||||||||||||||
Nedenfor
følger 6 søsken av min bestemor Karen Thinn (gift med
Karl Nord).
|
|
|
||||||||||||||||
|
|
|
||||||||||||||||||||
Jeanette Emelie Bretteville Thinn
(‘tante Nette’), 1884-1970, gift med Ragnar Henrik Carl Biørn,
f Kragerør 1894, d Oslo 1951, barn Elisabeth
(1922-2006) og Henrik (1925-1982).
|
|
|
||||||||||||||||
|
|
Jacob Thinn (5.10.1890 i Strinda - 23.11.1976 i Oslo)
var sønn av høyesterettsjustitiarius Karenus
Kristofer Thinn [1] og Olga Wegner. Gift 30.10.1915 i Vestre
Aker med Martha Preus Petersen (04.05. 1893-11.05.1971). 3 barn.
|
|
|
|
||||||||||||||||
|
|
|
||||||||||||||||||
Bernt Thinn,
f. 1898.
For øvrig:
Lenke til
skibilde fra Tromsø: www.PEM-BYM-00171
Skigåere på Tromsøya ca. 1892 | Fra venstre: A… | Flickr
Fra venstre:
Astrid Moss,
Jeanette Thinn, ukjent, ukjent, ukjent, Otto Thinn og Blanca Thinn.
Slekten Nord
Tippoldefar
Martin Edvard Nord, oppfinner (av isskap) og gründer (isskjæring mm), til
venstre foran.
Maridalsveien,
muligens like ovenfor Ring 2. Nr 82 100 meter
nedenfor Ring 2 var barndomshjem for bestefar. Hans far (min oldefar) het Paul
Christian. Maridalsveien 82 var lenge hjemmet til tante Ruth og hennes Per,
seinere til kusine Kari og hennes Petter, og nå til kusine Kirsti. Ruth bodde
sine siste tiår i et nytt nabohus (nr 84), hvor hele Nordslekta med stort og smått hver annen juledag møttes til
langbord med oksestek, store mengder iskrem, utallige runder rundt juletreet og
kjerringa med staven over hele huset. Se bilder neste side.
|
|
|
|
|
|
|
|
Øverst til venstre: Mot byen. I den smale
bygningen midt imot lå en melkebutikk i min barndom. Til venstre: Maridalsveien 82, hvor kusine Kirsti
nå bor. Nederst til høyre: Maridalsveien 84, som tante
Ruth bodde i i siste del av livet. |
|
Farfar (‘bestefar’) Karl Kristian Nord |
|
|
Fødselsdato: |
14. Mai 1890 |
|
Fødested: |
Kristiania,
Norge |
|
Død: |
29. Oktober
1969 (79) |
|
Begravet: |
Oslo, Norway |
|
Nærmeste
familie: |
Sønn av Paul Christian Nord og Ida Augusta Nord |
|
Yrke: |
Overingeniør,
kjemi - Nora bryggeri. Fabrikksjef hos Bjercke |
|
Administrert av: |
Private User |
|
Sist oppdatert: |
24. mai 2018 Bestefar hadde
en yngre bror Finn, gift med Sigrid. De bodde på Hamar så vidt jeg kan huske. |
Bestefar
Karl Nord og bestemor Karen (Thinn) i hagen i Moltke Moes vei 16, trolig under krigen, da de hadde geit.
Mor og far nyforlovet eller nygifte (i sistnevnte fall
i april 1946).
På terassen i Moltke Moes vei 16 (nå nr 14).
Foran: Mor med meg, bestemor, kusinene mine Kirsti og
Kari, fars søster Olga med min kusine Kristin.
Bakerst: Fars søster Ruth med mann Per Gjermundsen,
Olgas mann Jan Jergan, far.
Foran far: Min bror Lasse, bestefar, kristins storebror Egil, og fars attpåklattbror Ola (12
år).
Slekten Christiansen
Mormor Sara Christiansen (f. Lingjerde,
1892) og eldstedatter Vesla, med meg i midten, utenfor mors barndomshjem
Eidsvoldsgate 33 på Singsaker i Trondheim. Morfar Aage Christiansen, disponent
i Adresseavisa, døde i i
første del av 1950-årene. Jeg har ingen minner om ham.
|
De fire yngste barna: Anne, Svein, mor, Aage. Svein
spilte et par B-landskamper i fotball. Storebror Per til høyre. |
Per: Freidigmedlem, fotballspiller og skihopper. |
Slektsstevne i Åsgårdstrand. Omkring 1980?
Anne Svein mor Aage Tom Hans Petter Lasse
Marianne Berit
?? Lars Even Guri
meg Anne Mette
Slekten Munch fra morfar Aage Christiansen
og nedover
|
|
|
|
Min morfar Aage Christiansen hadde en tipp-tippoldefar
som het Peter Munch, f. 1740. Han var sogneprest i Vågå. Han er min
tipp-tipp-tipp-tippoldefar. Han er også Edvard Munchs oldefar (langs en annen
gren). De neste 10 sidene er kopiert fra onkel Sveins slektsbok
(forside til venstre ovenfor), som jeg har. Deretter følger mormor Sara slekt Lingjerde.
Slekten Lingjerde
(mormor Sara)
De neste fem
sidene er i Synnøve Breides bok ‘Slekten Lingjerde’
(1984), som jeg har et eksemplar av.