|
Dysfunksjonelle middagsbord i festlokaler En
del interiørarkitekter liker å møblere festlokaler med store, runde bord.
Grunnen er nok at det ser staselig ut.
Men har de tenkt på hva det betyr for samtale?
Ved
bordet nedenfor går det kanskje bra. Det er dekket bare til fire
personer. Det er kanskje for to
vennepar, eller for en kjernefamilie, og det ligger kanskje i kortene at de
stort sett kommer til å ha én felles samtale. Det får de nok til (om enn
neppe så bra som dersom de hadde sittet litt nærmere hverandre).
Men
se på de neste bordene og forestill deg dem befolket av personer som
overhodet ikke eller bare overfladisk kjenner hverandre (f.eks. deltakere på
en konferanse eller gjester fra ulike kanter ved et bryllup eller ved feiring
av et rundt år).
Hver
gjest har to personer det er enkelt å snakke med – én til høyre og én til
venstre. Personene bortenfor kan ikke nås uten at man snakker over/forbi nærmeste
nabo. De resterende tre er to meter unna og ikke lette å ha kontakt med over
andre samtaler ved bordet. Ofte
‘løser’ problemet seg i begynnelsen ved at alle deltar i utveksling av muntre
replikker i én felles ‘samtale’. Man er tross alt satt i samme båt. Men slikt
samvær blir fort litt forsert og overfladisk og favoriserer uansett de mest
ekstroverte og de med størst selvtillit. Som regel søker de fleste snart mer
nær og avslappet samtale med sine nærmeste. Men
ved store, runde bord har de da primært bare to personer å ty til. Min
erfaring er at du skal være heldig med dine to nærmeste naboer for at en lang
festmiddag ved et slikt bord ikke skal kjennes som veeeldig lang. Ved
et rektangulært bord, derimot, har du fem personer du kan snakke med uten å
sjenere noen og uten å heve stemmen: To ved siden av deg og tre tvers overfor
deg. Det er tre mer enn ved store, runde bord og gir langt bedre sjanse for å
ha noe å snakke om og flere å ha det gøy med gjennom et langt måltid. Men
også ved rektangulære bord er det ting å tenke på. Det nedenstående har to
feil. Hvilke ser du? Fortsettelse
følger HER.
|
