|
Vi lever i urolig
tid
med folk omkring i blodig strid.
Det tærer på hver dag om nød
å høre og om død.
Da kjennes det litt godt i blant
å snu seg til en annen kant,
og søke i det nære kun
en fredelig hyggestund.
For det er ingenting
som gamle gjøre kan
med at rundt omkring
står verden nå i brann.
La nå Dagsrevyen få en hvil
og ta en enkel kveld
med naboer og smil
til sang og kortspillsprell.
Selv er jeg gammel spillefugl
som ikke liker seg i skjul.
Som prøver hardt å være kul
fra Oslo til Kabul.
Med gitaren min sånn litt på snei
for alskens fugler synger jeg
så fink og falker får litt gøy
og tiur, orr og røy.
For det er ingenting
som gamle gjøre kan
med at rundt omkring
står verden nå i brann.
Best at nyheter seg får en hvil,
nå sett deg tett inntel
en nabo, og med smil
del sang og muntert spell.
|
Jeg er en liten
spillefant
som liker viser, det er sant,
men syns det lange livet vårt
kan og ha plass for kort.
Selv folk som elsker skravleri
kan finne langprat kjedelig.
Da fint å kunne rope 'Nok!
Nå tar vi fram en stokk!'
Da gjør det ingenting
om det er lenge siden sist.
Og det gjør ingenting
at du aldri har spilt whist.
Bondebridge, canasta og spardam
du lærer på et blunk
og gjerne spikrer dem
med en liten ciderklunk.
På Kringsjå er vi blitt en gjeng
som deler, tror jeg, et refreng
som godt kan synges for de som
til oss i kveld ei kom.
Som tenkte 'ingen kjenner jeg,
og spill er ikke no' for meg',
og sittende i stua ble
og tittet på TV:
Du får ei igjen,
bakom Perleportens klikk,
de gledesstundene
du i livet forbigikk.
Du fortjener liv og latter,
og de fins i hulen vår,
og det gjør ingenting
om du er hundre år.
Nei, det gjør ingenting
i kort- og viseklubben vår.
|