|
SEINESTE GUTTER PÅ STADION 1 Mel: Stilleste gutt på sovesal 1. Tekst: Erik
Nord. (Om Brosteinskamerater i utforbakke, skrevet
for Emil Zatopeks og Wilma Rudolphs Minneløp i
1998.) Husker
du den gangen da
vi starta Minneløpet, dro
Bob og Emil fram fra glemslens dal? For
å være med – ja
det kan vi vel nå røpe, man
måtte være splitter pine gal. For
ikke var det bare Bob og
Emil som vi mintes. Nei,
Lee og Roger, Herb og Wilma med. %
Og alt mens vi dem feira vi
fornuften vår beseira, den
ligger død på Bisselet et sted. % Husker
du den gangen da
vi unge var og spreke, da
100-meteren gikk på ned mot 12? Da
ingen av oss enda hadde lært
å ordentlig leke, og vinne,
det var alle guttas mål? Da
åtte mann lå sammen tett i
femtenhundrefeltet, og
nerver foran spurten var i spenn. %
Nå vet vi ikke lenger hvem
som drar og hvem som henger for
noen har en runde til igjen. % Husker
du de store som
støtt gjorde rene borde, som
både kort og langt kom
først til mål? Iens Ludvig
og han Arne, det
var ikke snaue kar’ne, og
ett år var han helt umulig, Njål. Ja,
Trond han har på samme måte gjort oss
helt til skamme: Samla
Bob og Emil i en kropp. %
Det kunne ikke vare, nå
er de største bare skada
eller har for lengst lagt opp. % Husker
du den gangen da
vi løp på fire-tredve, på
tjueseks og kanskje på tolv-ni? På
femtisju og søtten-førr og syvogtredve-tjue, og åttehundre ned
imot to-ti? Nå
er det nye tider, vi
spør oss mens vi lider om
grunnen til de jævlig høye tall. %
Men kan vi undres over at
det hurtig går nedover med
brosteiner som
kommer i fritt fall? % |