Til sandkassa Til åpningssiden Selvhenføring og veier til
bedre og hyggeligere samtaler Noen mennesker er gode
og/eller interessante å snakke med. Andre blir man av ulike grunner frustrert
av. Når vi samtaler med noen, setter vi
pris på at den andre på eget initiativ forteller om ting, men også at
han/hun ikke snakker for lenge, spør om hvordan du har det og hva du driver
med, lytter interessert til historier du forteller og ting du ellers har å
si, er aktiv med korte innsmett (f.eks. spørsmål til oppklaring eller munter
replikk) og tillater slike innsmett selv, men avstår fra avbrytelser, blir
stående litt i det du forteller eller sier og følger opp med spørsmål som gir
deg anledning til å komme flere detaljer eller utdype en mening. Vi liker også at den andre prøver å
forstå hvis du beskriver følelser du har, viser omsorg og sympati hvis du
uttrykker at noe er vanskelig for deg, ikke er belærende, og - når du står
overfor valg av ulike slag - ikke gir eventuelle råd ut fra egne preferanser,
men ut fra hva som synes å være viktige hensyn og mål for deg. Hvor god er du på disse tingene? I
testen nedenfor gjelder det å skåre så lavt som mulig. Testen gir ikke
vitenskapelig svar, men kanskje du kommer over noe det er verdt å tenke over.
Ta gjerne testen sammen med en som kjenner deg. Eller bruk den muntert-alvorlig
i en gruppesammenheng. 😊 Noen
uvaner er ikke så alvorlige og derfor ikke fatale for samtalen uansett hvor
ofte de forekommer. Andre uvaner kan tåles i små porsjoner, men blir svært
provoserende hvis de forekommer ofte. Skåretabellen varierer derfor mellom
punktene. 1 Aktiv
lytting: Når noen forteller om en opplevelse eller om seg selv, hvor
flink er du til å følge opp med spørsmål og kommentarer og invitt til
utdyping?
2 Selvhenføring
1: Når noen forteller om en opplevelse de har hatt, svarer du straks med
en liknende historie (i stedet for først å dvele litt ved den andres
fortelling).
3 Selvhenføring
2: Når noen tar opp og eventuelt gir uttrykk for en mening om et
spørsmål, kan du finne på straks å skifte til et annet spørsmål som du synes
er mer interessant og snakke om det i stedet.
4 Avbrytelser:
Når en annen snakker, er du nøye med å la ham/henne snakke ferdig (med mindre
det trekker veldig ut).
5 Respekt: Hvis andre er i
samtale, viser du dem respekt, lar være å avbryte og venter litt med
eventuelt å begynne å snakke om noe annet (som du selv kanskje synes er mer
interessant).
6 Omstendelighet:
Når du skal fortelle noe, har du lett for å bli for detaljert og omstendelig
og ta med uvesentligheter.
7 Ordrikhet: Når noen har et spørsmål og legger på
en krone på ‘svareren’ din, får de ofte tilbake for en tier.
8 Foredragstilbøyelighet:
Når noen spør om noe du kan litt om eller holder på med, svarer du straks med
et ‘miniforedrag’ med mange detaljer (i stedet for å begynne med en kortversjon
og la spørreren eventuelt følge opp med kommentarer og spørsmål).
9 Korte
innsmett: Når du selv forteller eller forklarer, og du får korte innsmett
fra andre, kvitterer du med et lite svar eller et smil før du fortsetter.
10
‘Du burde!’: Når noen skal foreta seg noe og det er ulike
handlingsalternativer, sier du hva vedkommende burde gjøre i stedet for å si
hva du selv ville ha gjort hvis du selv – med dine verdier og preferanser
- var i den andres situasjon.
11
Belæring: Når noen har det vondt etter å ha gjort en dumhet, svarer du
umiddelbart med belæring (oppdragelse) om hva vedkommende burde ha gjort
eller ikke burde ha gjort, i stedet for først å vise forståelse, sympati og
omsorg og først deretter eventuelt komme med gode råd.
12
‘Du burde!’ 2: Når du selv har hatt en god opplevelse med et eller
annet, f.eks. en bok, en film eller en reise, forteller du andre at dette
burde de få med seg (‘den bør du lese’, ‘den bør du se’, ‘dit bør du dra’), i
stedet for bare å fortelle om gleden du selv opplevde og eventuelt,
hvis du faktisk mener det ut fra ditt kjennskap til den andre, si at ‘dette
tror jeg du ville like’.
13
Avskjæring: Når du selv har fått nok av et tema, avslutter du med et
‘nok om det’ eller ‘nei, nå snakker vi om noe annet’, i stedet for å lene deg
tilbake med et ‘ja,ja’
eller liknende og en pause, som ikke avskjærer den andre.
Evaluering:
|