Til sandkassa Til åpningssiden

Selvhenføring og veier til bedre og hyggeligere samtaler

Noen mennesker er gode og/eller interessante å snakke med. Andre blir man av ulike grunner frustrert av.

Når vi samtaler med noen, setter vi pris på at den andre på eget initiativ forteller om ting, ikke snakker for lenge, spør om hvordan du har det og hva du driver med, lytter interessert til historier du forteller og ting du ellers har å si, er aktiv med korte innsmett (f.eks. spørsmål til oppklaring eller munter replikk) og tillater slike innsmett selv, men avstår fra avbrytelser, blir stående litt i det du forteller eller sier og følger opp med spørsmål som gir deg anledning til å komme flere detaljer eller utdype en mening, prøver å forstå hvis du beskriver følelser du har, viser omsorg og sympati hvis du uttrykker at noe er vanskelig for deg, ikke er belærende, og - når du står overfor valg av ulike slag - ikke gir eventuelle råd ut fra egne preferanser, men ut fra hva som synes å være viktige hensyn og mål for deg.

Nedenfor er 10 vanlige måter å trå feil på i samtaler – plukket ut av meg ut fra hva jeg selv av og til reagerer på. Hvis du er interessert i å vite hvor god samtaleevne du har, kan du selv – eventuelt sammen med partneren din eller en annen som kjenner deg godt og du har tillit til – som en start skåre deg selv på hvert av punktene. Gi deg selv poeng på en skala fra 0 til 3, der 0 står for at du har din sti ren og 3 poeng står for at du svært ofte trår feil. 1 og 2 står da for henholdsvis ‘av og til’ og ‘ofte’.

1 Når den andre viser interesse for hvordan du har det eller noe du holder på med, svarer du med et foredrag (‘langversjonen’) i stedet for å begynne med en kortversjon og la spørreren eventuelt følge opp med kommentarer og/eller flere spørsmål.

2 Når du snakker og noen prøver på et kort innsmett, stanser du ikke opp et øyeblikk, men fortsetter å snakke som om den andre ikke har åpnet munnen.

3 Når det korte innsmettet er en munter bemerkning, har du ikke tid til å le og eventuelt kort replisere like muntert, men fortsetter, til nød med et høflig smil.

4 Når noen forteller om en opplevelse, svarer du ikke med spørsmål og invitt til utdyping.

5 Når noen forteller om en opplevelse de har hatt, gir du ikke tid til fordøyelse av det som er blitt sagt, men begynner straks på egen liknende historie.

6 Når noen tar opp og eventuelt gir uttrykk for en mening om et spørsmål, skifter du til et annet spørsmål som du synes er mer interessant og snakker om det i stedet.

7 Når noen skal foreta seg noe og det er ulike handlingsalternativer, sier du hva vedkommende burde gjøre i stedet for å si hva du selv ville ha gjort hvis du selv – med dine verdier og preferanser - var i den andres situasjon.

8 Når noen har det vondt etter å ha gjort en dumhet, svarer du umiddelbart med belæring (oppdragelse) om hva vedkommende burde ha gjort eller ikke burde ha gjort i stedet for først å vise forståelse, sympati og omsorg og først deretter eventuelt komme med gode råd.

9 Når du selv har hatt en god opplevelse med et eller annet, f.eks. en bok, en film eller en reise, forteller du andre at dette burde de få med seg (‘den bør du lese’, ‘den bør du se’, ‘dit bør du dra’), i stedet for bare å fortelle om gleden du selv opplevde og eventuelt, hvis du faktisk mener det ut fra ditt kjennskap til den andre, si at ‘dette tror jeg du ville like’.

10 Når du selv har fått nok av et tema, avslutter du med et ‘nok om det’ eller ‘nei, nå snakker vi om noe annet’, i stedet for å lene deg tilbake med et ‘ja,ja’ eller liknende og en pause, som ikke avskjærer den andre.

Sumskåre:

0-5: Eksemplarisk! Du må ha mange venner!

6-10: Bra, men kan bli bedre.

11-15: Ikke verst, men du har endel å jobbe med.

16-20: Ikke bra. Ta deg sammen.

21-25: Har du lagt merk til at folk ofte blir sure på deg?

26-30: Har du lagt merke til at folk helt unngår deg?