Tilbake til åpningssiden: https://www.eriknord.no

Til avisinnlegg fra 2002-2004: https://www.eriknord.no/rykelov.htm

Røykeloven er i hovedsak bra,

men den er uproporsjonal og Dagfinn Høybråten var uærlig

I 2004 var den offisielle begrunnelsen for å innføre forbudet mot røyking på serveringssteder å verne servitørene mot helseskader. Det ble anført som bonuseffekt at allergikere og astmatikere ville bli spart for ubehag. Begge grunner var gode, og begge mål ble oppnådd, og de fleste er i dag fornøyd med at forbudet ble innført.

Det forhindrer ikke at det i 2004 var et klart flertall i befolkningen mot lovforslaget. Det betyr heller ikke at den beste beslutningen ble truffet den gangen, og slett ikke at prosessen tjener Dagfinn Høybråten til ære.

Høybråten ville ikke framstå som formynderisk. Han bedyret således en rekke ganger at hensikten ikke var å få folk til å slutte å røyke. Ifølge ham var kjernen i saken at servitørenes fagforening en dag kom og spurte ham: Hvorfor skal vi være den eneste yrkesgruppen som ikke er sikret et røykfritt arbeidsmiljø? Det, forteller han, hadde han ikke noe godt svar på. Dermed skred han til verket.

Men i podcasten ‘Historien om røykeloven’ forteller Høybråten at han i 2001 sa til en journalist at han ville halvere ungdomsrøykingen innen fem år. Det fikk daværende helsedirektør Bjørn Inge Larsen til å ringe ham neste dag og peke på at det var en svært ærgjerrig målsetting som ville kreve sterke tiltak. Var Høybråten klar for det? Høybråten forteller i podcasten at han lyttet nøye til det Larsen hadde å si.

Det er utenkelig at ikke Høybråten hadde dette i bakhodet da servitørene kom til ham. Selvsagt må det ha bidratt til hans sympati for servitørenes krav at det også ville gjøre det mer realistisk å nå målet for ungdomsrøykingen som han hadde forpliktet seg til.

Servitørenes krav kom rett og slett beleilig for Dagfinn Høybråten. Egen løsmunnethet noen år seinere bekrefter dette (se nedenfor).

I debatten om Høybråtens påfølgende forbudsforslag ble det foreslått – bl.a. av meg - at hensynet til både servitører, gjester og røykere kunne ivaretas ved at man gjorde unntak fra forbudet i separate røykerom med selvbetjening og bare sporadisk rydding fra servitørers side og i lokaler der bare innehaveren selv sto for serveringen. Det ble avvist av Høybråten.

Avvisningen kunne ikke begrunnes ut fra hensynet til servitørenes helse, se artikkelen ‘Uetterrettelighet i den sentrale helseforvaltning’ i Legeforeningens tidsskrift, nr 19, 2003, L19-03--F-KOM.fm (tidsskriftet.no) . Derimot kan avvisningen forstås på bakgrunn av den underliggende tanken om ikke bare å verne mot passiv røyking, men også å redusere selve røykingen.

Høybråten var ikke ærlig, og hoven stakk fram i et intervju med ham i VG 14. desember 2003: ‘Det viktigste jeg har gjort, er å få vedtatt den nye røykeloven. Den kommer til å forandre Norge. Den innebærer at mange har sluttet å røyke, at vi fjerne en viktig rekrutteringsarena for nye røykere – og at vi opphever ‘portforbudet’ for allergikere og astmatikere.’

Servitørene ble ikke engang nevnt.

Mye mer kan leses i boka mi ‘Kruttrøyk og fredspipe. Epistler fra røykekrigens innside.’ Grieg forlag 2004. Noen tanker i kortform står her:

Forsker kjemper mot røykeloven (aftenbladet.no) .

I dag ser man dessverre at når det gjelder tobakk, er uetterretteligheten i den sentrale helseforvaltning ikke utryddet. Uredelighet i forskningsformidling om alkohol og tobakk (forskersonen.no) januar 2024.