Primo januar 2022 Til åpningssiden: https://www.eriknord.no Fun facts og bemerkninger om språk. Innhold: Foreløpig én fun fact. Fun fact 1 Myk og hard uttale
av konsonanter foran hhv lyse og mørke vokaler (e/i versus a/o/u): En
gjenganger i vesteuropeiske språk. Jeg hadde fransk på
gymnaset. Da lærte jeg at bokstaven c uttales som s foran vokalene e og i,
men som hovedregel som k foran vokalene a, o og u. F.eks. uttales c’en s i ce og cinque, men k i cave, col og cube. I noen
unntakstilfeller uttales c foran a/o/u som s.
C’en har da et lite tegn under seg kalt
‘cédille’, som
f.eks. i ordet ‘garcon’. Skillet mellom e/i på den ene side og a/o/u på den
annen er på fransk like mye til stede i uttalen av bokstaven g. Det heter
‘gel’ og ‘gifle’ med stemte sh-lyder,
men ‘gant’, ‘golfe’ og ‘gué’
med g som i norsk gås. Slikt gjorde imidlertid ikke like sterkt inntrykk på
meg på gymnaset – antakelig fordi g’en ikke har det
snodige (for en ung nordmann) fenomenet ‘cédille’ (eller tilsvarende) å
skilte med. Siden har jeg lagt merke
til at skillet mellom e/i og a/o/u styrer uttalen av c på de aller fleste
vesteuropeiske språk – dvs ikke bare romanske
(latinske) språk, men også germanske, og ofte styrer det samme skillet også
uttalen av g. På norsk finner vi dessuten spor av skillet i uttalen av
bokstaven k. Tabellen nedenfor gir en oversikt for sju språk.
Portugisisk, som ikke er inkludert, følger mønsteret til de andre romanske
språkene, og norsk antar jeg er nokså representativt for skandinaviske språk
(må sjekkes). Myk og hard uttale av c og g
foran henholdsvis e/i og a/o/u. Noen tillegg for ch
og k.
|
Mer kommer.