Ensomme midtpunkt Hestesko skal
bringe lykke. Men hvor gøy er det å sitte øverst i skoen? Fødselsdagsjubilanter,
folk som skal feires ved pensjonering og andre hedersgjester av ulike slag utsettes
gjerne for hesteskoskjebnen. Men knapt noen gjør det oftere enn brudepar. For
dem finnes det til og med en detaljert oppskrift på nettet: Gjestene på
langsidene sitter godt innpakket for samtale, og ganske sikkert går praten
livlig. Ved bordenden kan det lett bli langt stillere. Hvorfor skal anledningens
hovedpersoner straffes på denne måten? Det er selvsagt
godt ment. Hestesko er til for å ære hovedpersonene. De plasseres på en
trone. Men å være konge og dronnning kommer med en
pris. Selv tror jeg mer
på framheving av hovedpersoner i en oppstilling av ett eller flere langbord, med
full involvering i moroa ved bordet av de som skal feires: Og vil man
absolutt ha hestesko, må i hvert fall en trebeinet utgave være bedre enn den
vanlige tobeinete: |