|
Engelsk
uttale: Unngår du feil som er vanlige blant nordmenn? Her er lenker til øvingsfiler. Det er lurt å ha ordene listet
lenger nede på denne siden foran seg mens man gjentar ord i lydfilene. www.eriknord.no/stemt sh og dsj.MP3 * Man skal være ytterst
forsiktig med å rette på folk i deres muntlige tale, i hvert fall hvis man
ønsker å være venner med dem. Her skal jeg likevel ta sjansen. Jeg trådte i
fire år mine barnesko på engelsk skole i Haag og håper på smilende mottakelse
av det følgende, enten mottakeren finner noe nytt(ig)
eller ikke. Jeg begynner med to regler
som det ofte syndes mot blant annet av platepratere på NRK. Del 1 gjelder stemming av s’er
og andre vislelyder. For eksempel uttales ikke ‘eyes’
‘ice’. Del 2
gjelder uttalen av bokstaven ‘o’. For eksempel uttales ikke ‘love’ ‘låvv’. Del 3 gjelder mye brukte faglige termer som var
gjengangere som feiluttalte ord i forskningsmiljøer jeg støtte på mens jeg
var yrkesaktiv. For eksempel uttales
ikke ‘review’ ‘review’og ‘analysis’
‘analaisis’. Del 1: Stemte s’er og sj-lyder Engelsk er fullt av stemte s’er og stemte ’sj’-lyder.
Norsk har ikke disse lydene, og de fleste nordmenn lar i stor utstrekning
være å stemme også på engelsk. Det går utover den helhetlige ’sounden’.
Engelsk er som gitarer og pianoer. Det lyder mye bedre hvis man er nøye med
stemmingen. I verste fall går mangel på
stemming utover meningen: Hvis du ikke stemmer s’en
i ’eyes’ og ’lies’, kan du for eksempel finne på å
si følgende til kjæresten din: Du
har vakker, blå is, men
spar meg for dine lus. I samme gate kan du på
engelsk ufrivillig komme til å stille merkelige spørsmål som: a.
Hva foretrekker du av fred og gulrøtter? b.
Hvorfor hatet Hitler juice? Hvordan kan slike merkelige
spørsmål oppstå? Jo, fordi (a) erter ikke heter peace,
men peas, og (b) jøder ikke heter juice, men jews. Stemming kjennes ved at det
dirrer når du setter fingertuppene mot halsen foran. Prøv først å holde en
lang ’f’ (som er ustemt), så i stedet å holde en vokal eller en l, m, n, r
eller v. Kjenn på samme måte forskjellen på myke og harde korte konsonanter:
b og p, d og t, g og k. S’en er ofte ikke så stemt som en skarp ’z’, men stemt
er den. Det samme gjelder ’sj’- og ’dsj’- lyder. Hovedregelen er at s og sj skal være stemt med mindre de står sammen med ustemt
konsonant (f, k, p, t). Dobbel s skal være ustemt. Og så finnes det selvsagt
unntak. Nedenfor er en lang rekke
ord å øve på hvis man ikke allerede har dette inne. De som uttaler følgende
riktig, kommer til å ha en helt annen ’sound’ på engelsken enn de som ikke
stemmer. Les høyt for deg selv: Stemt s etter vokal hvis s’en
står til slutt i ordet eller det følger en vokal: Days, toes, knees, stories, ladies, bees, bays, shoes, blues, berries,
ways. Is, was, has, does, goes, says, sees. These, causal, reason, rose, lose, cheese, rising, menopausal, clause,
tease, confuse, erase, ruse, choose, Bayesian, busy, disguise, please, nose. Stemt s etter stemt konsonant: jobs, beds, fields, gods, words, dogs, legs, cells, tables, feels,
homes, rooms, men’s, women’s, means, lines, twins, fathers, sisters, peers,
cars, errors, believes, behaves, flaws, rows. Stemt s
foran stemt
konsonant: Socialism, pragmatism, idealism, raspberry (fordi
p’en er stum), Lisbon, wisdom, lesbian,
Presbyterian. Du kan øve
her: Stemt ‘sj-lyd’’ foran ‘-ion’ og ‘-ian’: Confusion, conclusion, intrusion, inclusion, vision, division,
derision, erosion, persuasion, Asian. Men ustemt sj-lyd i depression, solution, transition, ambition, notion,
caution, nation. Unntak: Stemt
sj-lyd i equation. Stemt ‘dsj-lyd’: Rage, wage, cage, outrage, advantage, average, imagine, manage,
margin, large, bridge, edge, wedge, budget, midget, Roger, major, hijab,
contagious, region. (Til forskjell fra ustemt ’tsj’ som i catch, such, rich osv.) Her kan du øve: www.eriknord.no/stemt sh og dsj.MP3 Eksempler på unntak
fra stemt s: Bus, this, loose, nuisance, alas, us, Gus, gas, goose, geese, lease,
purpose. Ikke stemt s i endelsen ‘-ous’, som i dangerous, various,
famous osv. Ikke stemt s i endelsen ’-us’
og ’-is’,
som i bonus, fungus,
locus, analysis, pelvis. Ikke stemt s i forstavelser som ‘-dis’, ‘-mis’
og ’-in’:
Disorder, misunderstand, insane. I ordet ‘use’ stemmes
s’en hvis det er verb,
men ikke hvis det er substantiv. Del 2: Uttale av bokstaven ‘o’ NRK har svært kunnskapsrike og underholdende platepratere, som jeg hører på dag og kveld med stor glede. Små skår forekommer imidlertid, og da jeg en kveld hørte om 'kontriartisten' Dolly Partons album 'Jakke med mange kraver' bestemte jeg meg for å komme med et vennlig innspill. For det var formodentlig mange farger Partons jakke hadde. Bokstaven 'o' uttales som
kort norsk 'å' i ord som on,
God, got, golf, goggles
og gospel. Det får mange nordmenn til å tro det finnes en viktig følelse som heter 'låvv', et band som
heter 'Blådd, Sweat and Tears', et album som heter 'Coat
with many Cållars', en hit som heter 'Månnday,
Månnday', låter på
Abbey Road som heter 'Cåmm together'
og 'Såmthing', samt
at Emma Steinbakken nå har sunget inn 'Bråthers in
Arms'. I alle disse ordene uttales
o'en (‘å'en’) i standard
britisk og amerikansk engelsk akkurat som u'en i sun, fun, but
og shut. Og da mener jeg 100 prosent
akkurat. En nokså fullstendig liste
over ord med 'o som u' ser slik ut: Blood, flood, colour, country,
love, dove, shove, glove, come, some, done, none, son, ton, Monday, London,
brother, mother, other, Southern, tongue, month. Av disse uttales vel 'son'
som regel riktig, i likhet med rough, tough og enough (som imidlertid hjelpes av sin u). Med de andre
ordene er det verre. Du kan øve her: Jeg presiserer at det ikke
er et gyldig forsvar å hevde at man i norske program uttaler sangtitler 'på
norsk'. De andre bokstavene i titlene ovenfor uttales jo på sitt engelske
vis. Det skorter altså ikke på vilje. Problemet er at man tror feil om de nevnte
o'ene. NRK er forøvrig
i godt selskap. Hvis tidligere statsminister og Natosjef Jens Stoltenberg –
for tida finansminister -
mot formodning skulle ha en ledig stund, kan han bl.a. øve på å
skrote ‘Låvv Actually’
som favorittfilm. 😊 Del 3: Riktig trykk og fravær av diftong Jeg har i mange år lagt
merke til at enkelte mye brukte forsknings- og utredningstermer er
gjengangere som feiluttalte ord i norske fagmiljøer. Jeg tenker at det
egentlig er helt unødvendig, og synd og skam at det er slik. De som kommer i
skade for å gjøre uttalefeilene, trenger sikkert bare å bli gjort oppmerksom
på dem én gang, så vil de slutte å gjøre dem og for all framtid gjøre et enda
bedre inntrykk på engelsktalende kolleger og forsamlinger. So here
goes, og for å gjøre det underholdende, har jeg
formulert noen spørsmål nedenfor. Korrekt uttale står lenger ned på siden.
Maks skåre = 13. Gudd løkk! 1. På hvilken stavelse
pleier du å legge trykket i følgende ord:
a.
Colleague
b. Review
c. Comment
d. Procedures
e. Analysis
f. Variable
g. Implicit h. Superfluous (overflødig) i. Adolescent (ungdom)
2. Hvordan pleier du å
uttale den framhevede delen i følgende ord (si dem høyt):
a.
Knowledge
b. Acknowledgement
c. Broad
d. The aggregate, the ultimate, the moderate FASIT NEDENFOR I ordene i oppgave 1 skal
trykket ligge på den uthevede stavelsen: Colleague Review. Dessuten skal første e uttales i. Comment Procedures Analysis (trykk på
annen stavelse, ikke ’ænælaisis’) Variable Implicit Superfluous Adolescent Svar på oppgave 2 Knowledge: Kort ’åll’, der å’en er som i ’top’. Ikke ’oh’ som i ’know’. Acknowledgement: samme som foregående Broad: Lang ’å’ som i ’call’,
ikke ’oh’ som i ’road’. The aggregate etc: Kort ’et’ omtrent som i ’basket’, ikke diftongen ’eit’ som i ’late’. I verb, derimot, uttales endelsen ’ate’ som diftong som i ’late’: Facilitate, navigate etc. |