Bord
for to: Opposisjon i utide Du bestiller et
bord for to på restaurant. Mest sannsynlig blir dere plassert i såkalt
‘opposisjon’, dvs tvers overfor hverandre som på
bildet nedenfor. Men er det sikkert at
det er det dere helst vil? Det ser
umiddelbart hyggelig ut. Men å sitte ansikt mot ansikt kan også være krevende
– for så vidt som at det kan skape en forventning om å ha oppmerksomheten på
hverandre hele tida. Det er ikke alltid at dét
passer. Det finnes andre
måter å benke par på. Én er vinkelrett på hverandre: En
annen er mer eller mindre ved siden av hverandre: Så hvorfor all
denne opposisjonen? En mulig
forklaring er at det å posisjonere seg med kropp og blikk vendt rett mot det
man iakttar og forholder seg til, synes å være en kroppslig grunnstilling.
Man ser prinsipalt ikke på skrå, men rett fram. Så når to skal spise og snakke
sammen, tenker kanskje oppdekkere flest at ansikt
mot ansikt er den mest naturlige konstellasjonen. Og, ja, ansikt
mot ansikt virker bra når det er forventning om interesse kun for maten,
drikken og hverandre - . som på en date eller ved en romantisk feiring av et
jubileum: Her er det meningen
å ha oppmerksomheten på hverandre hele tida. Verden utenfor teller ikke. Også når man
f.eks. skal treffe en forretningsforbindelse eller en venn man ikke har
truffet på lenge, kan dette gjelde. Her skal det snakkes! Men hva om dere
er et par som har bodd sammen i 20-30 år og bare skal ut og hygge dere en
lørdagskveld? Det er ikke sikkert at samtale kommer til å flyte hele tida.
Kanskje er dere bare ute etter en kombo av god mat
og drikke, småprat og avslappet kikking i fellesskap på omgivelsene under
pauser i samtalen. I opposisjon kan
du ikke bare la blikket ditt hvile rett framfor deg når samtalepauser
oppstår. Det blir jo litt i overkant å sitte å se hverandre i øynene i
stillhet. Du må flytte blikket ditt til siden. Det kan i seg selv føles som
litt kunstig og litt kleint overfor den andre. I tillegg blir du lett alene.
For partneren din, som antakelig også flytter blikket sitt, flytter det sannsynligvis
til et helt annet sted enn du. Han/hun sitter jo vendt motsatt. I
samtalepausene er det altså fare for at enheten, fellesskapet og
samhørigheten mellom dere to opphører. Man blir lett sittende som to fremmede
som ser på og er opptatt av hver sine ting. Særlig krevende
blir det for den som får en plassering som den på stolen til høyre nedenfor.
Det eneste han eller hun får se når samtalepause inntreffer og blikket
naturlig søker til side for ansiktet foran, er veggen. De ovennevnte problemene
slipper man om man sitter vinkelrett på hverandre. Man vender seg mot den
andre når samtalen går og slapper av og ser framover og utover i pauser. Begges blikk går da omtrent i samme
retning. Man deler utsynet utover lokalet. I tillegg hører man hverandre
bedre og kan lettere berøre hverandre, fordi man sitter nærmere hverandre. Så all denne
opposisjonen er kanskje litt mye på autopilot og ikke så gjennomtenkt? Tar
vinkeloppstilling mer plass? Marginalt, ja. Men se på bildet
nedenfor. Arealet er det samme i de tre eksemplene. I løsning 1 sitter alle i
opposisjon, og 6 plasser (i rødt) er mot vegg. I løsning 2 sitter også alle i
opposisjon, men nå er bare tre plasser mot vegg. I løsning 3 sitter bare to
par i opposisjon, og bare én plass er mot vegg. Var jeg restauratør, er jeg ikke i tvil om
hvilken løsning jeg ville velge. Og som gjest velger jeg et av de gule
bordene. Bordoppstillingen
på en restaurant kan man som regel ikke gjøre noe særlig med. Men man behøver
ikke alltid å godta stoloppstillingen man blir tilbudt. Om jeg skulle gå ut
med kona en kveld, og ble vist inn i rom 1 ovenfor, ville jeg be om ett av de
to nederste bordene og be om å få flyttet rød stol til kortsida på nedsida. |