| Playa Pozuelo, Taramay – vårt spanske
  paradis I 2009, da euroen var svært billig, kjøpte vi en leilighet i
  blokka ‘Viña del Mar’ rett på den intime sandstranda ‘Playa
  Pozuelo’ i bydelen Taramay
  40 minutter å gå (ti minutter å sykle) langs sjøen østover fra Almuñécar sentrum, med stue, kjøkkenbenk, bad, stor
  sovealkove med fire køyesenger, soverom med dobbelseng,
  svær terrasse med sol hele dagen, to restauranter mot sjøen, lagringsplasser
  for sykler, kajakk og strandmøbler, og grønn park, åser, småstrender og
  kyststi bortenfor. 
 Det var meningen å selge den første
  leiligheten, men markedet var lenge dårlig, og det ble til at vi
  beholdt begge bl.a. i lys av økende interesse for Almuñécar
  blant barna. Men nå er det det nummer to vi som familie bor i. Nummer 1 er
  blitt gjeste- og utleiested, men mest garderobe og lunsjsted for oss selv når
  vi bruker fasilitetene på Las Gondolas (‘countrycluben’
  vår).  Nedenfor er bilder med forklaring og til slutt en
  lovprisningssang. 
 Vi er på strand
  nummer to fra venstre på kartet over, i ‘Edificio
  Viña del Mar’ - den hvite bygningen på bildet nedenfor: 
 
 Langs den vesle
  blindveien inn til bygningen ligger en park med idrettsplass og kafé: 
 Inngangspartiet
  til ‘Viña del Mar’ har en fin bar/restaurant med samme navn: 
 Leiligheten har
  adkomst via en svalgang på baksiden med morgensol og med kveldssol om
  sommeren. 
 På stranda er det
  en klynge med eukalyptus som kan være god å ha på varme dager: 
 
 Fra dette
  skyggestedet kan du enten skue til høyre utover folket …. 
 …. eller til
  venstre utover havet … 
 … og kanskje møte
  et uvanlig syn:   Da kan det kanskje
  passe å trekke seg tilbake noen meter til en kald en på restaurant nummer to
  – La Boníta: 
 
 
 … hvis ikke du
  legger avgjørende vekt på størrelsen av tapitaen
  som følger gratis med hver drink. Der er Viña del Mar vinneren, som kule
  kelner Alfrédo her viser … 
 Over: Uvanlig stor
  tapita, må innrømmes. 😊 
 … mens innehaver
  Andrés regjerer rolig i hjørnet sitt: 
 25 år er gått
  siden jeg kom her første gang og traff ham som kelner. * I den andre enden
  av stranda ligger det også en restaurant: 
 Nabostrendene er
  ikke mindre fine. Bak tårnet på bildet over ligger Playa
  del Tesorillo: 
  Og nedenfor er Playa
  Galéra på østsida – med strandbar, firestjerners
  hotell på høyden bakenfor med svært, flott svømmebasseng hvis overflate synes
  å gli sømløst over i havet (ingen spør hvis du går inn på hotellet), og med
  kyststi videre til neste strand (Playa de Cábria) med to restauranter, og en halvveis
  naturiststrand deretter, med sti opp til vei og retur. 
 * På kvelden kan
  gudstjenester forekomme … 
 Nedenfor er et
  overblikk fra østsida. Det nevnte hotellbassenget sees litt over midten av
  bildet, og vi er to strender bakenfor (umiddelbart til venstre på bildet). 
 * Sangen nedenfor
  er skrevet i 2010 på Playa Pozuelo. In the early morning sun (or where to find me in years to come) In the early morning rain with a soft tune from my mouth we went out to catch a plane that would take us way down South. Almuñécar lies in Spain, on a beach we’ve bought a flat. Time and time and time again that’s where you will find me at. In the early morning sun with a coffee in my hand getting ready for a run barefoot in the blackish sand. Waves are rolling to the shore, eucalyptus ‘round me stand. Can an old man wish for more? I have found my final land. Hedda, Halvor slowly wake, on the terrace rub their eyes, hear the waves that softly break, see the beach that sheltered lies. Down they run into the sea one to swim and one to play. In deck chairs Cathrine and me: Just another perfect day. In the dark night velvet air stars are lit and so am I at the ground floor cafe where smiles and music float us by. With some tapas, beer and wine and cigar I’m mighty fine. Peacefully we then ascend and the day comes to an end. Almuñécar, Spain way down, Pozuelo Beach, a flat, eucalyptus all around. That’s where you will find me at. |