Nora’s fødselsdag
Mel: Jeg veit ei lita jente.
(Skrevet litt etter 10. mai 1981, dagen da
det ble stevnekollisjon mellom Nora og Holmenkollstafetten. Sangen ble framført
av de stolte foreldrene i bryllupet noen måneder seinere.)
Jeg veit ei lita jente, jeg kjenner a’ så væl,
jeg bar ‘a jo så lenge under bringen,
med raude kinner,
øyne blå,
med vakre hender, føtter små,
jeg veit ei lita jente: Nord Rydningen.
Jeg veit ei lite jente, jeg kjenner ‘a så væl,
hun meldte seg en søndag i løvspretten,
på selveste den dagen som
han pappa gikk med planer om
å være med i Holmenkollstafetten.
Nå var det lurt å vente, det visste vi så væl,
ja vente med å reise på klinikken.
Så far han trakk i stafettdrakt
mens mor sto bøyd i veers makt,
folk trodde visst han lot henne i stikken.
Så var det at ei jente vi visste om så væl
aldeles ikke ville godta dette.
Da far sku’ løpt i Norabakken,
ble han iført fødselsfrakken
og en liten blågrønn badehette.
Vi veit ei lite jente, vi kjenner ‘a så væl,
som slik på far sin lett tok innersvingen.
I stedet for en stafettpinne
mottok han en liten kvinne
flott levert av mora i vekslingen.
Så dagen den ble Nora’s,
det veit vi nå så væl,
hun dominerte helt den der stafetten.
Hun løp sitt lag ti plasser opp,
godt gjort av en så liten kropp,
det feirer vi i dag her på banketten!
Pappa