Nora’s fødselsdag
Mel: Jeg veit ei
lita jente.
(Skrevet litt
etter 10. mai 1981, dagen da det ble stevnekollisjon mellom
Nora og
Holmenkollstafetten. Sangen ble framført av de stolte foreldrene i bryllupet
noen måneder seinere.)
Jeg veit ei lita
jente, jeg kjenner a’ så væl,
jeg
bar ‘a jo så lenge under bringen,
med raude kinner, øyne blå,
med
vakre hender, føtter små,
jeg veit ei lita
jente: Nord Rydningen.
Jeg veit ei lite
jente, jeg kjenner ‘a så væl,
hun
meldte seg en søndag i løvspretten,
på selveste den
dagen som
han
pappa gikk med planer om
å være med i
Holmenkollstafetten.
Nå var det lurt å
vente, det visste vi så væl,
ja
vente med å reise på klinikken.
Så far han trakk i
stafettdrakt
mens
mor sto bøyd i veers makt,
folk trodde visst
han lot henne i stikken.
Så var det at ei
jente vi visste om så væl
aldeles
ikke ville godta dette.
Da far sku’ løpt
i Norabakken,
ble
han iført fødselsfrakken
og en liten
blågrønn badehette.
Vi veit ei lite
jente, vi kjenner ‘a så væl,
som
slik på far sin lett tok innersvingen.
I stedet for en
stafettpinne
mottok
han en liten kvinne
flott levert av
mora i vekslingen.
Så dagen den
ble Nora’s, det veit vi nå så væl,
hun
dominerte helt den der stafetten.
Hun løp sitt lag
ti plasser opp,
godt
gjort av en så liten kropp,
det feirer vi i
dag her på banketten!
Pappa