|
Håpet om Hedvig En sang til skjønne fysioterapeuter og kiropraktorer og desslike.
Navnet kan erstattes. Melodi: Borgholmsvalsen, tradisjonell, ukjent kompositør, versjon av Calle Jularbo i 1916. Tekst: Erik Nord 1999/2025. Alt som år’ne går blir vi kleinere i kroppen vår. Om vi unngår
HIV, ryggen like fullt blir krum og stiv. Tankene da
går til den kjære terapeuten vår: Håpet om
Hedvig som elter og knar på vår kropp. Nå har skaden
skjedd: Det er brudden brusk i alle ledd. Ja, det er’ke fritt for at vi har fått totalartritt. Tankene da
flyr til et ganske lite eventyr: Håpet om
Hedvig som lirker så ømt i vår kropp. Årer fylt av
blod i dag kaller på vår tåreflod. Innsnevret og
små og med blåe, frosne knuter på. Tankene da
tar vei til en som varme hender har: Håpet om
Hedvig som stryker så sakte vår kropp. Muskler fylt
av strekk og menisker som er nesten vekk. Snart så må
vi tål- e å skifte ut vår hofteskål. Tankene da
frir til berøring som oss lindring gir: Håpet om
Hedvig som hvisker no’n ord til vår sjel. Under Hedvigs hånd
leges ligamenter og leddbånd. Nakken som
seg knøt ved kjærtegn ble straks myk og bløt. Tanken
presser på: Kan man kanskje en fast time få? Håpet om
Hedvig som pleier vår sjel og vår kropp. |