Andre minneord

 

Biografi

 

Til nettstedets forside

 

Minneord

for

Arvid Sten Johannessen 3.2.1947 - 6.2.2025

 

 

Arvid, min gode venn helt siden gymnasietida, gikk bort 6. februar 2025 etter noen års sykdom. Han hadde nettopp fylt 78. Nedenfor står han høy og lys bakerst til høyre for meg på trappa til Tønsberg høyere almenskole i 1966.

 

 

Arvid var gem og gøy å leke med, lett å bo i kollektiv med noen år på Blindern i 70-åra, og uvanlig snill. Jeg aner hvorfor, for jeg var mange ganger hjemme hos ham hos far Leif og mor Aslaug på Gårdbo utenfor Tønsberg. For en kjærlig, munter og ustressende tone i arbeiderklassehjemmet! For en varm beundring og begeistring for den nye generasjonen av beleste barn. Leif og Aslaug er modeller for foreldrene til Gard i romanen ‘Gards vev’ som jeg utga i høst. I boka er også hybelen og vertskapet til Gards venn Oddvar beskrevet. De var Arvids på slutten av sekstitallet.

 

 

5. mars 1973: Det første kollektivet i Moltke Moes vei 16 (nå nummer 14) er dannet sammen med søskenparet Eva og Tore Holm.

 

 

 

I en seinere utgave av kollektivet fikk Arvid datteren Johanne (1974) med Inger Marie.

 

Seinere kom også Ola-Magnus, her på sommerferie med Harald Klæboe med familie og meg og mine i Danmark i 1984.

 

 

Inger Marie omkom i en trafikkulykke i 1992. Seinere fant Arvid sin kjære Anne, som fulgte ham omsorgsfullt til det siste. Kona mi Cathrine tok dette bildet av dem en gang i havna i Arendal:

 

 

Arvid hadde det med å bli med på alt som var gøy:

 

 

Tørrtrening under sommerferie i 1984 i Rødbye sør for København.

 

Laksefiske i Namsen ved Grong omkring 1995 med Steinar Winther Christensen og (gjest/tilskuer) Petter Holmesland.

 

 

I siste halvdel av nitti-årene var Arvid og jeg begge enslige og på leting etter kjærligheten. Det ble mange gode kompissamvær. Det var med Arvid – i leiligheten min på Damplassen i Ullevål Hageby – at jeg så Vebjørn Rodahl bli olympisk mester på 800 meter og Ole Gunnar Solskjær skåre vinnermålet i det 93. minutt mot Bayern München i mesterligafinalen.

 

Arvid var glad i bridge. Her har han besøk av Tore Holm og Pål Holte (og meg) i Skjærgårdsveien i 2017:

 

 

Og her er han med til Spania:

 

 

November 2018: Guttetur til leiligheten vår i Almuñecar, Spania. Arvid med Christian Stensholt og Haakon Skaug.

 

Landing etter å ha gått til nabobyen La Herradura.

 

 

Arvid med fiskekompisene Kristian Andenæs, Steinar Winther Christensen og Bernt Heger ved Syltefjordelva (i Båtsfjord kommune i Finnmark) i 2020.

 

*

 

Arvid fikk de første tegnene på Alzheimer ett års tid seinere. Bildet nedenfor er fra siste gang jeg besøkte Arvid på sykehjem i Grimstad (sommeren 2024). Det var ikke lett å forstå hva han sa, og jeg er ikke 100 prosent sikker på at han visste hvem jeg var, men han var i godt humør og ivrig etter å vise meg hvor det var fint å gå.

 

Mine tanker går til Anne, Johanne og Ola-Magnus. Fred over Arvids minne. Kanskje vi kan synge sangen fra 60-årsdagen i minnestunden, lett omskrevet nedenfor til farvelsang.

 

 

Arvidmannen

Mel: Arbeidsmannen. Tekst opprinnelig til Arvids 60-årsdag, her justert til minnesang.

 

Originalen begynner slik:

 

Hvem skaffer gull i dagen?

Hvem dyrker korn og vin?

Hvem vever duk av silken

som gjør den rike fin?

Hvem skaffer slottets herre brød,

men lever selv i bitter nød?

:/: Jo, det er arbeidsmannen

av proletariat. :/:

 

Så til Arvid:

 

Hvem samler oss på denne dag,

hvem er det nå som får

vår tristhet, men samtidig all

takknemligheten vår?

Hvem startet livet ganske sped,

men så to meter nesten ble?

:/: Jo, det var Arvidmannen

av proletariat. :/:

 

På Gårdbo Arvids vogge sto,

i Tønsbergs utekant

hvor Leif og Aslaug slo seg ned

og kjærligheten fant.

Fra Saba og tapetfabrikk

de bar kultur som Arvid fikk

:/: med morsmelk, Arvidmannen

av proletariat.:/:

 

Hvem dro til Oslo som student,

og først som realist,

men endte med historie

som hovedfag til sist?

Hvem arbeidsløses tunge strev

i tretti-åra varmt beskrev?

:/: Jo, det var Arvidmannen av

proletariat. :/:

 

Hvem satt ikke på hybelen

og leste langt på kveld,

men gikk på Malla og Klubbsju

for øl og jazz og sprell?

Hvem siden skaffet seg en viv

og sørget for to nye liv?

:/: Jo, det var Arvidhannen

av proletariat. :/:

 

Hvem ekte sekstiåtter var

og villig fulgte med

da borgerskapets beste barn

gardister, røde, ble?

Dog han nødvendig fant det ei

å proletarisere seg,

:/: for han var Arvidmannen

av proletariat! :/:

 

Hvem flyttet så til Nord-Norge,

rett ved en lakseelv,

og meget snart seg lærte der

å kaste flue selv?

Hvem siden alltid sto parat

til laksetur med advokat?

:/: Jo, det var Arvidmannen

av proletariat. :/:

 

Hvem siden ble til næringsmann

i Grimstads lille by,

langt vekk fra fordums røde front

og revolusjonsgny?

Hvem samlet ikke mer på Val,

men kjærest fikk i Arendal?

:/: Jo, det var Arvidmannen

av proletariat. :/:

 

Men hvem var like fullt den samme

som han alltid var?

Hvem drevet ble av trygghet som

han fikk av mor og far?

Hvem våget helt å vær’ seg selv

og alltid ønsket andre vel?

:/: Jo, det var Arvidmannen

av proletariat. :/:

 

Tilføyelse 14. februar: Det var helt fullt i Grimstad kapell, fine taler fra gamle venner ved Christian Stensholt og Steinar Winther Christensen, og sangen ble sunget under minnestunden på Grimstad vertshus.