Minneord for Arvid Sten
Johannessen 3.2.1947 - 6.2.2025 Arvid, min gode
venn helt siden gymnasietida, gikk bort 6. februar 2025 etter noen års
sykdom. Han hadde nettopp fylt 78. Nedenfor står han høy og lys bakerst til
høyre for meg på trappa til Tønsberg høyere almenskole
i 1966. Arvid var gem og
gøy å leke med, lett å bo i kollektiv med noen år på Blindern i 70-åra, og
uvanlig snill. Jeg aner hvorfor, for jeg var mange ganger hjemme hos ham hos
far Leif og mor Aslaug på Gårdbo utenfor Tønsberg.
For en kjærlig, munter og ustressende tone i arbeiderklassehjemmet! For en
varm beundring og begeistring for den nye generasjonen av beleste barn. Leif
og Aslaug er modeller for foreldrene til Gard i romanen ‘Gards vev’ som jeg
utga i høst. I boka er også hybelen og vertskapet til Gards venn Oddvar
beskrevet. De var Arvids på slutten av sekstitallet.
Inger Marie omkom
i en trafikkulykke i 1992. Seinere fant Arvid sin kjære Anne, som fulgte ham
omsorgsfullt til det siste. Kona mi Cathrine tok dette bildet av dem en gang
i havna i Arendal: Arvid hadde det
med å bli med på alt som var gøy:
I siste halvdel av
nitti-årene var Arvid og jeg begge enslige og på leting etter kjærligheten.
Det ble mange gode kompissamvær. Det var med Arvid – i leiligheten min på Damplassen i Ullevål Hageby – at jeg så Vebjørn Rodahl
bli olympisk mester på 800 meter og Ole Gunnar Solskjær skåre vinnermålet i
det 93. minutt mot Bayern München i mesterligafinalen. Arvid var glad i
bridge. Her har han besøk av Tore Holm og Pål Holte (og meg) i
Skjærgårdsveien i 2017: Og her er han med
til Spania:
Arvid med
fiskekompisene Kristian Andenæs, Steinar Winther Christensen og Bernt Heger
ved Syltefjordelva (i Båtsfjord kommune i Finnmark) i 2020. * Arvid fikk de
første tegnene på Alzheimer ett års tid seinere. Bildet nedenfor er fra siste
gang jeg besøkte Arvid på sykehjem i Grimstad (sommeren 2024). Det var ikke
lett å forstå hva han sa, og jeg er ikke 100 prosent sikker på at han visste
hvem jeg var, men han var i godt humør og ivrig etter å vise meg hvor det var
fint å gå. Mine tanker går til
Anne, Johanne og Ola-Magnus. Fred over Arvids minne. Kanskje vi kan synge
sangen fra 60-årsdagen i minnestunden, lett omskrevet nedenfor til
farvelsang. Arvidmannen Mel:
Arbeidsmannen. Tekst opprinnelig til Arvids 60-årsdag, her justert til
minnesang. Originalen
begynner slik: Hvem skaffer gull
i dagen? Hvem dyrker korn
og vin? Hvem vever duk av
silken som gjør den rike
fin? Hvem skaffer
slottets herre brød, men lever selv i
bitter nød? :/: Jo, det er
arbeidsmannen av proletariat.
:/: Så til Arvid: Hvem samler oss på
denne dag, hvem er det nå som
får vår tristhet, men
samtidig all takknemligheten
vår? Hvem startet livet
ganske sped, men så to meter
nesten ble? :/: Jo, det var Arvidmannen av proletariat.
:/: På Gårdbo Arvids vogge sto,
i Tønsbergs utekant hvor Leif og
Aslaug slo seg ned og kjærligheten
fant. Fra Saba og
tapetfabrikk de bar kultur som
Arvid fikk :/: med morsmelk, Arvidmannen av proletariat.:/: Hvem dro til Oslo
som student, og først som
realist, men endte med
historie som hovedfag til
sist? Hvem arbeidsløses
tunge strev i tretti-åra varmt
beskrev? :/: Jo, det var Arvidmannen av proletariat. :/: Hvem satt ikke på
hybelen og leste langt på
kveld, men gikk på Malla og Klubbsju for øl og jazz og sprell? Hvem siden skaffet
seg en viv og sørget for to
nye liv? :/: Jo, det var Arvidhannen av proletariat.
:/: Hvem ekte sekstiåtter var og villig fulgte
med da borgerskapets
beste barn gardister, røde,
ble? Dog han nødvendig
fant det ei å proletarisere
seg, :/: for han var Arvidmannen av proletariat!
:/: Hvem flyttet så
til Nord-Norge, rett ved en
lakseelv, og meget snart seg
lærte der å kaste flue selv? Hvem siden alltid
sto parat til laksetur med
advokat? :/: Jo, det var Arvidmannen av proletariat.
:/: Hvem siden ble til
næringsmann i Grimstads lille
by, langt vekk fra
fordums røde front og revolusjonsgny? Hvem samlet ikke
mer på Val, men kjærest fikk i
Arendal? :/: Jo, det var Arvidmannen av proletariat.
:/: Men hvem var like
fullt den samme som han alltid
var? Hvem drevet ble av
trygghet som han fikk av mor og
far? Hvem våget helt å
vær’ seg selv og alltid ønsket
andre vel? :/: Jo, det var Arvidmannen av proletariat.
:/: Tilføyelse 14. februar: Det var helt fullt i Grimstad kapell, fine
taler fra gamle venner ved Christian Stensholt og
Steinar Winther Christensen, og sangen ble sunget under minnestunden på
Grimstad vertshus. |