SEINESTE GUTTER PÅ STADION 1
Mel: Stilleste gutt på sovesal 1
Husker du den gangen da vi starta Minneløpet,
dro Bob og Emil fram fra glemslens dal?
For å være med – ja det kan vi vel nå røpe,
man måtte være splitter pine gal.
For ikke var det bare Bob og Emil som vi mintes.
Nei, Lee og Roger, Herb og Wilma med.
% Og alt mens vi dem feira vi fornuften vår beseira,
den ligger død på Bisselet et sted. %
Husker du den gangen da vi unge var og spreke,
da 100-meteren gikk på ned mot 12?
Da ingen av oss enda hadde lært å ordentlig leke,
og vinne, det var alle guttas mål?
Da åtte mann lå sammen tett i femtenhundrefeltet,
og nerver foran spurten var i spenn.
% Nå vet vi ikke lenger hvem som drar og hvem som henger
for noen har en runde til igjen. %
Husker du de store som støtt gjorde rene borde,
som både kort og langt kom først til mål?
Iens Ludvig og han Arne, det var ikke snaue kar’ne,
og ett år var han helt umulig, Njål.
Ja, Trond han har på samme måte gjordt oss helt til skamme:
Samla Bob og Emil i en kropp.
% Det kunne ikke vare, nå er de største bare
skada eller har for lengst lagt opp. %
Husker du den gangen da vi løp på fire-tredve,
på tjueseks og kanskje på tolv-ni?
På femtisju og søtten-førr og syvogtredve-tjue,
og åttehundre ned imot to-ti?
Nå er det nye tider, vi spør oss mens vi lider
om grunnen til de jævlig høye tall.
% Men kan vi undres over at det hurtig går nedover
med brosteiner som kommer i fritt fall? %
Erik Nord