Til åpningssiden: https://www.eriknord.no

Dagfinn Høybråtens triksing med ord og tall, opportune utelatelser og misvisende sammenlikning

Ot.prp. nr 23 (2002-2003) om røykfrie serveringssteder har et kapittel om hvordan gjeldende forskrifter om røykfrie soner virker i praksis. Kapitlet bygger på en rapport fra tre meningsmålinger utarbeidet av firmaet Knoff for Statens tobakksskaderåd i november 1999 (Røyking ved servering: Evaluering i sammendrag.) Kapitlet gir et fordreid bilde av rapportens konklusjoner.

1. Triksing med ord og opportun utelatelse.

Første konklusjon i rapporten er følgende: ’I spisesteder følges reglene stort sett bra. Den røykfrie sonen er nok mange steder noe for liten, men den er som regel mer enn stor nok til å dekke etterspørselen, og dermed oppfylles i og for seg forskriftens intensjon om et tilbud til dem som vil unngå passiv røyking. I drikke- og dansesteder forekommer derimot forskriftsbrudd ofte.’ (s. 27).

I proposisjonen er dette gjengitt slik: ’ På spisesteder følges reglene bedre enn på drikke- og dansesteder. På de sistnevnte forekommer det ofte forskriftsbrudd.’ (s. 15). På side 22 er fordreiningen enda større: ’Erfaringer, blant annet fra evalueringsrapporter, viser at soneinndelinger i liten grad fungerer i praksis, spesielt gjelder dette drikke- og dansesteder der publikum beveger seg rundt i lokalet.’

Kommentar: Den positive konklusjonen for spisesteder er blitt vesentlig dempet.

2. Opportun utelatelse.

Det heter i rapporten at ’de sanksjonsmidler som finnes i dag, er ganske effektive når de tas i bruk.’ (s. 27). Dette er utelatt i proposisjonen.

3. Opportun utelatelse.

Det heter i rapporten at ’de fleste mener at dagens regler om 50 % røykfrie bord og seter er passe, men kan godt tenke seg skjerpelser i retning av påbud om faste skilt eller skillevegger mellom røykfri sone og røykesone’ (s. 27). Dette er utelatt i proposisjonen.

4. Triksing med tall.

Et utvalg av befolkningen var bedt om å ta stilling til utsagnet ’Det bør være totalt røykeforbud på restauranter og andre spisesteder’. 15 % var ’helt enig’, 15 % ’delvis enig’, 15 % ’delvis uenig’ og 50 % helt uenig. Det ble i rapporten konkludert at to tredjedeler av befolkningen var motstandere av forbud (s. 25). I proposisjonen gjengis dette slik: ’30 prosent av befolkningen støtter totalforbud på spisesteder’.

Kommentar: Man kan ikke ut fra opplysningen i proposisjonen vite hvor mange som

var motstandere. Man kjenner jo ikke vet-ikke andelen. Det er dessuten litt uklart om

’delvis enighet’ i totalforbud egentlig kan tolkes som støtte til totalt forbud. Språklig er

det litt rart.

Misvisende sammenlikning

På TV har helseministeren minst to ganger begrunnet røykelovforslaget med at ’det er flere som dør av passiv røyking enn i trafikkulykker’. Dette er muligens sant for passiv røyking generelt (det vitenskapelige grunnlaget er noe usikkert), og dét problemet skal ikke bagatelliseres. Men passiv røyking på serveringssteder, som røykelovforslaget gjelder, står for bare en liten brøkdel av dette. Slik uttalelsen er blitt framsatt, er det lett å oppfatte den som en angivelse av problemets omfang på serveringssteder. Men tallet for dette ville ikke på noen måte ha hatt den samme slagkraft, og det er formodentlig grunnen til at helseministeren velger å snakke om noe annet.