Til åpningssiden: https://www.eriknord.no

Helseministeren villeder Stortinget i røykesaken (Aftenposten 27.12.02)

av

Erik Nord, forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for epidemiologi.

Det er behov for å begrense både aktiv og passiv røyking. Men helseministeren villeder Stortinget med sin proposisjon om forbud mot røyking på serveringssteder.

Det er ulike syn blant fagfolk på evidensen om passiv røyking. Proposisjonen bruker en rapport laget av to utrettelige bekjempere av all røyking. Andre fagfolk ville trolig ha oppsummert data om risiko annerledes. Proposisjonen opplyser ikke noe om dette. Stortinget må få en ny vurdering ved uavhengige forskere.

Vurderingen av hva som er ’uakseptabel risiko’ er påfallende. Et eksempel: Anta at en servitør i 45 år arbeider i luft som i gjennomsnitt inneholder 5 mikrogram nikotin per kubikkmeter. Dette er et realistisk scenario for servitører hvis det ble innført bedre vern enn i dag og bøtene for overtredelser ble hevet. Fem mikrogram/m3 gir svært lite ubehag. De to rapportforfatterne og helseministeren mener et slikt scenario er helseskadelig og uakseptabelt. Men proposisjonens egne data (som kan være feil) kan omregnes til at 5 mikrogram/m3 i 45 år på heltid øker risikoen for å dø av hjerteinfarkt eller lungekreft i 70-årsalderen fra ca. 22 til 22,5 prosent. Å legge vekt på dette smaker av tøvete helsehysteri av amerikansk merke.

Lovforslaget er i all hovedsak begrunnet i arbeidsmiljøhensyn. Men det bygger på fire premisser som er fremmede for vår arbeidervernlovgivning.

Etter arbeidsmiljøloven skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig. I røykelovforslaget er dette blitt til at serveringslokaler skal være helt røykfrie. Men arbeidsmiljøloven krever ikke at arbeidstakere skal slippe enhver belastning. Noen arbeidstakere må leve med visse belastninger når det vil koste det øvrige samfunn svært mye å fjerne belastningene helt: Veiarbeidere puster inn noe eksos, mange industriarbeidere jobber i støy, dykkere lever med ulykkesrisiko osv. Tobakksrøyk er etter loven ikke i noen særstilling. Anerkjenner man først røykernes valg av behov og nytelse som legitime, er deres livsutfoldelse et ’praktisk’ hensyn i arbeidervern på samme måte som bilisme og produktivitetskrav er det. Det betyr at en beskjeden røykbelastning i prinsippet vil kunne anses som ’fullt forsvarlig’ etter arbeidsmiljøloven.

I følge helseministeren har ingen ennå kunnet gi noe argument for at servitører skal ha dårligere vern mot passiv røyking enn andre arbeidstakere. Også denne absolutte likhetstanken er fremmed for arbeidsmiljøloven. Det er mange eksempler på at noen arbeidstakere ikke får det samme vernet mot et problem som andre arbeidstakere får – fordi det ikke er praktisk mulig. Eksosbelastning av veiarbeidere er et slikt eksempel.

I proposisjonen påpekes det at tekniske alternativer til totalforbud vil favorisere større serveringssteder i forhold til små. Men det er en fremmed tanke i miljøarbeid at offentlige krav ikke skal kunne virke konkurransevridende. Krav og frister varierer nok noe, men de er like fullt tyngre for noen bedrifter enn for andre.

Røykeforbudet er ment å omfatte steder hvor bare eiere arbeider. Også dette er fremmed for arbeidsmiljøloven.

I korthet foregir helseministeren å drive vanlig arbeidervern, men setter i realiteten tobakksrøyk i en særstilling som arbeidsmiljøproblem.

Et totalforbud vil begrense personlig frihet i uvanlig grad og berøve en betydelig del av befolkningen mye hygge og velvære. For svake grupper vil det kunne gå utover den psykiske helsa. Mange uroer seg mer enn helseministeren over disse siden ved saken (de er helt unevnt i proposisjonen). Stortinget kan skaffe seg økt handlingsrom ved å be om en uhildet gjennomgang av proposisjonens risikovurderinger, skjære igjennom skadelig helsehysteri og holde i hevd arbeidsmiljølovens prinsipper om fleksibilitet og rimelige avveining mellom ulike hensyn. Det foreligger et bredt sett av virkningsfulle alternativer til totalforbud.

Dette er ikke Nasjonalt folkehelseinstitutts offisielle syn. Mer informasjon om feilaktige opplysninger i proposisjonen, og om muligheter for løsninger, finnes på www.eriknord.no/rykelov.