Til åpningssiden: https://www.eriknord.no

En mindre puritansk røykelov Aftenposten 8. februar 2003

av Erik Nord, dr.philos, Oslo

Det er forskjell på (1) å be om en utredning fra en allsidig ekspertgruppe og så utforme en politikk og (2) å be to eksperter om å lage en rapport til støtte for en bestemt politikk. Helse- og sosialdirektør Bjørn-Inge Larsen omgår dette enkle poenget i Aftenposten 27/1. Når det gjelder lave nivåer av røyk, som Larsens internasjonale kilder ikke dekker, har hans to norske eksperter ukritisk gjengitt vidløftige anslag fra to amerikanske forskere. I en debatt om hvorvidt fullstendig røykfrihet må kunne kreves, er dette alvorlig.

Skuffende er det også å se Arild Bjørndal, viden kjent som en forkjemper for rasjonalitet i helsepolitikken, lojalt følge Larsen. For meg er det en bekreftelse på at Bjørndals forskningsmiljø, som må kunne opptre kritisk og uavhengig, ikke bør være en enhet i Sosial- og helsedirektoratet.

Det er viktig å spare ansatte og gjester for røyk på serveringssteder og å begrense slike steder som røykearenaer for ungdom. Problemet er bare at Høybråtens lovforslag er kjemisk fritt for nestekjærlighet overfor røykere. Her er et vennligere alternativ: Fra 2004 skal serveringssteder være røykfrie, med to unntak. På små steder hvor 1-2 eiere selv står for serveringen, og hvor det er aldersgrense på 23 år, kan røyking tillates. Dette vil være en liten del av alle serveringssteder. I tillegg kan kommunale myndigheter tillate andre serveringssteder å ha små, selvbetjente røykesoner, med aldersgrense 23 år, hvis de først har dokumentert at røyken i ikke-røykesonen er under Nasjonalt folkehelseinstitutts anbefalte helsenorm på 1 mikrogram nikotin per kubikkmeter luft. Det bør da være kontroll 2-4 ganger årlig, som serveringsstedene selv betaler.

Verken hotell- og restaurantforbundet, ikke-røykende gjester, astmatikere eller ten-åringsforeldre ville vel lide noe nevneverdig tap ved en slik oppmykning av røykelovforslaget? Ville de ikke alle fortsatt oppleve et kjempeframskritt?

Når helseministeren ikke er interessert i å gi slike enkle konsesjoner til røykerne, er det formodentlig fordi røykelovforslaget har en videre hensikt, nemlig å indirekte tvinge folk til å slutte å røyke. Høybråten flagger rimeligvis ikke denne autoritære paternalismen. I stedet snakker han om arbeidervern. Man må håpe at Stortinget holder ulike agendaer fra hverandre, ser sakens mange hensyn og muligheter og ber ministeren lage en røykpakke som alle kan leve med.